Klage på avslag på søknad om tilskudd fra Norsk kulturminnefond til istandsetting av motor til fartøyet M/S Arnafjord, Vik kommune i Sogn og Fjordane

Stiftelsen M/S Arnafjord søkte om tilskudd til istandsetting av motor til fartøyet M/S Arnafjord. Norsk kulturminnefond avslo søknaden med begrunnelse om at restaureringsprosjektet innebærer en total utskiftning av originalt materiale slik at båten vil miste mye av sin bevaringsverdi etter restaureringen. Vedtaket ble påklaget av stiftelsen. Fondet opprettholdt vedtaket og sendte saken over til Miljøverndepartementet for endelig behandling. Departementet kunne ikke se at det forelå saksbehandlingsfeil eller lovanvendelsesfeil som har vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41, og opprettholdt fondets vedtak om avslag i saken.

Miljøverndepartementet viser til deres brev av 13.6.2012 med klage på avslag på søknad om tilskudd til istandsetting av motor til fartøyet M/S Arnafjord i Vik kommune, Sogn og Fjordane.

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering, ikke funnet grunnlag for å omgjøre kulturminnefondets vedtak av 19.4.2012.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

M/S Arnefjord er en handelsreisendebåt fra 1937. Båten er verneverdig på grunn av sitt autentiske eksteriør og interiør og har i tillegg et sjeldent komplett maskinrom fra 1937. Båten er den eneste handelsreisendebåt som er bevart på antikvarisk grunnlag i Norge.

Stiftelsen M/S Arnafjord søkte Norsk Kulturminnefond den 25.10.2011 om tilskudd til restaurering av en motor på båten. Norsk Kulturminnefond avslo søknaden den 19.4.2012 med begrunnelse om at hele restaureringsprosjektet av båten innebærer mer en totalrestaurering enn en istandsetting. Fondet har i sin avgjørelse lagt vekt på at en total utskiftning av gammelt materiale vil medføre at båten mister mye av sin originalitet og derav antikvariske verdi. Fondet har også tidligere avslått søknader fra stiftelsen, både i 2005, 2010 og i 2011, med mer eller mindre samme begrunnelse. Stiftelsen har samtidig mottatt støtte fra Riksantikvaren i 2011 men ble ikke prioritert i 2012. Vedtaket fra fondet ble påklaget av stiftelsen i brev av 13.6.2012. Etter å ha vurdert saken på nytt, opprettholdt fondet sitt vedtak i saken og sendte den over til Miljøverndepartementet for endelig behandling den 15.1.2013.

Klagers anførsler i brev av 13.6.2011

Klager viser til at fondet har en annen forståelse av kulturminneverdiene til båten enn det som har vært rådende innen forvaltningen generelt og innen det frivillige fartøyvernet. At råtne og skadde materialer byttes ut på en båt er ikke noe nytt. Utbytting av deler er nødvendig for å unngå at fartøy går tapt over tid, noe som også er vanlig innen denne type restaureringsprosjekter. Det spesielle med en totalrestaurering er at det skjer mye utskifting over et kort tidsrom. Arnafjord har ligget i opplag i flere tiår men aldri blitt ombygd. Fartøyet er komplett og originalt. Den spesielle og originale innredningen vil bli restaurert og satt tilbake. Motor, utstyr og andre detaljer er bevart og vil komme tilbake på sin gamle plass. I gjeldende prosjekt vil fartøyet fremstå originalt selv etter en omfattende restaurering. Fondets oppfatning av fartøyets kulturminneverdi som grunnlag for avslaget er urimelig.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf oversendelse datert 15.1.2013

Fondet viser til at de har en etablert praksis som er restriktiv når det gjelder å gi støtte til totalrestaureringer. Det er innenfor fartøyvernet et behov for å styre utviklingen bort fra totalrestaureringer og mer i retning av varsomme istandsettingsprosjekter. Fondet er enig i at originalt og gammelt materiale ofte må byttes ut og erstattes over tid. Gjeldende prosjekt innebærer en total utskiftning av originalt materiale slik at båten mister mye av sin originalitet etter restaureringen. Fondet skjønnsmessige vurdering er gjort uavhengig av antikvariske myndigheter. Uttalelser fra antikvariske myndigheter og eventuelt andre instanser er kun veiledende og ikke bindende for fondets avgjørelser.

Departementets merknader

I henhold til forskrift for Norsk kulturminnefond § 14, kan vedtak i saker om fordeling av midler fra Norsk kulturminnefond bare påklages til Miljøverndepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Fondets skjønnsutøvelse kan derfor ikke overprøves av Miljøverndepartementet. Denne begrensningen i klageretten er foretatt med hjemmel i forvaltningsloven § 28 femte ledd. Ved klage kan fondet selv vurdere alle sider av saken, uansett hva klagen er begrunnet med. 

Miljøverndepartementet viser til at fondet har begrenset med midler til disposisjon. Fondet må derfor foreta en streng prioritering av søknadene innenfor de rammer som er fastsatt i gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond av 25.11.2010.

Fondet har foretatt en skjønnsmessig vurdering av de omsøkte tiltakene og restaureringsprosjektet som sådan i saken. Fondet er av den oppfatning at restaureringsprosjektet vil innebære en totalutskiftning av materialer og utstyr, noe som vil forringe båtens originalitet og antikvariske verdi. Med grunnlag i dette har fondet valgt ikke å prioritere søknaden i konkurranse med andre søknader.


Departementet ser at fondet har lagt en annen antikvarisk vurdering til grunn for sin prioritering enn Riksantikvaren som tidligere har tildelt tilskudd til istandsettingsprosjektet. Departementet er enig i at fondet ikke er bundet av Riksantikvarens vurderingen i denne sammenheng.

Departementet kan ikke se at det foreligger saksbehandlingsfeil eller lovanvendelsesfeil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

Konklusjon

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering, ikke funnet grunnlag for å omgjøre kulturminnefondets vedtak av 19.4.2012.

Klagen tas ikke til følge.

 

Med hilsen

Elisabeth Platou
Avdelingsdirektør (e.f.)

Zubair Ali Syed
Rådgiver

Kopi til: 

Norsk kulturminnefond Pb 253 Røros 7361 RØROS