Klage på vedtak om avslag etter kulturminnelovens § 8 første ledd for søknad om oppføring av kårbolig på Flatla søndre, gnr. 28, bnr. 2, Lunner kommune, Oppland

Miljøverndepartementet viser til Deres brev av 27.07.09 der De klager på Riksantikvarens vedtak av 16.06.09 om avslag etter kulturminnelovens (kml) § 8 første ledd på søknad om oppføring av kårbolig på gnr. 28 bnr. 2 i Lunner kommune. Saken ble oversendt departementet med Riksantikvarens brev av 28.09.09.

Etter en samlet vurdering av saken har departementet funnet å legge avgjørende vekt på at det omsøkte tiltaket er i konflikt med det registrerte kulturminne ID 77483, og ikke funnet tungtveiende grunner for å ta klagen til følge.

Riksantikvarens vedtak av 16.06.09 opprettholdes.

Bakgrunn for saken

Grunneier fremmet 16.12.08 søknad om tillatelse til inngrep i automatisk fredet kulturminne for oppføring av kårbolig på gnr. 28 bnr. 2 i Lunner kommune. Kårboligen er planlagt på en høyde som ligger vest for tunet på Flatla søndre.

Oppland fylkeskommune oversendte saken til Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum i brev av 05.03.09. Fylkeskommunen anbefaler at det ikke blir gitt dispensasjon etter kml. § 8, første ledd, og begrunner anbefalingen med at tiltaket vil være utilbørlig skjemmende for gravhaugen ID 77483, jf kml § 3. Kulturhistorisk museum anbefaler Riksantikvaren ikke å gi dispensasjon fra kml § 8, første ledd slik som vist i kartskisse oversendt fra fylkeskommunen av 04.03.09. Kulturhistorisk museum anbefaler at det utredes en plassering ytterligere mot nordvest under forutsetning at det unngås konflikt med automatisk fredete kulturminner.

Riksantikvaren har i sin behandling av saken ikke funnet tilstrekkelig tungtveiende grunner for å gi tillatelse til inngrep i sikringssonen til gravhaugen, ID 77483, og avslo søknad om dispensasjon fra kml § 8, første ledd i brev av 16.06.09.

Riksantikvaren opprettholdt sitt vedtak av 16.06.09. 
Klagen er sendt til behandling i Miljøverndepartementet i brev 28.09.09.

Miljøverndepartementet har gjennomført befaring i saken med partene og Oppland fylkeskommune til stede den 13.11.09.

Klagers anførsler i brev av 27.07.09

Miljøverndepartementet viser til følgende anførsler i klagen:

1. Det påstås at det var feil i de innsendte koordinatene for den omsøkte kårboligen, og at dette har påvirket utfallet av dispensasjonssøknaden. På befaringen med representanter fra Riksantikvaren, Oppland fylkeskommune og Kulturhistorisk museum ble det diskutert alternativ plassering av boligen som vil gi en avstand på 26 meter fra gravhaugen.
2. Feil i Riksantikvarens beskrivelse av gravhaugen. Klager anfører at toppen på haugen antagelig ble utplanert i forbindelse med planlagt flaggstang. 
3. Omsøkte tiltak kommer ikke i direkte konflikt med automatisk fredet kulturminne. Klager stiller seg undrende til kulturminnemyndighetens vurdering om at tiltaket vil forringe opplevelsen av og virke utilbørlig skjemmende på kulturminnet.
4. Funnpotensialet av automatisk fredete kulturminner i dyrket mark er svært lite, da det aktuelle arealet tidligere var berg i oppløsning i dagen, og at det er blitt tilkjørt jord til dette området.
5. En byggetomt mer enn 20 meter unna gravhaugen burde kunne bebygges med et hus som fra utsiden gir et kulturhistorisk inntrykk.

Riksantikvarens merknader i brev av 18.02.09

Ad 1. Oppland fylkeskommune fastslår i kommunikasjonen med klager at deres vurdering av tiltaket som utilbørlig skjemmende for kulturminnet er begrunnet i den korrekte plasseringen av nybygget. Riksantikvaren har også forholdt seg til denne plasseringen. At Kulturhistorisk museum har forholdt seg til den første foreslåtte plasseringen av huset, har ikke hatt innvirkning på Riksantikvarens avslag på dispensasjonssøknaden.

Ad 2. Riksantikvaren tar til etterretning at gravhaugen antagelig ble noe utplanert ved planlagt oppsetting av flaggstang i 1914, og ikke ved oppsetting av flaggstang slik det ble beskrevet i vedtaket av 16.06.09. 

Ad 3. I vurderingen av om det foreligger utilbørlig skjemming har spørsmålet om avstanden fra gravhaugens fot til hushjørnet er 21 eller 26 meter en underordnet betydning. Det er plassering av huset på toppen av høyden og den dominerende effekten huset vil få i forhold til gravhaugen som har vært det avgjørende.

