Klage på avslag på søknad om tilskudd fra Norsk kulturminnefond - Gamle Osen kirke, Åmot kommune, Hedmark

Saken gjelder gamle Osen kirke. Kirken ble oppført i 1777 og er bygget i laftet tømmer. Norsk kulturminnefond avslo søknad om tilskudd til omlegging av spon på kirketaket. Avslaget var begrunnet med at fondet kun unntaksvis prioriterer søknader fra kirker. Klima- og miljødepartementet opprettholdt kulturminnefondets vedtak.

Vi viser til deres brev av 18. mai 2015 med klage på Norsk kulturminnefonds vedtak av 8. april 2015. I vedtaket avslås søknad om tilskudd til omlegging av tak på Gamle Osen kirke, Åmot kommune, Hedmark

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold jf. forvaltningsloven § 41. Klima- og miljødepartementet har heller ikke merknader til fondets skjønnsutøvelse i saken. Departementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefond sitt vedtak av 8. april 2015.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Saken gjelder gamle Osen kirke. Kirken ble oppført i 1777 og er bygget i laftet tømmer. Kirken har vernestatus automatisk listeført. Kirketaket, som er dekket av sponflis, er i dårlig stand og det er lekkasjer flere steder.

På vegne av Åmot kirkelige fellesråd søkte kirkeverge Berit Bøhn (klager) den 13. november 2013 om kr. 300 000,- til omlegging av spon på hele kirketaket.

Søknaden ble avslått av Norsk kulturminnefond i vedtak av 8. april 2015. Klager ble meddelt avslaget i brev av 28. april 2015. Avslaget var begrunnet i mangelfull bildedokumentasjon og at det manglet kr. 517 000,- på finansieringen. Avslaget var også begrunnet i at fondet har en praksis der de kun unntaksvis prioriterer kommunalt eide kulturminner, jf. forskrift om vedtekter for Norsk kulturminnefond § 4.

Avslaget ble påklaget i brev av 18. mai 2015. Kulturminnefondet behandlet klagen i styremøte 16. mars 2016. I møtet opprettholdt fondet avslaget. I brev av 8. april 2016 ble klagen oversendt til Klima- og miljødepartementet for endelig behandling.

Klagers anførsler, jf. brev av 18. mai 2015

Da søknad om tilskudd ble sendt til fondet i 2013 var ikke finansieringen på plass. Åmot kommune har nå bevilget lån i budsjettet for 2015, slik at finansieringen nå er i orden.

Som vedlegg til brev av 18. mai 2015 oversendes også utførlig bildedokumentasjon. Klager håper at de nye opplysningene gjør at de kan bli tilgodesett slik at de kan redde den gamle kirken.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf. avslag av 8. april 2015 og oversendelse av 8. april 2016.

Avslaget av 8. april 2016 var begrunnet med at det forelå lite fotodokumentasjon som tydelig viste skadene på taksponen. Dette ville styrket søknaden. Videre var det satt opp et budsjett som ikke var i balanse. Ved klagen har klager oversendt utførlig bildedokumentasjon og en realistisk finansieringsplan.

Ved første gangs behandling av søknaden ble det videre lagt til grunn at bygningen var eid av kommunen. Dette hadde sin bakgrunn i at kommunen var oppført som eier i søknaden. Det er imidlertid slik at kirkelig fellesråd eier kirkene i sognet, jf. kirkeloven § 14. Det var derfor ikke grunnlag for å avslå søknaden ved å vise til at bygningen eies av kommunen.

Det var uheldig at fondet begrunnet avslaget med henvisning til at fondet bare unntaksvis prioriterer søknader fra kommuner, og ikke gjorde det tydeligere at dette også gjelder kirker. Fondet prioriterer først og fremst støtte til verneverdige prosjekter i privat eie, og har derfor en praksis hvor det som hovedregel ikke gis støtte til kirkeprosjekter eller kommunalt eide kulturminner. Hensynet bak praksisen om å kun unntaksvis gi støtte til kirker eller kommunalt eide prosjekter bygger slik på samme grunnlag, men fondet burde i større grad vist til at dette også gjelder kirker ved første gangs behandling av søknaden. Fondet mener likevel at saksbehandlingen har vært forsvarlig, og at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold slik at vedtaket må anses ugyldig jf. forvaltningsloven § 41.

Etter en ny og konkret vurdering av alle sider av saken finner ikke fondet grunnlag for å gjøre unntak fra sin innarbeidede praksis ved å prioritere denne søknaden.

Departementets merknader

I henhold til forskrift for Norsk kulturminnefond § 14 kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet, på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse i henhold til revidert forskrift gjeldende fra 1. oktober 2013.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningslovens § 34 annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter som klager fremmer.

Departementet viser til begrunnelsen for avslaget. Kulturminnefondet har begrensede midler, og må foreta en streng prioritering i en stor søkermasse. Kulturminnefondet kunne i avslaget vært tydeligere på sin praksis, der søknader angående kirkebygninger kun unntaksvis prioriteres. Departementet har imidlertid ingen innvendinger mot fondets skjønnsutøvelse i saken, slik den er utdypet ved vurderingen av klagen.

Vi kan for øvrig ikke se at det foreligger feil ved lovanvendelsen eller saksbehandlingen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

Klagen tas ikke til følge.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Kristine Oftedal Nicolaisen
rådgiver

Kopi til:
Norsk kulturminnefond
Bergmannsgata 17
7374 RØROS