Klage på avslag om tilskudd til restaurering av kirkestallene på Østre Aker Kirke i Oslo kommune

Saken gjelder en kirkestall, tilknyttet Østre Aker kirke i Oslo. Østre Aker og Haugerud sogn søkte Norsk kulturminnefond om tilskudd med formål å restaurere kirkestallen. Søknaden ble avslått med begrunnelse om at restaureringstiltakene faller innenfor det kommunen selv har ansvaret for og at fondet normalt ikke gir støtte til kommunalt eide kulturminner. Videre viste fondet til at søknaden ikke er blitt prioritert i konkurranse med andre prosjekter. Avslaget ble påklaget. Fondet opprettholdt sitt vedtak og sendte saken over til departementet for endelig behandling. Departementet kom frem til at kommunen ikke eier kirkestallen og heller ikke har et økonomisk ansvar for bygget. På dette grunnlag kom departementet frem til at deler av begrunnelsen for kulturminnefondets avgjørelse er basert på uriktige faktiske forhold. Vedtaket er derfor opphevet og saken er sendt tilbake for ny behandling.

Klima- og miljødepartementet viser til Deres brev av 3.7.2014 vedr klage på Norsk kulturminnefonds vedtak av 28.5.2014 om avslag på søknad om tilskudd til restaurering av kirkestallene ved Østre Aker kirke i Oslo kommune.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at Norsk kulturminnefonds vedtak er bygget på uriktige faktiske forhold. Vedtaket oppheves, jf. forvaltningsloven § 34, og saken sendes tilbake til fondet for ny behandling.

Klagen tas til følge.

Bakgrunn     

Saken gjelder en kirkestall som er tilknyttet Østre Aker kirke i Oslo, eiet av Kirkelig Fellesråd i Oslo. Stallen er trolig fra da kirken ble bygd i 1860 og er ført opp på Byantikvarens Gule liste over bevaringsverdige bygg. Prosjektet utgjør en del av en større restaurering med tittel ”Katedralparken”. Formålet med prosjektet er at kirkeanlegget med omkringliggende område skal være et kulturmiljø åpent for allmennheten som et formidlingssted både for kirken og kulturhistorien i bydelen.

Østre Aker og Haugerud sogn søkte om tilskudd den 28.10.2013 på kr 250.000,- til restaurering av kirkestallen ved Østre Aker kirke. Totalkostnadene i prosjektet utgjør kr 592.000,-. Søknaden manglet opplysninger og fondet sendte søker mangelbrev, datert 21.1.2014. Søker sendte inn supplerende informasjon til fondet pr. e-post datert 4.2.2014. Søknaden ble deretter avslått av Norsk kulturminnefond den 28.5.2014. Avslaget er delvis begrunnet i at de omsøkte tiltakene faller innenfor det som kommunen selv har ansvaret for og at fondet normalt ikke gir støtte til kommunalt eide kulturminner. Videre viser fondet til at de har begrenset med økonomiske midler og en stor søkermasse hvor gjeldende prosjekt ikke er høyt nok prioritert i konkurranse med andre for å kunne få tilskudd. Vedtaket ble påklaget av søker i brev av 3.7.2014. Klagen ble behandlet i styremøte i Norsk kulturminnefond den 28.11.2014 der styret opprettholdt vedtaket om avslag. Klagen ble oversendt Klima- og miljødepartementet for behandling i brev datert 7.1.2015. Sognet (heretter kalt klager) har kommentert Norsk kulturminnefonds oversendelse i brev av 20.1.2015.

Klagers anførsler, jf. brev av 3.7.2014

Klager viser til at fondet i vedtaket om avslag nevner tungtveiende argumenter om kirkestallens sjeldenhet og høye kulturminneverdi. Videre viser fondet til at tiltakene er godt beskrevet i søknaden og at innsendte tegninger gir et godt bilde av skadeomfanget. Samtidig skriver fondet i vedtaket at: ”Søppeltønner, parkeringsplasser, trafikkskilter, stygge armaturer og asfaltert bakke framfor kirkestallen svekker bygningens autentisitet”. I denne sammenheng viser klager til at parkeringsplassen utenfor kirken og stallen, kulturhistorisk sett, er en videreføring av stallens funksjon og at denne synliggjør en tidsdybde fra transport med hest til moderne transport ved hjelp av bil. Sånn sett er det logisk at 1800-talls grusdekke er erstattet med asfalt, noe som antakelig hindrer ytterligere skade på stallbygningen. Søppelcontainerne, skilt og parkerte biler kan neppe vurderes som svekkende for bygningens autentisitet. Stallens autentisitet må vurderes i forhold til nærliggende historiske bygninger som kirken og kirkeboligen.

