Fartøyvern

Bygging og seiling av fartøy har vært en bærebjelke i norsk økonomi siden middelalderen. Uten bruk, vedlikehold og kunnskap vil vår historiske flåte av fartøy raskt forsvinne. Vern og ivaretakelse av en historisk flåte er derfor en viktig oppgave for kulturminneforvaltningen og nødvendig for å sikre norsk historie for kommende generasjoner.

I dag har mer enn to hundre eldre fartøy vernestatus i Norge gjennom frivillige avtaler med Riksantikvaren, mens 14 fartøy er fredet. Disse utgjør den historiske flåten. Målet for bevaringsprogrammet er at et representativt utvalg bevaringsverdige fartøy skal sikres før 2020.

Utfordringene innen fartøyvernet er kunnskap og kompetanse om:

  • vedlikehold og bygging av fartøy
  • motor, maskiner og andre tekniske innretninger
  • sertifisering, drift og seiling av fartøy

Fartøyvernets historie

Fartøyvernet er en ung vernedisiplin. Det er bare drøyt 30 år siden det statlige forvaltningsapparatet etablerte en bevaringspolitikk for fartøy. I 1983 fikk Miljøverndepartementet egne bevilgninger til fartøy, på slutten av 80-tallet delegerte de myndigheten til Riksantikvaren.

Interessen for området startet allerede med funnet av Gokstadskipet i 1880 og Osebergskipet i 1903, men det moderne fartøyvernet fikk sitt gjennombrudd med tilbakekjøpet av redningsskøyta RS1 Colin Archer fra USA. Den ble det første veteranskipet som er bevart gjennom bruk. Dette prinsippet, i motsetning til å sette båter på land, har siden vært kjennetegnet for det moderne norske fartøyvernet.

Frivillighet

Dette var også starten på den frivillige interessen for fartøyvern og sammenfallende med blant annet stiftelsen av Norsk veteranskipsklubb i 1964. En annen viktig frivillig aktør er Forbundet Kysten som ble etablert i 1979. De organiserer kystlag kysten rundt og er den største frivillige organisasjonen innen kulturminnevernet. Når det gjelder fartøy er Norsk forening for fartøyvern (NFF) den som organiserer flest fredete og verneverdige fartøy. NFF ble stiftet i 1985.

Fartøyvernsentre

I 1996 ble det organisert 3 fartøyvernsentre. Riksantikvaren utpekte tre nasjonale fartøyvernsentre i Norheimsund, Kristiansand og Gratangen. Sentrene skulle sikre, videreføre og utvikle faglig kompetanse innen fartøyvern, i tillegg til kunnskapen som allerede fantes blant verft og båtbyggerier. Norheimsund skulle ha hovedansvaret for rigging og trebåttradisjonen, Gratangen skulle ha fokus på semidiesel, motor og instrumentering, mens Bredalsholmen ved Kristiansand skulle speisialiseres på å klinkbygging av ståskip. De har alle et generelt oppdrag i å dokumentere og sikre kunnskap om de fartøyene de setter i stand på sentrene.