Antonbua, gnr. 48, bnr. 7 i Midsund kommune - Klage på oppheving av vedtak om midlertidig fredning

Anlegget Antonbua ble midlertidig fredet, (eksteriør og interiør), av Riksantikvaren i 20.07.2012, jf kulturminneloven §§ 15 og 19 fordi Midsund kommune ønske å rive anlegget. I et senere vedtak 02.10.2012 fredet Riksantikvaren også det løse inventaret i bua, skuret og naustet. I 2016 er trusselbildet et annet og Riksantikvaren opphevet fredningen 22.06.2016. Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har ikke funnet grunnlag for å omgjøre Riksantikvarens vedtak.

Vi viser til Deres brev av 19. juli 2016 med klage over at Riksantikvaren har opphevet vedtak om midlertidig fredning av anlegget Antonbua med løst inventar. Klagen er sendt inn på vegne av Misund–familien og AS Øylaks v/daglig leder Ola Misund.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering ikke funnet grunnlag for å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 22. juni 2016 om å oppheve vedtak av hhv 20. juli 2012 og 2. oktober 2012 om midlertidig fredning av anlegget Antonbua med naust og skur og løst inventar.

Departementet tar ikke klagen til følge.

Kort om bakgrunnen

Riksantikvaren fattet vedtak 20. juli 2012, jf. kulturminneloven (kml) § 22 nr 4, jf. §§ 15 og 19 om midlertidig fredning av eiendommen Antonbua med skuret og naustet. Fredningen gjaldt Antonbua, skuret og naustet og omfattet bygningenes eksteriør og interiør, medregnet fast inventar. Selve eiendomsarealet som utgjør gnr. 48 bnr. 7 ble også midlertidig områdefredet for å bevare virkningen av anlegget i miljøet.

2. oktober 2012 fattet Riksantikvaren også vedtak om midlertidig fredning av det løse inventaret i bua, skuret og naustet, jf. kml §§ 22 nr. 4, jf § 15. Riksantikvaren kan fatte vedtak om midlertidig fredning der kulturminneverdiene er truet og det er behov for mer tid til å vurdere verneverdiene nærmere, før det eventuelt settes i gang en ordinær fredningssak. Den konkrete trusselen var at Midsund kommune ønsket å rive anlegget og at Møre og Romsdal fylkeskommune unnlot å fremme innsigelse til en reguleringsplan som åpnet for å rive bygningene.

I perioden 2012-2016 har Riksantikvaren hatt en løpende dialog med Midsund kommune og familien Misund når det gjelder å ivareta og få til ny bruk av Antonbua. På et møte i 2016 mellom Riksantikvaren og Midsund kommune kom det frem at ny politisk ledelse i Midsund kommune ønsket å ta vare på Antonbua og legge til rette for ny bruk av den eldste delen av bua, noe som også har vært et mål for Riksantikvaren.

Klagens innhold

  1. Den midlertidige fredningen må tolkes som om hele anlegget har nasjonal verdi, også naust og skur
  2. Trusselbildet er ikke endret. Sammenslåing av kommunene Molde og Midsund reduserer realismen i planene til kommunen om et kommunalt bygg på det aktuelle området
  3. Begrunnelsen for oppheving av vedtaket er kortfattet og virkelighetsfjern og saksbehandlingen synes å være lettvint og tilfeldig.

Riksantikvarens vurdering

Riksantikvaren fastholder i oversendelsesbrevet til departementet av 29. august 2016 at Antonbua har nasjonal verdi, men har kommet til at de øvrige forutsetningene for å frede ikke er tilstede. Riksantikvaren vurderer i alle saker nøye om fredning er et riktig virkemiddel å bruke for å nå målet om vern og bruk. Riksantikvarens fredningsstrategi tydeliggjør dette. I tillegg til objektets kulturminneverdi, skal tilstanden til kulturminnet, de økonomiske rammebetingelsene, eiers ønsker og bruksbehov legges til grunn når Riksantikvaren vurderer fredning. Bygninger som ikke er i bruk er en stor utfordring for eiere slik at tilrettelegging for ny bruk er særlig viktig. Med bakgrunn i Antonbuas tekniske tilstand og kommunens ønske om tilrettelegging for ny bruk går ikke Riksantikvaren videre med permanent fredning.

