Odda smelteverk – bygg 026 smie, rør- og motorverksted – klage på Riksantikvarens avslag på søknaden om tilskudd fra statsbudsjettet 2016, kapittel 1429, post 72

Saken gjelder bygg 026, smie, rør- og motorverksted, ved Odda smelteverk. Eieren søkte om støtte til å sette i stand taket. Riksantikvaren avslo søknaden. Klima- og miljødepartementet har opprettholdt avslaget.

Klima- og miljødepartementet viser til klagen datert 19. april 2016 på Riksantikvarens vedtak 18. mars 2016 om å avslå søknaden om tilskudd til bygg 026 smie, rør- og motorverksted på Odda smelteverk.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven paragraf 41. Departementet har heller ingen merknader til Riksantikvarens skjønnsutøvelse i saken. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 18. mars 2016.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Saken gjelder bygg 026, smie, rør- og motorverksted, ved Odda smelteverk. Bygget inngår som en del av det som ble fredet etter kulturminneloven paragraf 15 i 2011. Bygningen hadde en viktig støttefunksjon ved smelteverket og var kontinuerlig i bruk gjennom hele verkets historie. I dag er den landets største, bevarte fabrikksmie. Norsk vasskrafts- og industristadmuseum eier bygget. Odda smelteverk inngår som ett av de femten anleggene i Riksantikvarens bevaringsprogram for tekniske og industrielle kulturminner.

I 2015 gav Riksantikvaren tilskudd til å sluttføre arbeidet med å sette i stand taket på bygg 026, jf. brev fra Riksantikvaren til Norsk vasskraft- og industristadmuseum datert 30. mars 2015. Tilskuddet skulle i tillegg dekke åtte andre, mindre tiltak for å sette i stand bygningen. Tilskuddet ble i sin helhet utbetalt fra Riksantikvaren i desember 2015.

I forbindelse med at det skulle rapporteres på bruken av tilskuddet for 2015, avdekket Riksantikvaren et misforhold mellom formålet med tilskuddet slik det er beskrevet i brevet datert 30. mars 2015 og mottakerens planlagte bruk av pengene. I rapporten gikk det fram at hele tilskuddet ville bli brukt til å sette i stand taket, og at disse arbeidene ikke var startet, men var planlagt med oppstart i april 2016. Andre tiltak var ikke utført. Museet søkte på nytt om tilskudd til disse tiltakene i 2016.

I et møte mellom Riksantikvaren og Norsk vasskraft- og industristadmuseum i mars i år kom det fram at museet hadde misforstått Riksantikvarens tilskuddsbrev. I det samme møtet orienterte Riksantikvaren om at det ville bli gitt avslag på søknaden om tilskudd for 2016. Årsaken til avslaget er at Riksantikvaren ser behov for en tettere oppfølging av tilskuddet som ble gitt for 2015.

Etter møtet sendte Norsk vasskraft- og industristadmuseum en søknad om å omdisponere tilskuddet for 2015 med ønske om at hele tilskuddet kunne brukes til å gjøre ferdig arbeidet å sette i stand taket sommeren 2016. Riksantikvaren innvilget søknaden i brevet datert 7. april 2016. Planen var at tiltaket skulle settes i gang i juni 2016.

Avslag på søknaden om støtte for 2016 ble gitt av Riksantikvaren i brevet datert 18. mars 2016. Norsk vasskraft- og industristadmuseum påklagde vedtaket i brev datert 19. april samme år.

Klagens innhold, jf. brevet datert 19. april 2016

Norsk vasskraft- og industristadmuseum ber i klagen om at Klima- og miljødepartementet revurderer Riksantikvarens vedtak om å avslå søknaden om tilskudd på 880 514 kroner til å sette i stand smia ved Odda smelteverk. Museet viser til at Riksantikvaren i tildelingsbrevet for 2015, datert 3. mars, tildelt museet 1 454 700 kroner til å sette i stand bygg 026, herunder "sluttføring av istandsetting av resterende del av tak". I brevet fra Riksantikvaren står dette som det første punktet i en liste over tiltakene museet fikk støtte til. Det var ikke knyttet summer til de enkelte punktene på lista. Museet hevder at de oppfattet det som en prioritert liste og at taket var det største og viktigste tiltaket. Det viste seg etter hvert at arbeidet med å sette i stand taket ville koste totalt 2 459 148 kroner, forutsatt at det ble utført i én omgang. Da ville man spare utgifter til å rigge opp og ned i forbindelse med utføring av arbeidet.

