Klage på avslag om tilskudd fra Norsk kulturminnefond - Smalgangen 2, Stavanger kommune, Rogaland

Vi viser til deres brev av 18. mai 2015 med klage på Norsk kulturminnefonds vedtak av 8. april 2015. I vedtaket avslås søknad om tilskudd til istandsetting av Smalgangen 2, Stavanger kommune, Rogaland.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold jf. forvaltningsloven § 41. Klima- og miljødepartementet har heller ikke merknader til fondets skjønnsutøvelse i saken. Departementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefond sitt vedtak av 8. april 2014.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Smalgangen 2 er et tømmerhus øst i Stavanger sentrum. Huset ble trolig oppført omkring 1850. I forlengelsen av tømmerhuset lå et nyere uthustilbygg av bindingsverk. Eiendommen er en karakteristisk del av trehusbebyggelsen i denne delen av byen, og er regulert til bevaring.

Anne Reppen (klager) søkte den 13. oktober 2014 om kr. 1 200 000,- til renovering av bygningene. På søknadstidspunktet var uthustilbygget allerede revet, og kledningen på hovedhuset var demontert.

Klager søkte om tilskudd til å ivareta og gjenbruke den gamle laftekassen, og å bygge opp uthuset likt utvendig som originalen. Klager søkte også om midler til ny kledning, nye vinduer, ny dør, ny taktegl og nytt listverk.

Søknaden ble avslått av Norsk kulturminnefond i vedtak av 8. april 2015. Klager ble meddelt avslaget i brev av 28. april 2015. Fondets begrunnelse er todelt. For det første var arbeidet igangsatt på søknadstidspunktet. Fondet prioriterer normalt ikke søknader som har oppstart før tilsagn er gitt, jf. forskrift for Norsk kulturminnefond § 11 tredje ledd.

For det andre innebærer prosjektet at det meste av bygningens originalmateriale ikke søkes bevart eller gjenbrukt. Huset har mange eldre bygningsdeler som i behold, for eksempel sprossevinduer, ytterdører, kledning og taktegl. Når disse ikke bevares eller gjenbrukes svekkes kulturminneverdien, og gjør at prosjektet hovedsakelig fremstår som et ordinært moderniserings-/ nybyggprosjekt. Med begrensede midler og mange søknader prioriterer fondet prosjekter hvor materialautentisitet og kulturhistorisk verdi ivaretas. Prosjektet nådde derfor ikke opp i konkurranse med andre gode søknader.  

Avslaget ble påklaget i brev av 18. mai 2015. Kulturminnefondet behandlet klagen i styremøte 26. november 2015. I møtet opprettholdt fondet avslaget. I brev av 18. januar 2016 ble klagen oversendt til Klima- og miljødepartementet for endelig behandling.

Klagers anførsler, jf. brev av 18. mai 2015

Klager viser til begrunnelsen for avslaget. Å skifte ut kledning, vinduer, taktegl osv. var nødvendig på grunn av de store skadene. På grunn av fukt i kjeller måtte bunnstokk skriftes ut. Huset måtte videre demonteres på grunn av lekkasjer som har ført til skader på laft.

Klager søker ikke om støtte til oppgradering, men til å sette opp bygningene mest mulig intakt. Noe oppgradering er likevel uunngåelig i Stavangers leiemarked hvor krav til komfort og standard er høye.

Gjenbruk av originalkonstruksjonen/laftekassen som har begrenset størrelse gir lite boareal for pengene. Uthuset rekonstrueres selv om det er en lite rasjonell struktur. Dette viser at klager er opptatt av å ta vare på særpreget og historien, og at kulturhistorisk verdier ivaretas.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf. oversendelsesbrev av 18. januar 2016

Anlegget har kulturminneverdi og vil ivareta karakteristisk trehusbebyggelse i denne delen av Stavanger. Det er derfor positivt at laftekasse ivaretas, og at uthuset rekonstrueres slik at gateløpet opprettholdes. Dette bidrar til at den historiske lesbarheten ivaretas.

Materialautentisitet er imidlertid også en viktig del av de kulturhistoriske verdiene. Sett i forhold til skadeomfanget i søknaden fremstår det som mange bygningsdeler og originalmateriale skiftes ut, i stedet for gjenbruk og/eller bevaring. Dette svekker eiendommens kulturminneverdi.

Prosjektet fremstår som et ordinært modernisering-/ nybyggprosjekt når nye materialer og metoder skal benyttes ved gjenoppbyggingen. Kulturminnefondet prioriterer tiltak som tar vare på materialautentisitet og kulturhistorisk verdi, og vil i valget mellom mange søknader normalt ikke støtte oppgraderingstiltak.

For å sikre at tiltak blir utført på måter som i best mulig grad ivaretar det aktuelle kulturminnet er det viktig at fondet på forhånd kan vurdere tilstand og tiltakets virkning på bygningen og dens antikvariske verdi. Når arbeidene har startet opp på søknadstidspunktet har fondet liten mulighet til å sette vilkår til utførelsen. Fondet har derfor vedtatt en praksis hvor de normalt ikke prioriterer søknader som har oppstart før tilsagn er gitt.

Klager har ikke kommet med nye opplysninger som gir grunnlag for å endre fondets beslutning. Etter en ny og konkret vurdering opprettholder fondet sitt vedtak om å avslå søknad om tilskudd til prosjektet.

Departementets merknader

I henhold til forskrift for Norsk kulturminnefond § 14 kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet, på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse i henhold til revidert forskrift gjeldende fra 1. oktober 2013.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningslovens § 34 annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter som klager fremmer.

Departementet viser til begrunnelsen for avslaget, jf. vedtaket av 8. april 2015 og oversendelsesbrev av 18. januar 2016. Fondet prioriterer tiltak som tar vare på bygningers materialautentisitet og kulturhistoriske verdi. Prosjektet innebær en stor grad av utskiftning som svekker kulturminneverdiene, og bærer preg av å være et ordinært oppussing-/ moderniseringstiltak. Fondet har begrenset med midler til rådighet, og må foreta en streng prioritering mellom mange søknader. Sammenholdt med at fondet normalt ikke prioriterer søknader hvor arbeidene er igangsatt, nådde ikke søknaden opp i konkurranse med andre prosjekter. Departementet har ingen merknader til fondets skjønnsutøvelse i saken.

Vi kan heller ikke se at det foreligger feil ved saksbehandlingen eller lovanvendelsen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

 

Med hilsen                                                                        

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Kristine Oftedal Nicolaisen
rådgiver

Kopi til:
Norsk kulturminnefond
Bergmannsgata 17
7374 RØROS