Vedtak om midlertidig fredning ble fattet på grunn av trusselsituasjonen, slik at kulturminneforvaltningen skulle få mulighet til å gjøre en grundig vurdering av verneverdiene. Riksantikvaren mener at de vurderingene som ble gjort etter at anlegget ble midlertidig fredet, tilsier at de kulturhistoriske verdiene primært knytter seg til de eldste delene som er bua, mens verdiene knyttet til naust og skur fremstår som sekundære. Riksantikvaren har ingen grunn til å tvile på kommunens intensjon om bevaring og ny bruk av de eldste og kulturhistorisk viktigste delene av Antonbua.

Riksantikvaren kan ikke se at det er grunnlag for klagers anførsler om at saken er mangelfullt opplyst eller at vedtaket er mangelfullt begrunnet.

Klagers merknader til Riksantikvarens oversendelsesbrev

Klager har fått utsatt frist til 6. oktober 2016 med å kommentere Riksantikvarens brev av 29. august 2016 til departementet. Klager har følgende merknader:

Trusselbildet er ikke endret

Klager er uenig i at trusselen mot kulturminnene er endret. Klager hevder at trusselen er større i dag enn da anlegget ble midlertidig fredet i 2012 fordi anlegget står og forfaller. Riksantikvaren har ikke vurdert noen av klagers innsigelsene knyttet til trusselvurderingen.

Hvorfor er ikke fredning riktig virkemiddel

I Riksantikvarens fredningsstrategi er ”kystfiske og foredling” utpekt som et særlig mål for fredning, noe som burde tilsi fredning. I Møre og Romsdal er ingen objekter i denne kategori fredet på tross av at det er Norges største fiskerifylke i eksportverdi.
Klager viser til Jon Bojer Godals rapport om de kulturhistoriske verdier i naustet og at det er anlegget som helhet inkludert båter og inventar som er verdifullt. Riksantikvarens vurderinger for naustet og skuret er ikke basert på fagkyndige vurderinger. At naustet og skuret verdimessig er klart sekundære er tidligere ikke anført av Riksantikvaren og klager ber om at det legges frem hvilke undersøkelser Riksantikvaren har gjort.

Risikovurdering for Antonbua

Klager viser til at Reidar Misund 21. juli 2016 mottok varsel fra kommunens advokat om at tvangsfravikelse ville bli begjært dersom han ikke sørget for at bygget ble tømt for gjenstander. Klager mener kommunen ikke er samarbeidsvillig og at den ikke har til hensikt å utsette riving.

Departementet må stille vilkår før vedtak om midlertidig fredning blir opphevet

Klager mener kommunen må legge frem konkrete og bindende planer for Antonbua dersom fredning frafalles og mener det er uforståelig at vedtaket blir opphevet før Riksantikvaren har fått sikkerhet for at kulturminneverdiene blir bevart. Kommunen må også legge frem bindende planer for utnyttelse av eiendommen som gjør det nødvendig å rive naustet og skuret. De skisserte planene i saksfremlegget for kommunestyret medfører svært store kostnader og virker urealistiske. Økonomiske beregninger og finansiering ved sammenslåing av Molde og Midsund virker urealistiske. Det vises til at rådmannen i saksfremlegget til kommunestyret har redegjort for utfordringer med å finne aktører som kan fylle bua med inntektsbringende aktiviteter.

Antonbua bør fredes permanent

Antonbua, som viser utviklingen i norsk kystkultur gjennom 1900-tallet, synes å ligge i kjernen av det Riksantikvaren bør sikre.

Risiko for tap av hele kulturminnet

Klager frykter at hele kulturminnet vil gå tapt. I saksfremlegget for kommunestyret 23. juni 2016 fremgår det at Antonbua enten må heves eller flyttes. Dette vil kunne medføre uopprettelige skader. Klager stiller spørsmål ved om kommunen i tilstrekkelig grad har vurdert kostnadene som vil påløpe når det gjelder planene for Antonbua.

