Klage på avslag på søknad om tilskudd fra Norsk kulturminnefond til restaurering av veteranbuss, ”Gange Rolf”

Saken gjelder en veteranbuss kalt ”Gange Rolf” som er en 1962 modell av merke Mercedes Benz. Bussen har vært brukt til transport av personer og gods langs den norske kyst samt i innlandet. Norsk kulturminnefond mottok søknad om tilskudd på kr. 70.000,- til opprustning av bussen. Fondet avslo søknaden med grunnlag i en langvarig praksis om ikke å gi tilskudd til ”rullende materiell”. Praksisen begrunnes i at fondet har begrenset med midler og må foreta en streng prioritering ift innkomne søknader. Vedtaket ble påklaget og fondet opprettholdt sitt vedtak. Saken ble dermed sendt over til Miljøverndepartementet for endelig behandling. Departementet opprettholdt fondets vedtak i saken.

Miljøverndepartementet viser til din klage datert 15.6.2011 vedrørende avslag på søknad om tilskudd til restaurering av veteranbussen ”Gange Rolf”. Departementet viser også til  at du har fått anledning til å komme med kommentarer til Norsk Kulturminnefonds oversendelse av 15.12.2011.

Miljøverndepartementet har gjennomgått og vurdert alle sider av saken og kommet til at det ikke foreligger feil ved rettsanvendelsen eller saksbehandlingen som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven (fvl) § 41. 

Norsk kulturminnefonds vedtak opprettholdes.

Bakgrunn

Saken gjelder en veteranbuss kalt ”Gange Rolf” som er en 1962 modell av merke Mercedes Benz. Karosseriet er norskbygget ved Brødrene Repstad i Søgne. Bussen har vært brukt til transport av personer og gods langs den norske kyst samt i innlandet. Bussen er ikke i bruk i dag men målet er å istandsette denne slik at bussen kan blant annet delta ved ulike kulturhistoriske arrangementer. 

Eirik Vistvik søkte den 25.1.2011 om tilskudd på kr 70.000,- av totalkostnadene på

kr 266.000,- til opprustning av bussen. Norsk Kulturminnefond avslo søknaden den 25.8.2011 med henvisning til at det i henhold til dagens praksis ikke prioriteres tilskudd til rullende materiell. Søker påklaget vedtaket, den 15.6.2011. Fondet opprettholdt sin vurdering i saken og oversendte saken til endelig avgjørelse i Miljøverndepartementet den 15.12.2011.

Klagers anførsler, jf e-post av 15.6.2011

Klager viser til at organisasjonene, Landsforbundet av motorhistoriske kjøretøy (LMK) og Norges Kulturvernforbund, deler klagers syn om at verken fondets forskrifter eller retningslinjer er til hinder for at det søkes om tilskudd til bevaring av motorhistoriske kulturminner, jf brev fra LMK av 27.5.2010 til statssekretær Heidi Sørensen. Det at fondet viser til en praksis der ”rullende materiell” ikke har anledning til å søke om tilskudd, er en kunstig og urimelig praksis uten hjemmel.

Klager har vedlagt klagen et brev fra Riksantikvaren, av 23.5.2011som sier at motorhistoriske kjøretøy er å anse som løse tekniske kulturminner og omfattes av Kulturminneloven (kml) § 2. Bussen med et genuint norskbygget karosseri, må på lik linje med andre tekniske kulturminner som fartøy og faste kulturminner som bygninger, ha adgang til søke fondet om tilskudd. Klager ber departementet om å gjennomgå gjeldende forskrifter og retningslinjer i saken.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf oversendelse datert 15.12.2011

Norsk kulturminnefond er enig i at motorhistoriske kulturminner kan ha stor verdi og være interessante objekter i mange sammenhenger. Fondet har for ni år siden lagt opp til en praksis hvor tilskudd ikke gis til bevegelige objekter. Fondet har en begrenset ramme for sin totale årlige utdeling og har innenfor denne ikke funnet rom for å kunne prioritere disse søknadene.

Fondet er enig med klager i at på bakgrunn av lovteksten i kml § 2, kan rullende materiell være kulturminner som fondet kan gi tilskudd til. I følge forskrift om vedtekter til norsk kulturminnefond skal således alle typer kulturminner og kulturmiljøer kunne gis støtte.

Fondet påpeker at selv om søknader tilknyttet rullende materiell kan være innenfor fondets virkeområde, har fondet ikke tilstrekkelig med midler til å åpne for at denne type kulturminner også gis tilskudd. Fondet opprettholder sitt vedtak. 

Departementets vurdering

I henhold til forskrift for Norsk kulturminnefond § 14, kan vedtak i saker om fordeling av midler fra Norsk kulturminnefond bare påklages til Miljøverndepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Fondets skjønnsutøvelse kan derfor ikke overprøves av Miljøverndepartementet. Denne begrensningen i klageretten er foretatt med hjemmel i forvaltningsloven § 28 femte ledd. Ved klage kan kulturminnefondet selv vurdere alle sider av saken, uansett hva klagen er begrunnet med. 

I klagen vises det til at fartøyer ligger innenfor kulturminneforvaltningens ansvarsområde. Til dette vil departementet bemerke at ansvaret for verneverdige fartøyer ble overført til Miljøverndepartementet på 1980-tallet. I 2000 ble det innført en fredningshjemmel for fartøyer i kulturminneloven. Fartøyene står således i en særstilling i forhold til departementets ansvarsområde som først og fremst er knyttet til faste kulturminner.

Miljøverndepartementet viser til at Norsk kulturminnefond har en langvarig praksis med ikke å gi tilskudd til istandsetting og bevaring av motorvogner. Fondet legger til grunn at rullende materiell ligger innenfor fondets virkeområde, men har ut fra en skjønnsmessig vurdering ikke prioritert søknader til denne kategorien kulturminner.  Denne praksisen er begrunnet i at fondet har begrenset med midler og må foreta en streng prioritering ift innkomne søknader. Departementet kan ikke overprøve fondets skjønnsutøvelse i denne sammenheng.

Klager anfører at fondet ikke har realitetsbehandlet søknaden. Slik departementet oppfatter saken, har fondet behandlet og vurdert søknaden, men den har ikke nådd opp i konkurransen om de knappe midlene som skal fordeles. Departementet er på denne bakgrunn ikke enig med klager i at søknaden ikke er realitetsbehandlet av fondet.

Departementet kan videre ikke se at fondets praksis strider mot kulturminneloven, slik klager anfører. Fondet erkjenner at rullende materiell ligger innefor deres virkeområde. Samtidig er fondet ikke forpliktet til å yte tilskudd til alle ulike typer kulturminner. Fondet må foreta en streng prioritering på grunn av begrenset med midler til rådighet. Fondets praksis om ikke å prioritere rullende materiell er ikke lovanvendelsesfeil.

Miljøverndepartementet har gjennomgått og vurdert alle sider av saken og kommet til at det ikke foreligger feil ved rettsanvendelsen eller saksbehandlingen som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven (fvl) § 41. 

Norsk kulturminnefonds vedtak opprettholdes.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou
Avdelingsdirektør (e.f.)

Zubair Ali Syed
rådgiver

Kopi:
Norsk Kulturminnefond