Klage på vedtak om avslag på søknad om tilskudd fra Norsk kulturminnefond - Vestby prestegård, Vestby kommune, Akershus

Vestby prestegård er trolig en av kommunens eldste gårder og det har vært prestegård der siden middelalderen. Hovedbygningen, forpakterboligen og bua er fredet i 1992, og gården er regulert til spesialområde, bevaring. Stiftelsen Vestby prestegård klaget på Norsk kulturminnefonds vedtak om avslag på tilskudd til istandsetting av låve fra 1920-tallet. Prosjektet oppfyller ikke kravet om minst 30 % medfinansiering. Fondet må foreta en streng prioritering blant søkerne innenfor gitte økonomiske rammer. Departementet har ingen merknader til fondets vurderinger og kan ikke se at det foreligger feil ved saksbehandlingen, eller ved lovanvendelsen, som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. Forvaltningsloven § 41. Klagen tas ikke til følge.

Klima- og miljødepartementet viser til Deres brev datert 30.5.2013 med klage på Norsk kulturminnefonds vedtak av 16.4.2013 om ikke å gi tilskudd til prosjektet Vestby prestegård - gjødselskjeller, stall og fjøs.

Klima -og miljødepartementet har vurdert alle sidene av saken og har etter en helhetsvurdering ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefonds vedtak av 16.4.2013.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Søknaden gjelder istandsetting av låve fra 1920-tallet på Vestby prestegård. Gårdsbebyggelsen er regulert til bevaring, og hovedbygningen, forpakterboligen og bua ble fredet i 1992.

Stiftelsen Vestby Prestagård søkte den 1.11.2012 om tilskudd til tiltak på enhetslåven; drenering, kontroll og utbedring av fundamenter og gjødselkjeller, utbedring av teglsteinsseksjon i stall og fjøs, samt istandsetting av vinduer i fjøs.

Kulturminnefondet avslo søknaden i vedtak datert 16.4.2013. Fondet begrunnet avslaget med at søknadssummen er høy, og at privatandelen kun utgjør 20 %. Det vises til at fondet har begrensede økonomiske midler, og at tilskudd fra Norsk kulturminnefond forutsetter minimum 30 % privat medfinansiering. Vedtaket ble påklaget av Stiftelsen Vestby Prestegård i brev datert 30.5.2013.

Klagers anførsler, jf. brev av 30.5.2013

Klages hovedanførsel er at fondet har behandlet saker med store likhetstrekk ulikt. Det vises til at en rekke andre landbruksbygninger har mottatt støtte fra fondet i denne søkeromgangen. Klager viser også til at et konkret låveprosjekt i Akershus, med vesentlig høyere søknadssum, har fått innvilget deler av de omsøkte midlene fra fondet.

Klager gir i tillegg flere eksempler på at Vestby prestegård kommer allmennheten til gode.

Norsk kulturminnefonds anførsler, jf. saksframlegg datert 20.12.2013

Fondet viser til at det har begrensede økonomiske midler som skal fordeles til tiltak over hele landet, og at det må foretas en streng prioritering mellom en rekke gode søknader.

Fondet anfører videre at det tilstreber å vurdere alle saker på samme grunnlag. Det oppgis at fondet fordeler tilskudd etter kriterier som omfatter geografisk fordeling og stor variasjon i type objekter. I søknader som gjelder anlegg av lik karakter vil det i tillegg til mer konkrete kriterier også være en grad av skjønn i vurderingen.

Fondet viser til at det i denne søkerrunden var flere søknader fra store gårdsanlegg på Østlandet med prosjekter med høye søknadssummer. Det har ikke vært mulig å tilgodese alle, og fondet har derfor måttet prioritere blant prosjekter med liknende karakter, og samtidig vurdere disse opp mot saker fra andre deler av landet.

Klima- og miljødepartements merknader

I henhold til daværende forskrift for Norsk kulturminnefond § 14 kan vedtak i saker om tildeling av tilskudd bare påklages til Klima- og miljødepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller lovanvendelsen. Fondets faglige skjønnsutøvelse kan ikke overprøves av departementet. Denne begrensningen i klageretter er foretatt med hjemmel i forvaltningslovens (fvl) § 28 femte ledd.

Klima- og miljødepartement viser til at fondet i denne saken vurderte det omsøkte tiltaket til å ligge innenfor fondets virkeområde og søknaden som tilstrekkelig dokumentert. På bakgrunn av den store søkermassen i forhold til tilgjengelige tilskuddsmidler må fondet likevel foreta en streng prioritering blant de omsøkte prosjektene. Gjeldende sak er vurdert opp mot kriterier og prioriteringer som fondet tillegger vekt, jf. over. Fondets vedtak av 16.4.2013 er derfor basert på faglige vurderinger som departementet ikke kan overprøve. I tillegg begrunner fondet vedtaket med at søknadssummen er høy og at privatandelen er lav. Hovedregelen om at privat medfinansiering skal være på minst 30 % er nedfelt i fondets vedtekter § 4. Departementet har ikke merknader til fondets vurderinger.

Departementet kan for øvrig ikke se at det er feil ved saksbehandlingen, eller ved lovanvendelsen, som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. fvl § 41.

Konklusjon

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefonds vedtak av 16.4.2013.

Klagen tas ikke til følge.

 

Med hilsen

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Bengta Ryste
rådgiver 

Kopi til:

Norsk kulturminnefond

Pb 253 Røros

7361

RØROS