Vedtaket om oppheving av midlertidig fredning er ugyldig, jf forvaltningsloven § 41

Klager mener saken ikke har vært tilstrekkelig opplyst før vedtak ble fattet, jf forvaltningsloven § 17. Vedtaket har heller ingen reell begrunnelse og er derfor i strid med forvaltningsloven §§ 24 og 25. Saksbehandlingsfeilene har påvirket vedtakets innhold slik at det er ugyldig og må oppheves, jf. forvaltningsloven § 41.

Klage fra Fortidsminneforeningen av 5.oktober 2016

Fortidsminneforeningen ber departementet omgjøre Riksantikvarens vedtak av 22. juni 2016, slik at den midlertidig fredningen av eiendommen med anlegget Antonbua blir opprettholdt helt eller delvis.

Departementets vurderinger

Klagen fra Fortidsminneforeningen av 5. oktober 2016 er mottatt nesten tre måneder etter at klagefristen utløp, uten at foreningen har gitt noen begrunnelse for det. Klagen må derfor avvises. Anførslene er sammenfallende med hovedanførslene i klagen fra Schjødt slik at de likevel blir vurdert.

Etter departementets vurdering står følgende anførsler sentralt i klagen:

  1. Trusselvurderingen er ikke endret
  2. Hele anlegget Antonbua med inventar har nasjonal verdi og bør fredes
  3. Vedtaket om oppheving av midlertidig fredning er ugyldig og må oppheves, jf. forvaltningsloven § 41.

Ad 1) Trusselvurderingen er ikke endret

Vedtaket om midlertidig fredning av anlegget Antonbua, med bua, naustet, skuret og interiør ble fattet på grunn av slik den faktiske trusselsituasjonen var i 2012. Det var vedtatt en reguleringsplan, uten innsigelse fra regional kulturminnemyndighet, som åpnet for å rive bygningene. Det var kommunens ønske om å rive bygningene som utløste vedtak om midlertidig fredning. Ett av formålene med midlertidig fredning er at kulturminnemyndighetene skal få mulighet til å få gjort en grundigere vurdering av verneverdiene, før det eventuelt settes i gang ordinær fredningssak.

Det fremgår av saken at Misund kommune, som har vært eier av Antonbua i mange år, har gjort lite for å vedlikeholde og ivareta anlegget. Kommunens ønsker har som tidligere nevnt vært å rive bygningene. Etter kommunevalget i 2015 med fornyet kontakt mellom Riksantikvaren og ny politisk ledelse i Misund viste det seg at kommunen hadde endret holdning når det gjaldt Antonbua. Kommunen vil ikke lenger rive de eldste delene av Antonbua, men bevare og inkorporere dem i ny bruk, mens naust og skur rives. Detter er i tråd med Riksantikvarens vurdering av hvordan anlegget bør bevares. Trusselen om å rive som lå til grunn for vedtaket om midlertidig fredning i 2012 er derfor bortfalt. Da er det riktig å oppheve vedtaket fra 2012.

Departementet har ingen grunn til å tvile på at kommunen vil beholde anlegget og bidra til å ivareta og tilrettelegge for ny bruk av de de eldste og kulturhistorisk viktigste delene av Antonbua.

Ad 2) Hele anlegget Antonbua med inventar har nasjonal verdi og bør fredes

Departementet er enig med klager i at Antonbua med alt det inneholder er unikt og viser sentrale deler av Norges fiskerihistorie fra 1900-tallet. Vi er imidlertid ikke enig i at fredning er det rette virkemiddelet for anlegget. Når det gjelder sikring av kulturminner kan dette skje ved vern etter plan- og bygningsloven eller ved fredning etter kulturminneloven. Det som skal fredes må ha nasjonal verdi, men det er ikke slik at alt av nasjonal verdi skal fredes.

Det er flere momenter som må vurderes når det er spørsmål om fredning er det riktige virkemiddelet i forhold til en målsettingen om vern og bruk. I tillegg til kulturminneverdiene, skal blant annet tilstanden til kulturminnet, de økonomiske rammebetingelsene, eiers ønsker og bruksbehov vurderes.

