Klage på avslag om tilskudd fra Norsk kulturminnefond til Ulsvold stue, Sel kommune, Oppland

Klima- og miljødepartementet viser til klagen datert 6. april 2016 på Norsk kulturminnefonds vedtak datert 4. april om å avslå søknaden om tilskudd til Ulsvold i Sel kommune.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at det ikke foreligger feil ved rettsanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven paragraf 41. Departementet har heller ingen merknader til Kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefonds vedtak av 4. april 2016. 

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Saken gjelder gården Ulsvold i Sel kommune, et helhetlig gårdsanlegg med mange eldre tømmerbygninger og en interessant historie. Eieren søkte 30. oktober 2015 om støtte til en rekke tiltak på en laftet stue som er fra 1760. Planen var å rive gulvet, bygge nytt gulv med stubbloft, isolasjon, spaltegulv og furugulv. Videre skulle veggene i stua demonteres og isoleres, samtidig som det skulle monteres nytt furupanel. Eieren planla også å montere nye vindusrammer innvendig. Himlingen i stua, kjøkkenet og soverommet skulle skrapes og males. Veggen mellom soverommet og kjøkkenet skulle flyttes, døra mellom soverommet og stua skiftes, peiskappa pusses og nytt, profilert listverk skulle monteres. Videre ønsket eieren å radonsikre bygget og installere nytt elanlegg og gulvvarme. De totale kostnadene var beregnet til 782 422 kroner, og eieren søkte om 367 211 kroner i støtte, 46,8 prosent av totalbeløpet, noe som betyr at den privatfinansierte delen ville utgjøre 53,2 prosent.

Bygningen er en tradisjonell stue med akerhusisk grunnplan. Eieren har planer om å bruke den til overnatting for turister, spesielt fisketurister.

I 2010 gav fondet tilskudd til å utbedre fundamentet, svillstokkene og taket på bygningen. Prosjektet ble gjennomført etter vilkårene. Eieren søkte samtidig også om tilskudd til å legge om skifertaket og restaurere vinduer i stabburet, noe som ble innvilget.

I behandlingen av søknaden for 2016 viste Kulturminnefondet til at er positivt at eieren tenker å bruke et historisk anlegg til næringsvirksomhet, men at det virker som om han ønsker å skifte gulv og flytte vegger uten å tenke gjennom om en litt mer forsiktig restaurering i større grad ville kunne ta vare på husets kulturminneverdi. Videre begrunner fondet avslaget med at en stor mengde søknader gjør at fondet må prioritere strengt. Etter en konkret vurdering av søknaden, fant fondet at det ikke var grunnlag for å prioritere den. Styret avslo søknaden.

Klagerens anførsler, datert 6. april 2016

Klageren viser til søknaden og mener at det der tydelig kommer fram at noe må gjøres med gulvene. Han understreker at det har vært lekkasje fra oljekanner, og at oljen har trukket ned i treverket og vanskelig lar seg fjerne. Videre viser han til en radonundersøkelse som ble foretatt i hovedhuset, som ligger rundt ti meter fra stua. Resultatene av undersøkelsen viste en høy konsentrasjon av radon, og tiltakene med å utbedre hovedhuset kostet flere hundre tusen kroner. Han viser til at han ikke kan leie ut stua før dette problemet er fjernet.

Han viser også til at han i søknaden ikke har nevnt noe om å flytte vegger, men at i forbindelse med besøk fra Kulturminnefondet, ble drøftet å flytte en lettvegg tilbake til der den opprinnelig stod.

Kulturminnefondets merknader, jf. oversendelsen datert 20. oktober 2016

Kulturminnefondet viser til at en av dets oppgaver er å støtte arbeidet med å ta vare på verneverdige kulturminner, og at dette gårdsanlegget har stor kulturminneverdi. Når fondet likevel finner at det ikke er grunnlag for å prioritere søknaden, er det fordi fondet mener at de bygningsmessige tiltakene eieren ønsker å utføre, kan ha en uheldig virkning på bygningens kulturminneverdier. I tillegg omfatter søknaden radonsikring av huset og utbedring av det elektriske anlegget, tiltak som fondet ikke har midler til å støtte.

