Klage på avslag på omsøkt løsning for adkomst for bevegelseshemmede til Kodal kirke, Andebu kommune - Riksantikvarens vedtak etter kulturminnelovens § 8 første ledd

Miljøverndepartementet viser til Deres brev datert 8.9.2012 med klage på Riksantikvarens vedtak av 14.8.2012.

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en helhetsvurdering funnet grunn til å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 14.8.12.

Gjennomføring av tiltaket må skje på de vilkår Riksantikvaren setter for sikring av arkeologiske verdier i tiltaksområdet. 

Klagen tas til følge.

Merknad: En tidligere versjon av dette brevet, datert 18.1.2013, ble ved en feiltagelse sendt elektronisk til Riksantikvaren, med kopi til Tunsberg bispedømmekontor. Brevet inneholder et enkeltvedtak og skal derfor ha håndskrevet signatur. Riksantikvaren skulle også stå som kopimottaker av brevet, og ikke som hovedmottaker. Departementet ber derfor Riksantikvaren og Tunsberg bispedømmekontor om å se bort fra først mottatte brev. 

Sakens bakgrunn

Riksantikvaren og Andebu kirkelig fellesråd har i lengre tid diskutert ulike løsninger, både bruk av løftebrett og rampe, for adkomst for bevegelseshemmede til Kodal kirke. Dialogen er ført ved befaringer og gjennom korrespondanse, hvor Riksantikvaren ved flere anledninger har bedt fellesrådet om å utrede konkrete løsninger, sist i brev datert 9.9 2011. Riksantikvaren er, i likhet med Miljøverndepartementet, kun forelagt én utredning, og da den omsøkte løsningen med løftebrett, jf. søknad datert 28.6.2011.

Den ønskete løsningen omfatter et repos i betong, plassert i hjørnet mellom kirkeskip og våpenhus, på nordsiden av våpenhuset. Her monteres et elektrisk løftebrett av typen Thyssen Mini 1000. Løsningen innebærer at det graves ut et areal på ca 4 x 2,5 meter, med en dybde på 50 – 60 cm, inn mot våpenhuset.

Riksantikvaren er av den oppfatning at denne løsningen vil bli et større og mer omfattende tiltak enn forventet, jf brev datert 19.7.2011 og brev av 9. 9. 2011. I sistnevnte brev ber Riksantikvaren fellesrådet om å vurdere en løsning med et noe mindre løftebrett av typen Thyssen Mini 500. Dette løftebrettet kan ikke løfte høyere enn 500 mm, i motsetning til Thyssen Mini 1000, som kan brukes til løfteavstander opp til 1000 mm. Løsningen vil derfor kreve at terrenget heves med ca. 15-20 cm. Riksantikvaren mener at denne løsningen vil oppleves som mindre dominerende.

Andebu kirkelig fellesråd svarer i brev datert 24. 2. 2012 at saken er diskutert i Kodal menighetsråd og i fellesrådet. Ingen av rådene ønsker å løfte terrenget ytterligere foran inngangspartiet til kirken, slik Riksantikvaren foreslår. De mener det blant annet vil kunne føre til at steinmuren ut mot gravfeltet i vest må forhøyes, eller at området foran kirken vil bli for mye hellende mot vest, dersom steinmuren ikke løftes. Det bes om at det omsøkte tiltaket godkjennes.

14. 8. 2012 fattet Riksantikvaren vedtak om å avslå fellesrådets søknad av 28.6.2011. Riksantikvaren vurderer tiltaket som et større inngrep enn den løsningen direktoratet selv har anbefalt, og legger til at hensynet til kirken og kirkegården som kulturminne må tillegges avgjørende vekt når begge alternativer gir en likeverdig løsning for adkomst for bevegelseshemmede.

Andebu kirkelig fellesråd har påklaget Riksantikvarens vedtak i brev datert 8.9.2012. Riksantikvaren har vurdert klagen og opprettholder sitt vedtak av 14.8.2012. Klagen er derfor sendt Miljøverndepartementet for behandling i brev datert 26.10.2012. Klager har ikke kommentert Riksantikvarens oversendelsesbrev.

Departementet var på befaring på stedet den 6.12.2012 sammen med Andebu kirkelig fellesråd, Tunsberg bispedømmekontor og Riksantikvaren.