Det fremgår av saken at tilstanden til anlegget Antonbua er teknisk dårlig. Det vil innebære store kostnader med å få satt bygningene i stand og tilpasset ny bruk. Kulturminneforvaltningen har lang erfaring med at fredete anlegg som ikke er i bruk er en stor utfordring for eierne som må vedlikeholde bygninger som verken gir inntekter eller har noen praktisk bruk. Det er derfor svært viktig at bygningene er i aktiv bruk slik at de ikke står og forfaller.

Riksantikvaren utarbeidet i 2015 ”Fredningsstrategi mot 2020 for kulturminneforvaltningen”. Dette er en strategi for fredning inn i en ny tid. Strategien gir innledningsvis viktige føringer om at en god ivaretakelse av kulturminnene er avhengig av politisk og samfunnsmessig oppslutning og et godt samarbeid mellom kulturminneforvaltningen og eierne av kulturminnene. Det er også viktig at strategien legger til grunn om at dersom både eieren og kommunen er imot fredning, skal det tungtveiende grunner til for å gjennomføre denne.

Departementet har ingen merknader til de faglige vurderingene som Riksantikvaren har gjort av anlegget Antonbua. De kulturhistoriske verdiene i anlegget knytter seg primært til selve bua, hvor de eldste delene er, mens naustet og skuret, som er senere tilføyelser, fremstår som verdimessig klart sekundære. Klager stiller spørsmål ved disse faglige vurderingene som kreves fremlagt. Departementet skal bemerke at det er ingen skriftlige, faglige vurderinger som foreligger i saken utover at vurderingene er foretatt av Riksantikvaren som fagdirektorat.

Med bakgrunn i Antonbuas tekniske tilstand og kommunens skisserte planer og uttrykte ønske om å tilrettelegge for ny bruk, er departementet enig med Riksantikvaren i at det ikke er riktig å gå videre med permanent fredning. Departementet er ikke enig med klager i at kommunen er lite samarbeidsvillig, noe dialogen med ny politisk ledelse viser.

Klager ber departementet stille vilkår før oppheving av den midlertidige fredningen da det er stor risiko for at hele kulturminnet går tapt. Klager viser til at bygget, som lenge har stått og forfalt, enten må heves eller flyttes, med fare for hva dette kan medføre. I og med at departementet mener trusselen for Antonbua er bortfalt og kommunen har skissert planer for å ivareta bua, er det ikke aktuelt å sette vilkår før oppheving av den midlertidige fredningen.

Ad 3) Vedtaket om oppheving av midlertidig fredning er ugyldig og må oppheves, jf. forvaltningsloven § 41.

Riksantikvaren har siden 2012 hatt løpende dialog med kommunen og familien Misund når det gjelder Antonbua. Etter at ny politisk ledelse i kommunen i 2015 har det vært fornyet dialog med kommunen som eier, om ivaretakelse og tilrettelegging for ny bruk av Antonbua. Dette har vært positivt når det gjelder å komme frem til en god løsning for bua. Departementet vurderer på denne bakgrunn at saken har vært forsvarlig og godt opplyst før vedtaket ble truffet, jf. forvaltningsloven § 17.

Når det gjelder vedtakets begrunnelse og Riksantikvarens utdyping i oversendelsesbrevet til departementet vurderer vi at denne tilfredsstiller kravene i forvaltningsloven, jf. §§ 24 og 25.

Departementet har vurdert klagers anførsler i brev av 19. juli 2016 og 6. oktober 2016 hvor det også vises til en rekke brev, notater, rapporter om kulturhistoriske verdier, saksfremlegg i kommunestyret og Riksantikvarens fredningsstrategi og har kommet til at Riksantikvarens vedtak av 22. juni 2016 om opphevelse av midlertidig fredning må opprettholdes.

Konklusjon

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering ikke funnet grunnlag for å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 22. juni 2016 om å oppheve vedtak av 20. juli 2012 og 2. oktober 2012 om midlertidig fredning av anlegget Antonbua med naustet, skuret og inventar.

Departementet tar ikke klagen til følge.

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Ragnhild Guribye
seniorrådgiver

Gjenpart:
Midsund kommune
Riksantikvaren
Fortidsminneforeningen