Norsk kulturminnefond understreker at de mener det er positivt at bygningen blir satt i stand slik at den kan bli brukt til næringsvirksomhet. Imidlertid har fondet begrensete midler til disposisjon, og søkermengden er stor. Fondet må derfor prioritere strengt mellom søknadene som kommer inn, og som gjelder interessante og viktige kulturminner. I denne prioriteringen legger fondet vekt på å få til en god regional fordeling og på hvilken type kulturminne det søkes støtte til. Når det gjelder regional fordeling, havner stua på Ulsvold i en stor gruppe med søknader fra denne delen av landet.

Til slutt beklager Kulturminnefondet at de har misforstått søknaden når det gjelder flytting av lettvegger, men understreker at det ikke var avgjørende da søknaden ble vurdert og avslått.

Fondet opprettholder avslaget.

Klagerens kommentarer til Kulturminnefondets merknader, jf. e-posten datert 13. desember 2016

Klageren understreker at huset ble brukt som butikklokale i trettiåra, og at gulvet med oljelekkasje stammer fra den tida. Han mener også at en lettvegg kan flyttes tilbake til der den opprinnelige stod. Videre viser han til at døra mellom stua og soverommet også er fra trettiåra og ikke passer inn i et hus fra 1700-tallet. Han mener at Kulturminnefondet ikke har fulgt sine egne retningslinjer når de har avslått søknaden, og viser til andre, tilsvarende bygg der det er søkt og innvilget støtte til å skifte ut gulv. Han mener derfor at han er utsatt for en forskjellsbehandling fra fondet. Videre viser han til at Statens strålevern pålegger alle som leier ut boliger til å sørge for at radonnivået er så lavt som det er praktisk mulig å få det. I den aktuelle stua er radonnivået langt over det som er anbefalt fra Statens strålevern.

Videre viser han til at garden har strandlinje mot Gudbrandsdalslågen, og at det er opprettet en fluefiskesone som er svært populær. Hans ønske er å leie ut husvære til fluefiskerne. Videre har han kontakt med Sons of Norway om å lage et pakkeopplegg for slektsgranskere.

Klageren viser også til at Ulsvold er en gammel gard, sannsynligvis en av de eldste i bygda, og trekker fram flere eksempler på at den har vært omtalt opp gjennom historien, helt tilbake til kong Olav den helliges tid.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond paragraf 14, kan vedtak i saker om tildeling av tilskudd påklages til Klima- og miljødepartementet.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sidene av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven paragraf 34, andre ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere synspunktene klageren fremmer.

Med en svært stor søknadsmengde og begrensete tilskuddsmidler, må Kulturminnefondet prioritere strengt mellom de søknadene som kommer inn. Det innebærer å prioritere ned noen søknader, selv om objektet det søkes støtte til, klart har en kulturminneverdi, og selv om tiltaket vil ta vare på kvalitetene som knytter seg til kulturminnet, eller tilbakeføre objektet til disse. Norsk kulturminnefond skal søke å fordele de begrensete midlene i samsvar med målet om å tilgodese et representativt utvalg kulturminner, hvor den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden blir ivaretatt. Det å ivareta representativiteten i denne sammenhengen, innebærer ikke at alle like tiltak kan bli prioritert samtidig.

Når det gjelder oppgraderinger, som for eksempel radonsikring, er dette ikke en type antikvarisk istandsetting som Kulturminnefondets midler er ment for.

Klima- og miljødepartementet støtter Norsk kulturminnefonds avgjørelse. Departementet har ingen merknader til fondets skjønnsutøvelse i denne saken og kan for øvrig ikke se at det er feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven paragraf 41.

Vi kan heller ikke se at klagerens merknader datert 13. desember bringer nye momenter inn i saken.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Marianne Moltke-Hansen
seniorrådgiver

Kopi til Norsk kulturminnefond