Museet stiller seg uforstående til at Riksantikvaren legger vekt på Norsk vasskraft- og industristadmuseums bruk av tilskuddet for 2015 når direktoratet begrunner avslaget på søknaden om tilskudd for 2016. Videre viser museet til at smia, fra og med høsten 2015, brukes av Odda videregående skole som undervisningssted for den landsdekkende smedlinja ved vk2, og mener at dette viser hvor viktig det er at Norsk vasskraft- og industristadmuseum har tatt vare på, og fortsetter å ta vare på, bygningen. Til slutt viser de til at både sikring og restaurering av hele taket er nødvendig for å hindre at bygningen forfaller ytterligere. Museet viser også til at Riksantikvaren i sitt vedtak av 7. april 2016 om omdisponering av midlene for 2015, legger vekt på dette.

Riksantikvarens merknader, jf. brevet datert 28. juni 2016

Riksantikvaren viser i sitt oversendelsesbrev til at midlene på post 72 primært skal gå til å sikre, vedlikeholde og sette i stand anleggene i bevaringsprogrammet for de tekniske og industrielle kulturminnene, hvorav Odda smelteverk er ett. Riksantikvaren vurderer flere forhold når direktoratet fordeler midlene fra denne posten, jf. Riksantikvarens informasjonsark om retningslinjer og vilkår for tilskudd fra statsbudsjettet kapittel 1429, post 71-79.

Riksantikvaren viser videre til at klageren oppfyller alle hovedkriteriene for å tilskudd. I 2016 var post 72 på 54 045 000 kroner, noe som dekker rundt 34 prosent av den samlete søknadssummen. Det betyr at direktoratet må prioritere strengt. Det igjen førte til at enkelte anlegg som oppfyller kriteriene for tilskudd eller faller inn under Riksantikvarens prioriteringer, likevel fikk avslag eller fikk tildelt et mindre beløp enn de søkte om.

Videre viser Riksantikvaren til grunnen til at de godkjente Norsk vasskraft- og industristadmuseums søknad om å omdisponere midlene fra 2015, var at direktoratet innså at ordlyden i tildelingsbrevet kunne misforstås. Dette beklager Riksantikvaren og har endret ordlyden i årets tildelingsbrev. Riksantikvaren har også skjerpet rutinene ved utbetaling av tilskudd for å sikre at tilskuddsordningen blir forvaltet på en bedre måte.

Riksantikvaren mener likevel at de må legges vekt på flere ting når de gjennomgår søknader om tilskudd fra post 72. Direktoratet viser til at Odda smelteverk er ett av de femten anleggene som inngår i bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner. Flere av disse har store istandsettingsbehov. Samtidig står Odda smelteverk i en særstilling, fordi anlegg er stort og komplekst. Riksantikvaren innser også at det vil være kostnadsbesparende å gjennomføre flere tiltak samtidig, fordi man da kan utnytte ressursene på en bedre måte. Imidlertid prioriterer Riksantikvaren å fordele tilskuddene i bevaringsprogrammet på en måte som skal gjøre det mulig å nå målene som er satt for 2020, noe direktoratet mener ikke vil være mulig dersom man prioriterer ett anlegg eller ett bygg, mens resten blir stående på vent. Samtidig ser Riksantikvaren at det ville være hensiktsmessig om takarbeidene på smia ble ferdige i 2016 etter en ny plan, for å sikre bygningen og nå målene i bevaringsprogrammet. I denne avveiningen godkjente Riksantikvaren den omtalte omdisponeringen av midlene for 2015.

