Klage på avslag om tilskudd til Norsk kulturminnefond, prosjekt 170282 Åseralsstova, Marnardal kommune, Vest-Agder

Klima- og miljødepartementet viser til Deres klage på Norsk kulturminnefond sitt vedtak av 24.03.2017, om avslag på søknad om tilskudd til istandsetting og å sette opp igjen Åseralsstova i Marnardal kommune, Vest-Agder.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved rettsanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha virket bestemmende for vedtakets innhold, jf forvaltningsloven § 41. Klima- og miljødepartementet har heller ikke merknader til kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Departementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefond sitt vedtak av 24.03.2017.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Åseralsstova med innbo, er fra 1600-tallet og er en av de eldste stuene i Indre Agder. Åseralsstova ble tatt ned i 1998-90 og solgt sammen med innboet. Bygningen har vært lagret i sine enkelte bestanddeler på Lista.

Anne Grete og Bjørn Bjorå, heretter kalt klagerne, søkte om kr. 500.000,- til å sette opp igjen Åseralsstova, med det som kan gjenbrukes av originale materialer og interiør. Totalt budsjett er på i overkant av 1 mill kr. Det legges blant opp til restaurering av selve laftekassa, utskifting av råteskadet tømmer, montering og grunnarbeid og installasjon av el og VVS. Klagerne har sporet opp sentrale deler av innboet blant annet en skapseng som skal settes inn igjen. Åseralsstova planlegges brukt som en samlingsplass for lokalbefolkningen ved fritidseiendommen Langdøla i Marnardal kommune.

Kulturminnefondet begrunnet avslaget sitt med at de må foreta en streng prioritering mellom de omsøkte prosjektene. De begrensede midlene skal fordeles i samsvar med målet om å tilgodese et representativt utvalg kulturminner, hvor den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredde skal ivaretas. Etter en konkret vurdering av saken vurderte Kulturminnefondet at de ikke kunne prioritere søknaden.

Søknaden ble etter dette avslått.

Klagers anførsler av 15.04.2017

Klagerne mener dette er et unikt prosjekt med stor historisk verdi og at de som søkere har høy kompetanse for å gjennomføre prosjektet av følgende grunner:

"- Kulturminnefondets retningslinjer for tildeling av støtte oppgir geografisk spredning som et av tildelingskriteriene. Det har hverken for 2017 eller tidligere vært gitt noen vesentlig støtte til de indre delene av Vest-Agder, kun til prosjekter på kysten.

- Avslaget legger vekt på at, sitat: «I tillegg ønsker Kulturminnefondet å prioritere kulturminner som er tilgjengelige for allmennheten og som brukes i næringssammenheng».

Det siste punktet var ikke nevnt i retningslinjene på Kulturminnefondets nettsider og vi vektla det dermed ikke i søknaden. Vi har allerede lagt vekt på dette i aktiviteten i Langdøla, der Åseralsstova skal plasseres. Vi skal redegjøre nærmere for det. 

I 1992 fikk vi anledning til å «redde» den gamle lensmannsgården i Langdøla i Bjelland. Huset ble flyttet dit i 1811 og påbygd full etasje bak i 1860. Deretter så sto det bortimot urørt da siste beboer døde i 1969. Med reparasjon av tak og tilbakeføring av de gamle vinduene i front så er huset fortsatt bortimot intakt fra da det ble satt opp. Skriverstua med tapet og tingstua står som de gjorde den gang.

Låven var revet og delvis brent. I 1998 fikk vi satt opp et nytt overbygg på de gamle gråstensmurene. Den blir nå benyttet som selskapslokaler og møteplass for oss og folk i grenda. Blant annet holdes grendas elgfest der hvert år. Lokalene lånes ut til basarer, barnedåp, jubileer osv for de som vil benytte de - oftest med omvisning i hus og stabbur med korsmerkede kjær og mange museumsgjenstander. Historielag og skoleklasser har vært på besøk, noe som vi gjerne tar imot. På denne bakgrunn så mener vi å kunne hevde at vi har gjort det som vi har i dag av kulturminner tilgjengelig for almenheten. Når det gjelder næringsvirksomhet så har vi ikke sett det riktig å ta betalt så langt.".

Klagerne anfører videre at; "Prosjektet i sin helhet vil være er en spennende oppgave, men i drøyeste laget for pensjonister i 70-årene uten økonomisk støtte. Ethvert bidrag vil derfor ha betydelig verdi." 

Norsk kulturminnefonds merknader, jf oversendelse av 27.09.2017 vedlagt styrets vedtak av 06.09.2017

Fondet mener dette kan være et interessant prosjekt selv om de som hovedregel ikke støtter flytting av bygninger. Det vises til at når en bygning tas ned vil bygningstekniske- og historiske spor gå tapt. Fondet peker imidlertid på at klagerne vil ta vare på en bygning som allerede er revet og at de har samlet verdifullt interiør som hører hjemme i bygningen.

Fondet viser til at det i klagen vises til at de indre delene av Vest-Agder ikke har fått tildelt noen vesentlig støtte, i denne eller tidligere søkndadsrunder. Kulturminnefondet anfører at de

"har stor søknadsmasse og begrenset med økonomiske midler til disposisjon. I de siste søknadsrundene har styret valgt å prioritere kystkultur, og særlig uthavner. Midlene har således blitt tildelt regionen, men først og fremst til tiltak langs kysten.

Kulturminnefondet tilstreber å støtte et representativt utvalg av kulturminner, i den sammenheng anses bygningen som en representant for bondekulturen, som fondet har prioritert støtte til i veldig stor grad.

Klagerne viser også til at bygningen vil inngå i et anlegg som holdes åpent for og benyttes av almenheten. Dette kom frem av søknaden og ble tillagt vekt ved vurdering. Søknaden ble høyt prioritert, fordi vi så mange positive sider ved prosjektet. Ved den endelige gjennomgangen av alle søknadene nådde imidlertid ikke prosjektet helt opp i prioriteringen.".

Kulturminnefondet konkluderer med at de har vurdert alle sider av saken og er kommet frem til at de ikke finner grunn til å prioritere søknaden i denne søknadsrunden. Klagen tas ikke til følge.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnfond § 14, kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet, på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf forvaltningslovens § 34 annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter som klager fremmer.

Klima- og miljødepartementet viser til begrunnelsen for avslaget, jf vedtak og oversendelsesbrev fra Norsk kulturminnefond datert 27.09.2017. Med en svært stor søknadsmengde og begrensete tilskuddsmidler, må Norsk kulturminnefond prioritere strengt. Departementet har ingen innvendinger mot fondets uttalte prioritering av sakstema og geografisk spredning.

Departementet gir klagerne honnør for det engasjementet som utvises når det gjelder å ta vare på kulturhistoriske viktige bygninger og bygger opp et bygningsmiljø rundt lensmannsgården Langdøla i Bjelland i Marnardal kommune. Det er også prisverdig at det legges opp til å dele dette bygningsmiljøet med lokalmiljøet som historielag og skoleklasser m.v. Klagerne er gode representanter som viser at nettopp bruk er det beste vern for mange kulturminner. Departementet ser imidlertid ikke at det er kommet nye momenter som begrunner et annet resultat i denne saken.

Klima- og miljødepartementet kan ikke se at det er feil ved rettsanvendelsen eller saksbehandlingen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf forvaltningsloven § 41.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen

 

Mathys Truyen (e.f.)
avdelingsdirektør

Elisabet Haveraaen
seniorrådgiver

Kopi: Kulturminnefondet