Klager viser til at fondet, i sin vurdering, ikke tar hensyn til at pilgrimsleden går rett forbi kirken. Både pilgrimsleden og verdiskaping er nevnt i departementets tildelingsbrev til fondet. Formålet med søknaden er å redde et unikt kulturminne og gjøre det tilgjenglig for allmennheten.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf. brev av 21.12.2014

Norsk kulturminnefond viser til at formålet med fondets virksomhet er å bidra til å bevare verneverdige kulturminner. Formålet er videre å bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes som grunnlag for fremtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping.

Den aktuelle kirkestallen er et selvstendig kulturminne og utgjør en viktig del av det historiske miljøet rundt Østre Aker kirke. Den er en viktig og interessant bygning som gir tidsdybde til anlegget. Kulturminnefondet ser den positive virkningen prosjektet kan få for denne delen av Oslo. Etter kirkeloven faller imidlertid de omsøkte tiltakene innenfor det som kommunen selv har ansvaret for. Norsk kulturminnefond har en praksis for at kommunale tiltak bare unntaksvis blir prioritert.

På grunn av en stor søkermasse og begrenset med midler til disposisjon, må fondet hvert år foreta en streng prioritering blant omsøkte prosjekter. Søknaden gjelder et kommunalt prosjekt og etter en helhetsvurdering når ikke søknaden opp i den interne prioriteringen av søknadsmassen. Etter ny vurdering av alle sider av saken har fondet ikke funnet grunnlag for å prioritere søknaden. Fondet kan ikke se at det er feil i saksbehandlingen som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket.

Kommentarer fra klager til Norsk kulturminnefonds oversendelse, jf. brev av 20.1.2015

Klager viser til at fondet gjentatte ganger beskriver tiltaket og søknaden som viktig og godt beskrevet. Allikevel avslås søknaden fordi den gjelder et kommunalt prosjekt. Dette er faktisk feil. Stallen er verken kommunalt eid eller ligger under kommunens ansvar. Kirkeloven § 15 om kommunens økonomiske ansvar nevner ikke annet enn at kommunen utreder utgifter som har med lovpålagte oppgaver å gjøre. Dette gjelder for eksempel drift av kirker, gravplasser og nødvendige kontorer. Oslo kommune oppfatter heller ikke kirkestallene som sin eiendom, eller er de ansvarlig for å ivareta bygningen.

Klima- og miljødepartementets merknader         

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter klager fremmer.

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond § 14 kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse iht. revidert forskrift gjeldende fra 1.10.2013. 

Klima- og miljødepartementet viser til vedtaket av 28.5.2014 om avslag hvor fondet omtaler bygningens autentisitet og anbefaler at klager forbedrer den visuelle opplevelsen av kulturminnet. Selve begrunnelsen for avslaget er at gjeldende søknad ikke er blitt prioritert i konkurranse med andre prosjekter. Fondet har begrenset med økonomiske midler som skal fordeles med hensyn til geografi, type kulturminne og ulike målgrupper blant søkerne. Grunnet en stor søkermasse må fondet nødvendigvis foreta en streng prioritering. 

Under behandling av klagen, i styremøte den 28.11.2014, har fondet utdypet begrunnelsen for avslaget med at de omsøkte tiltakene faller innenfor kommunens ansvar og derfor ikke kan prioriteres. Det følger av forskrift om vedtekter for Norsk kulturminnefond § 4 at kommuner i særlige tilfeller kan søke om tilskudd for egne eide kulturminner. Fondet har derfor en praksis om at de bare unntaksvis prioriterer kommunale tiltak.

Kirkelig Fellesråd er oppført som eiere av eiendommen i tinglysningsregisteret. Verken Kirkelig Fellesråd eller menigheten er kommunale organer. Oslo kommune har riktignok et økonomisk ansvar begrenset til bl.a. drift- og vedlikehold av kirken, jf. kirkeloven § 15, men dette ansvaret omfatter ikke ethvert bygg eller enhver eiendom i menighetens eller fellesrådets eie. Departementet kan ikke se at kirkestallbygget faller innenfor kommunens økonomiske ansvar etter kirkeloven § 15.

På grunnlag av vurderingen over mener departementet at deler av begrunnelsen for vedtaket om avslag er basert på uriktige faktiske forhold. Vedtaket må derfor oppheves jf. fvl § 34 og saken sendes tilbake for ny behandling.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at Norsk kulturminnefonds vedtak bygger på uriktige faktiske forhold. Vedtaket oppheves, jf. fvl § 34, og saken sendes tilbake til fondet for ny behandling.

Klagen tas til følge.

 

Med hilsen                                                                        

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Zubair Ali Syed
rådgiver           

Kopi til:
Norsk kulturminnefond
Pb  253 Røros
7361 RØROS