Videre viser Riksantikvaren til de i henhold til statens reglement for økonomistyring og bestemmelser for økonomistyring i staten, plikter å kontrollere bruken av tilskudd, enten gjennom rapporter eller gjennom besøk på stedet. Direktoratet viser også til at de kan avslå søknader om nye tilskudd i påvente av at tilskuddsmottakeren sender inn rapport om bruken av tidligere tilskudd. Direktoratet kan også kreve hele eller deler av tilskuddet tilbakebetalt dersom mottakeren har brutt vilkårene for tilskuddet. Siden de aktuelle takarbeidene ikke er fullført, kan Norsk vasskraft- og industristadmuseum heller ikke rapportere på bruken av pengene. Dette er bakgrunnen for at Riksantikvaren ønsker en tettere oppfølging, og for at direktoratet avslo søknaden om tilskudd for 2016.

Riksantikvaren viser også til at direktoratet, før møtet med Norsk vasskraft- og industristadmuseum, fikk opplyst fra Hordaland fylkeskommune at fylkeskommunen ikke hadde vurdert tiltakene museet hadde søkt støtte til for 2015. Etter fylkeskommunens vurdering er flere av tiltakene søknadspliktige og vil trolig kreve dispensasjon fra fredningen. Dette var ukjent for Riksantikvaren, som da ikke så det som formålstjenlig fortsatt å gi tilskudd for 2016 til tiltak som fylkeskommunen ennå ikke hadde vurdert og derfor heller ikke godkjent.

Riksantikvaren kan på denne bakgrunnen ikke se at det er noen motsetning mellom det å godkjenne en omdisponering av midlene for 2015 samtidig som de avslår søknaden for 2016.

Til slutt framholder direktoratet at det er flott at bygningen er tatt i bruk til nye formål i tråd med den opprinnelige bruken. Riksantikvaren ser også at det fortsatt er behov for å sette i stand resten av bygningen og vedlikeholde den for å sikre at den fortsatt kan være i bruk. Direktoratet minner likevel om at formålet med bevaringsprogrammet er å sette i stand og vedlikeholde de femten anleggene slik at de eksteriørmessig når et minumumsnivå av tilstandsgrad 2, jf. Prp. 1S (2015-2016). Direktoratet mener Norsk vasskraft- og industristadmuseum har lagt seg på et nivå som er høyere enn det som er målet med bevaringsprogrammet. Riksantikvaren ser ikke at behovet for å sette i stand smia nå er kritisk, og mener at de resterende tiltakene kan gjennomføres gjennom ordinært vedlikehold, noe som forutsetter at bygningen blir prioritert når det gjelder framtidige tilskudd til forvaltning, drift og vedlikehold.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til forvaltningsloven paragraf 28 kan avslag på søknader om tilskudd påklages til Klima- og miljødepartementet. I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sidene ved saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven paragraf 34, andre ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere synspunktene som klageren fremmer.

Når det gjelder tilskudd til tiltak som faller inn under bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner, får Riksantikvaren hvert år inn søknader som langt overgår midlene de har til rådighet. De må derfor prioritere strengt. Det innebærer nødvendigvis også at noen søknader må prioriteres ned, eller at søkeren får tildelt et lavere beløp enn det vedkommende søker om.

I denne saken fikk Norsk vasskraft- og industristadmuseum støtte av Riksantikvaren over budsjettet for 2015 til å gjennomføre en del arbeid ved bygg 026, smia ved Odda smelteverk. De tildelte midlene for 2015 ble ikke brukt før i 2016, og rapporten for bruken av disse midlene var derfor ikke klar da midlene for 2016 skulle tildeles.

Klima- og miljødepartementet ser at det har vært en del uklarheter i kommunikasjonen mellom Riksantikvaren og Norsk vasskraft- og industristadmuseum, uklarheter som vi oppfatter er rettet opp. Departementet støtter Riksantikvarens avgjørelse når det gjelder å avslå søknaden om tilskudd for 2016, men regner med at en tettere oppfølging kan hindre at en lignende situasjon oppstår i forbindelse med nye søknader.

Utover det har departementet ingen merknader til direktoratets skjønnsutøvelse i denne saken og kan for øvrig ikke se at det er feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven paragraf 41.

Klagen tas ikke til følge.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Marianne Moltke-Hansen
seniorrådgiver

Kopi til Riksantikvaren