Klage på vedtak om avslag på søknad om tilskudd fra Norsk Kulturminnefond - Søndre Aaset, Åmot kommune, Hedmark

Jo Petter Grindstad klaget på Norsk kulturminnefonds vedtak om avslag på søknad om tilskudd til installasjon av fyringsanlegg på Søndre Aaset i Åmot kommune, Hedmark. Søknaden gjaldt to fredete bygninger på gården, Gamlebygningen fra 1840 årene og Loftsbygningen fra 1700-tallet, som begge inngår i et kulturmiljø som er under fredning. Kulturminnefondet oppfatter de aktuelle bygningenes antikvariske verdier som uomtvistelige og mener tiltaket kan bidra til å ta vare på bygningene. Fondet vurderer imidlertid fyringsanlegget som en teknisk oppgradering, og derfor som et såkalt indirekte kulturminneverntiltak, og har av den grunn ikke prioritert søknaden. Dette er en faglig vurdering som Miljøverndepartementet ikke har anledning til å overprøve. Departementet kan for øvrig ikke se at det er feil ved saksbehandlingen eller ved rettsanvendelsen som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41. Miljøverndepartementet opprettholdet Norsk kulturminnefonds vedtak i saken.

Miljøverndepartementet viser til deres brev datert 1.6.2012 med klage på Norsk kulturminnefond sitt vedtak av 19.4. 2012, om ikke å gi tilskudd til fyringsanlegg på Søndre Aaset.

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en helhetsvurdering ikke funnet grunn til å omgjøre Kulturminnefondets vedtak av 16.5.2012.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Søknaden gjelder to fredete bygninger på Søndre Aaset, Gamlebygningen fra 1840 årene og Loftsbygningen fra 1700-tallet. De to bygningene inngår i et kulturmiljø som er under fredning.

Jo Petter Grindstad søkte den 31.10.2011 om tilskudd til installasjon av flisfyrt vannbåren varme kombinert med konvektorvarme i Gamlebygningen, samt å forberede installasjon av tilsvarende i Loftsbygningen. I prosjektet inngår oppføring av nytt fyrhus og varmerør fra fyrhuset til de to bygningene samt røropplegg og konvektorradiatorer i Gamlebygningen.

Kulturminnefondet avslo søknaden i vedtak datert 16.5.2012. Fondet vurderte det omsøkte tiltaket som modernisering og oppgradering, og det ble av den grunn ikke prioritert. Vedtaket ble påklaget av Jo Petter Grindstad i brev datert 1.6.2012. Klagen ble sendt innen fristen, jf. forvaltningsloven § 29. Kulturminnefondet opprettholdt sitt vedtak og oversendte klagen til behandling i Miljøverndepartementet, jf. brev av 15.1.2013.

I brev av 26.2.2013 har Grindstad merknader til Kulturminnefondets oversendelse til departementet.

Klagers anførsler, jf. brev av 1.6.2012

Jo Petter Grindstad (klager)anfører blant annet at begge bygningene er under istandsetting og at det allerede er brukt betydelige offentlige midler til dette.

Klager skriver at begge bygningene har hatt/har betydelige råteskade, og at den gamle hovedbygningen er behandlet for ekte hussopp. Til tross for drenering rundt bygningene har en ikke greid å få kontroll over fuktigheten, og uten klimakontroll er faren for ny oppblomstring av ekte hussopp stor. Klager anfører at hensikten med fyringsanlegget er å sørge for kontroll over fuktighetsnivået, slik at ny skade forhindres, og at det derfor ikke kan karakteriseres som oppgradering.

Klager mener avslaget kun er begrunnet i en vurdering av tiltaket, og ikke av bygningenes kulturhistoriske verdi.

Kulturminnefondets anførsler, jf. oversendelse av 15.1.2013

Kulturminnefondet anfører at det innenfor dagens økonomiske rammer ikke finner å kunne åpne generelt for tilskudd til teknisk oppgradering selv om dette i noen tilfeller er nødvendig for å sikre en bygning. Dette fordi slike tiltak ofte vil være kostnadskrevende.

Det vises til at fondet har etablert en praksis hvor søknader om støtte til slike installasjoner som hovedregel avslås, selv der hvor bygningenes antikvariske verdi er uomtvistelig, slik tilfellet er i denne saken.

Klagers merknader til Kulturminnefondets oversendelse til Miljøverndepartementet, jf. brev av 26.2.2013

Klager stiller spørsmål ved kulturminefondets faglige vurderinger i forbindelse med at fondet har etablert en praksis der indirekte kulturminneverntiltak generelt ikke gis tilskudd. I den sammenheng påpeker klager også at det ikke er formelle hindringer som gjør at tiltaket på Søndre Aaset ikke støttes.

Departementets merknader

I henhold til forskrift fra Norsk Kulturminnefond § 14, kan vedtak i saker om tildeling av tilskudd bare påklages til Miljøverndepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelasen. Fondets faglige skjønnsutøvelse kan ikke overprøves av departementet. Denne begrensningen i klageretten er foretatt med hjemmel i forvaltningsloven § 28 femte ledd. Ved klage kan Kulturminnefondet selv vurdere alle sider av saken.

Miljøverndepartementet viser til at fondet oppfatter de aktuelle bygningenes antikvariske verdier som uomtvistelige og mener at det omsøkte tiltaket kan bidra til å ta vare på bygningene på gården. Fondet ser det også som positivt at bygningene settes i stand slik at de kan tas i bruk som bolig og selskapslokaler.

På grunn av den store søkermassen i forhold til tilgjengelige tilskuddsmidler må kulturminnefondet likevel foreta en streng prioritering blant de omsøkte prosjektene. Fondet har etablert en praksis der såkalte indirekte kulturminneverntiltak, deriblant teknisk oppgradering, som hovedregel ikke tildeles tilskudd. Dette er et resultat av fondets faglige skjønnsutøvelse som departementet ikke kan overprøve.

Departementet kan før øvrig ikke se at det er feil ved saksbehandlingen eller rettsanvendelsen, som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

Konklusjon

Miljøverndepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering ikke funnet grunn til å omgjøre Kulturminnefondets vedtak av 16.5.2012. Klagen tas ikke til følge.

 

Med hilsen

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Bengta Ryste
rådgiver

Kopi til: 

Norsk kulturminnefond Pb 253 Røros 7361 RØROS