Spørsmål og svar om klima- og skogprosjektet

Nedenfor finner du svar på ofte stilte spørsmål om det norske klima- og skogsatsingen. Gi oss gjerne tilbakemeldinger på spørsmål du savner svar på.

Nedenfor finner du svar på ofte stilte spørsmål om den norske klima- og skogsatsingen. Gi oss gjerne tilbakemeldinger på spørsmål du savner svar på.

 

RESULTATER

Hva er resultatene av regnskogsatsingen?

Med norsk og internasjonal støtte har Indonesia forpliktet seg til å redusere utslippene med 41 prosent, noe som tilsvarer ca.1,2 mrd tonn CO2 i året, eller ca. 20 ganger de årlige norske CO2-utslippene i dag.

Norge er den første og største bidragsyter til Amazonasfondet, der Brasil får betalt for reduserte klimagassutslipp fra avskoging. Nedgangen i avskoging i Brasil er antakelig det største enkeltstående klimatiltaket verden har sett. Brasil ligger an til å nå målsetningen om å redusere avskogingen i Amazonas med 80 prosent innen 2020.

Kongobassenget, verdens nest største regnskog og som Norge støtter bevaringen av, viser ny forskning at avskogingen har blitt redusert med en tredjedel siden år 2000.  Forskerne mener at én av årsakene til redusert avskoging er at stadig flere områder har blitt beskyttet som naturreservater.

I motsetning til Brasil og Indonesia, er avskogingen i Guyana svært lav, både historisk og i dag. Norge betaler for at Guyana skal fortsette å holde avskogingen på et svært lavt nivå.

Utover disse konkrete tiltakene, har Norges bidrag i andre land med regnskog og gjennom FNs klima- og skogprogram (UN Redd) bidratt til økt global oppmerksomhet på betydningen av å bevare regnskog. Norge har i klimaforhandlingene tatt en ledende rolle i å sørge for at klima- og skogtiltak skal involvere urfolk, respektere deres rettigheter, ivareta biologisk mangfold og bidra til å redusere fattigdom.

 

Hvor mye CO2 er redusert som følge av regnskogsatsingen?

Dette er svært vanskelig å fastsette. Det er mer korrekt å si at regnskogsatsingen bidrar til reduserte klimagassutslipp fra et land. Vi kan ikke vite nøyaktig hvilken påvirkning den norske satsingen har alene.

Det vi kan si med sikerhet er at regnskogbevaring er et av de raskeste, enkleste og mest kostnadseffektive klimatiltakene vi kan gjennomføre. Ved å redusere avskoging i utviklingsland, kan verden oppnå inntil 30 prosent av utslippskuttene som trengs innen 2020.

Brasil og Indonesia har stått for omtrent halvparten av utslippene fra avskoging. Derfor er de også blant Norges viktigste samarbeidspartnere i regnskogsatsingen. Brasil har siden 2004 redusert avskoging med nesten 80 prosent. Ifølge forskere fra  Union of Concerned Scientist tilsvarer dette utslipsskutt på om lag  870 millioner tonn CO2 årlig. Til sammenligning er Norges årlige utslipp omtrent 50 millioner tonn.

Når det gjelder Indonesia, er potensialet for utslippskutt også enormt. Indonesia er verdens tredje største utslippsland etter Kina og USA. Men gjennom norsk støtte har Indonesia en målsetning om å kutte utslippene med 1,2 milliard tonn årlig, eller ca. 20 ganger de årlige norske CO2-utslippene i dag. Hovedsaklig skal kuttene skje gjennom bevaring av skog og torvmyr.

 

UTBETALINGER

Hva er resultatbasert bistand?

Støtten til arbeid mot avskoging og skogforringelse er i hovedsak resultatbasert. Dette betyr at landene som Norge samarbeider med får etterskuddsbetaling for oppnådde resultater i form av reduserte klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse. Brasil har hittil fått utbetalt mest penger av Norge ettersom Brasil har oppnådd best resultater for redusert avskoging.

At støtten er resultatbasert innebærer blant annet at det raskest mulig må utvikles troverdige referansenivåer for fremtidige klimagassutslipp fra skogen, og at utbetalinger skal dimensjoneres i henhold til hvor mye lavere enn disse referansenivåene klimagassutslippene fra skog måles.

I en eventuell innledende kompetanse- og kapasitetsbyggingsfase skal mottakerlandene måles på fremdrift mot fastlagte milepæler. For samarbeidsland som ikke viser fremgang, vil støtten fryses til man ser fremgang, eller stanses.

 

Hvorfor betale for resultater?

Norge betaler ikke for løfter, men for oppnådde resultater (reduserte klimagassutslipp fra avskoging). Poenget med en slik ”belønningsordning” er å motivere land som Brasil til å redusere avskogingen. Det skal lønne seg økonomisk å redusere avskogingen, og skogland skal få en alternativ inntektskilde (som ikke medfører avskoging) til å bekjempe fattigdom og oppnå sosial og økonomisk utvikling.