Ad 4. Når det gjelder vurderingen av funn under markoverflaten, er erfaringen at det er stor sannsynlighet for andre automatisk fredete kulturminner i undergrunnen i nærheten av gravhauger. Ad 5. Riksantikvaren viser til tidligere avveiinger av klagers interesse i å få oppført bolighus på tomten i forhold til de berørte kulturminneinteressene. Riksantikvaren har diskutert alternative løsninger ved befaring på den aktuelle tomten 06.05.09, der hus nord på eiendommen er et alternativ der man unngår å bygge ned arealet nær gravhaugen. Gravhauger er en høyt prioritert kulturminnekategori, hvor det kreves at store samfunnsinteresser står på spill før dispensasjon innvilges. Til tross for tidligere inngrep i kulturminnet er den sentrale gravhaugen intakt, og gravens kunnskaps- og kildeverdi er bevart. Den samlede vurdering er at kulturminnets nasjonale verdi i dette tilfelle veier tyngre enn behovet for en ny kårbolig på areal oppgitt i søknadsprosessen. Bygge- og anleggsarbeid med boligoppføring så nære en gravhaug innebærer aktiviteter som erfaringsmessig gir økt slitasje og fare for skade. En tillatelse vil ikke være i samsvar med den gjeldende dispensasjonspraksis som føres når det gjelder gravhauger.  

Departementets merknader

Automatisk fredete kulturminner er i kraft av sin alder og informasjonsverdi de viktigste kildene til vårt lands tidligste historie. Uten særskilt tillatelse er det ikke adgang til å sette i gang tiltak som vil kunne virke inn på automatisk fredete kulturminner jf. kml. §§ 3 og 8. De automatisk fredete kulturminnenes vitenskapelige og miljømessige verdier er til en viss grad knyttet til det stedet de ligger. Det er derfor en målsetting å bevare flest mulig av disse kulturminnene intakt i sine naturlige omgivelser. Dette innebærer at tiltakshaver/utbygger bør søke å planlegge nybygg og anlegg slik at de i størst mulig grad unngår å berøre kjente arkeologiske kulturminner. Etter kml. § 3 er det i utgangspunktet forbudt å: ”sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje”.

Riksantikvaren er gjennom Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven gitt myndighet etter kml § 8, første ledd til å avgjøre om et tiltak kan gjennomføres og eventuelt fastsette vilkår for tillatelsen. Tilsvarende gjelder etter kml
§ 8, tredje ledd for bygg, anlegg mv oppført eller påbegynt i strid med bestemmelsene i § 8.

Departementet oppfatter at de sentrale anførsler i klagen omhandler det som ovenfor inngår i punktene 3 og 5. De dreier seg om tiltaket kan defineres som ”utilbørlig skjemmende” og hvilke endringer som kan tillates i omgivelsene til kulturminner.  Når det gjelder punktene anførslene som er oppført som nr. 1, 2 og 4 viser departementet til Riksantikvarens vurderinger og har ingen bemerkninger til dette. Ønsket plassering av kårboligen kom klart frem på befaringen 13.11.09.

Når det gjelder vurderinger i hvilken grad tiltaket vil skjemme kulturminnet og om tiltaket vil være strid med kml. § 3 har departementet følgende merknader:
Det legges i dag stor vekt på bevaring av kulturminner i et tilnærmet uberørt og sammenhengende miljø.  Miljøverndepartementet registrerer at klager ønsker å oppføre et bygg som tilpasser seg det eksisterende landskapet og kulturmiljøet. I dette tilfellet innebærer imidlertid oppføring av ny bolig på den tiltenkte tomten en ny bruk og plassering av en bygning som vil sterkt påvirke en gravhaug fra jernalder, hvor bl.a. plassering i terrenget, utsyn og åpenhet er viktige elementer for å kunne oppleve denne i dag. Opplysninger om flere gravhauger indikerer at det har vært et gravfelt på åsryggen. Departementets vurdering er at tiltaket vil innebære et inngrep i omgivelsene til gjenværende gravhaug som det knytter seg store kulturhistoriske verdier til.

Avstand fra kulturminnet er et av flere kriterier som vurderes i forhold til om tiltaket vil være i strid med kml. § 3. Husets plassering og dets størrelse og plassering må vurderes i forhold til hvordan kulturminnet og omgivelsene til dette vil tåle et slikt tiltak uten å miste vesentlig verdi. Departementet oppfatter at gravhaugens frittliggende plassering er et viktig element i vurderingen av det omsøkte tiltakets konsekvenser for kulturminnet. Oppføring av bolig vil etter departementets vurdering påvirke gravhaugen på en måte som innebærer fare for skade på automatisk fredet kulturminne, samt innebære utilbørlig skjemming av kulturminnet. Det vil vesentlig redusere opplevelsen av de kulturhistoriske verdiene som er knyttet til dette kulturminnet.

Det vises forøvrig til Riksantikvarens vurderinger i vedtaket av 16.06.09 og i oversendelsen av klagen, når det gjelder avveiing mellom klagers interesse i å få oppført kårbolig på tomten i forhold til de berørte kulturminneinteressene. Departementet slutter seg til disse vurderingene, og påpeker at plassering av kårboligen i det aktuelle området vil være i strid med kulturminnelovens § 3. Det legges vekt på at hensynet til kulturminnets verdier må veie tyngre enn etablering av ny kårbolig på gården. 

Konklusjon

Miljøverndepartementet har på bakgrunn av en helhetsvurdering av saken lagt vekt på at det omsøkte tiltaket vil være i konflikt med automatisk fredet kulturminne ID 77483, og har ikke funnet grunnlag for å omgjøre Riksantikvarens vedtak.

Klagen tas ikke til følge.

Med hilsen

Elisabeth Platou (e.f.)
Avdelingsdirektør

 Ole Christian Tollersrud
 Seniorrådgiver

Kopi:
Riksantikvaren
Kulturhistorisk museum
Lunner kommune