Klagers anførsler, jf. klage på vedtak datert 8.9. 2012

Andebu kirkelig fellesråd (klager) viser til at Riksantikvaren etter befaring i februar 2009 uttalte seg positivt til en løsning med løftebrett, plassert på nordsiden av våpenhuset, og stiller seg derfor undrende til avslaget, jf. brev av 6.2.2009.

Fellesrådet opplyser at terrenget tidligere er løftet ca. 20 cm, og at det samtidig ble bygget en ca 60-70 cm høy steinmur, for å skape en mer horisontal plass i området foran inngangspartiet til kirken. Det gjentas at det ikke er ønskelig å fylle på ytterligere med masser, og det legges til at en heving av steinmuren vil kreve at den sikres med et rekkverk.

Riksantikvarens anførsler, jf oversendelsesbrev datert 26.10.2012

Riksantikvarens viser til at uttalelsen fra 2009 ble gjort med utgangspunkt i en antagelse om at en løsning med løftebrett kunne være en mindre, visuelt stillferdig installasjon, og en lite synlig tilføyelse til kirkens inngangsparti, men at løsningen som er ønsket av fellesrådet er større og mer skjemmende enn forventet.

Det understrekes at Riksantikvaren har anbefalt en løsning på samme sted som omsøkt, men med et mindre løftebrett. Dette vil ifølge direktoratet kun kreve en mindre oppfylling av grus i området rundt våpenhuset, som ikke vil berøre kirkebygget nevneverdig, og som lar seg gjennomføre uten at nevnte steinmur må forhøyes.

Riksantikvaren mener det omsøkte tiltaket vil virke utilbørlig skjemmende på Kodal kirke og opprettholder sitt vedtak.

Departementets merknader

Under befaringen i desember 2012 kom det frem at alle parter ser behovet for en inngang for bevegelseshemmede til Kodal kirke, og er enige om at dette kan løses ved bruk av løftebrett, plassert på nordsiden av våpenhuset. Riksantikvaren mener imidlertid at omsøkte løsning er utilbørlig skjemmende, og ønsker en mindre dominerende løsning, som vil kreve påfylling av masser. Departementet oppfatter at fellesrådets hovedanførsel mot Riksantikvaren forslag er at plassen foran kirken kan bli mindre brukervennlig ved en slik påfylling. Departementet kan vanskelig slå fast hva konsekvensene av en påfylling av masser i realiteten vil bli, da løsningen ikke er utredet med beskrivelse og illustrasjoner. I den sammenheng noterer departementet seg at Andebu kirkelig fellesrådet ikke har fulgt opp de ulike anmodningene fra Riksantikvaren om å utrede konkrete løsningsforslag.

Det er likevel på det rene at begge løsningene vil innebære relativt store tiltak og omfatte løftebrett, støpt repos, ny dør og en forhøyning av gulvet i våpenhuset. Videre er plasseringen av tiltakene den samme. Selv om departementet ikke har kunnet vurdere løsningene ved hjelp av sammenlignbare utredninger/illustrasjoner, legger vi til grunn, bla annet på bakgrunn av befaringen, at det ikke er vesentlig forskjell mellom løsningene hva gjelder skjemmende virkning for kirken. Departementet vurderer med andre ord det omsøkte tiltaket som en akseptabel løsning på behovet for en inngang for bevegelseshemmede.

Gjennomføringen av tiltaket vil kreve graving i grunnen inn mot våpenhuset, altså innefor et område som er automatisk fredet etter kulturminneloven (kml.), jf § 4.  Departementet forutsetter at klager tar kontakt med Riksantikvaren før igangsetting av tiltaket slik at dette kan gjennomføres på de vilkår Riksantikvaren stiller for slike gravinger.  

Konklusjon

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en helhetsvurdering funnet grunn til å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 14.8.12.

Gjennomføring av tiltaket må skje på de vilkår Riksantikvaren setter for sikring av arkeologiske verdier i tiltaksområdet. 

Klagen tas til følge.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Bengta Ryste
rådgiver

Kopi til:

Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0034 OSLO
Tunsberg bispedømmekontor Håkon Vs gate 1 3116 TØNSBERG