På kort sikt er det i dag mest økonomisk lønnsomt for mange tropiske skogland å hugge skogen, selge tømmeret, og bruke arealet til andre formål som gir store og raske inntekter, som for eksempel kvegfarmer, soyaproduksjon og palmeoljeplantasjer. Dette til tross for de enorme negative konsekvensene avskogingen har.

Global avskoging utgjør en sjettedel av de totale klimagassutslippene. Avskoging endrer også det lokale klimaet, og bidrar til mer tørke og flere skogbranner. Avskoging reduserer jordas evne til å lagre vann, og bidrar dermed til erosjon, flom og jordskred som oftest rammer fattige mennesker i utviklingsland. Skogene har også stor betydning for at matproduksjon i utviklingsland skal være bærekraftig over tid, fordi de skaper nedbør og lagrer vann.

 

Hva er det Norge betaler for i Brasil?

Avskogingen i Brasil overvåkes av det brasilianske romforskningsinstituttet (INPE), og avskogingen beregnes i skogår. Skogåret i Brasil varer fra august til juli. Brasil får betaling fra Norge først etter at det er bevist at avskogingen i foregående skogår er redusert (sammenliknet med gjennomsnittlig avskoging i perioden 2001-2010). I 2013 betalte Norge altså Brasil for den reduserte avskogingen i skogåret 2012, da Brasil leverte et rekordresultat. Siden systematiske målinger begynte i 1988 har avskogingen i Brasils Amazonas aldri vært så lav. Avskogingen er redusert med nesten 80 prosent siden 2004.

 

Hvordan foregår utbetalingene til Brasil?

Norges betalinger til Brasil går til Amazonasfondet, som administreres av den brasilianske utviklingsbanken (BNDES). Etter at avskogingsresultatet for et skogår er klart, regnes det ut hvor mye den reduserte avskogingen betyr i reduserte klimagassutslipp. Deretter betaler Norge Brasil for deler av de reduserte klimagassutslippene.

Jo bedre resultater Brasil har levert, jo større blir utbetalingen fra Norge.  

Hvor mye penger er totalt utbetalt fra Norge siden 2008?

Siden 2008 er det totalt utbetalt 10,67 mrd kroner (per 31.12.2013)

 

BUDSJETT

Kan regjeringen gi en oversikt over hvor mye som totalt er bevilget til ulike regnskogprosjekt og hvor mye som er utbetalt til respektive prosjekter?              

Vi har oversikt over alle bevilgningene på nettsidene til klima- og skogprosjektet her

 

KORRUPSJON

Hvordan forsikrer man seg om at pengene går dit de skal?

Når det er store pengesummer involvert, vil det alltid være en risiko for korrupsjon, ikke minst når det er utviklingsland med svake institusjoner og systemer for kontroll og innsikt. Korrupsjon og mislighold er derfor en betydelig utfordring for mange landene vi jobber med. Dette er vi er svært bevisst på.

Vi samarbeider blant annet med forskere ved U4 Anti-Corruption Recource Center/CMI og andre institusjoner for at vi til enhver tid er oppdaterte – og bevisstgjorte – på hvordan eksperter og forskere mener man bør jobbe for å forhindre korrupsjon og sikre transparens om denne bistanden.

For å sikre oss mot at midlene misligholdes kanaliseres støtten til de fleste land gjennom FN, Verdensbanken eller gjennom Den afrikanske utviklingsbanken som alle driver tett oppfølging på landnivå. Deres systemer for å sikre at midler ikke misligholdes er anerkjent av Norge og andre givere blant OECD-landene.

 

MÅLING 

Hvordan måles avskoging?

Med avskogning menes fjerning av skog og endring av skogsområder til ikke-skog. Avskoging måles ved å sammenligne utbredelsen av skog til ulike tider, for eksempel to årsrapporter.

En oversikt over skogen kan utarbeides ved bruk av fjernmåling, som for eksempel foto fra satellitter og fly, og ved hjelp av feltarbeid på bakken, som for eksempel skogtaksering. Ved å sammenligne to ulike slike oversikter kan man måle hvor mye skog som har forsvunnet i tidsrommet mellom dem.

 

ADMINISTRASJON OG OPPBYGGING

Hvordan organiseres styringen av klima- og skogprosjektet?

Fra nyttår 2014 ble klima- og skogprosjektet samlet i Klima- og miljødepartementet. Dette inkluderer ansvaret for prosjektets strategi og porteføljeutvikling, den politiske behandlingen av prosjektet i Regjering og Stortinget, dialog med samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt, samt representasjon og kommunikasjon knyttet til prosjektet. Klima- og miljødepartementet har også ansvaret for de miljøpolitiske og miljøfaglige sidene ved prosjektet. Klima- og miljødepartementet har ansvaret for utbetalinger og har med støtte fra utestasjonene og Norad også ansvaret for de utenrikspolitiske, utviklingsmessige og forvaltningsmessige sidene ved prosjektet.

Tidligere var klima- og skogprosjektet også underlagt Utenriksdepartementet.

Alle større satsinger i regi av klima- og skogprosjektet er forankret gjennom regjerings behandling og legges fram for Stortinget.