Klage på Norsk kulturminnefonds avslag på søknaden om tilskudd til prosjektet med å sette i stand vinduer på Andorsengården, Mandal kommune, Vest-Agder

Saken gjelder en fredet bindingsverksgård i Mandal sentrum, oppført i perioden 1801-1805. Mandal kommune søkte om tilskudd til å sette i stand vinduene i gården. Søknaden ble avslått av Norsk kulturminnefond. Klima- og miljødepartementet har opprettholdt avslaget.

Klima- og miljødepartementet viser til klagen datert 26. april 2016 på Norsk kulturminnefonds vedtak datert 5. april 2016 om tilskudd til å sette i stand elleve vinduer i Andorsengården. 

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at det ikke foreligger feil ved rettsanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven paragraf 41. Departementet har heller ingen merknader til Kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Norsk kulturminnefonds vedtak av 5. april 2016.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Saken gjelder Andorsengården i Mandal sentrum, en fredet, bindingsverkgård oppført i perioden 1801-1805. Bygningsmassen består av et hovedbygg og et økonomibygg med hage rundt.

Mandal kommune søkte om et tilskudd på 120 000 kroner, noe som utgjorde 50 prosent av de budsjetterte kostnadene på 240 000 kroner. Egenandelen var ført opp med 120 000, også det 50 prosent.

Det framgår av saksframstillingen at gården både bygningshistorisk og kulturhistorisk er et viktig eksempel på en kjøpmannsgård i kystbyen Mandal. Bygningen er oppført i handelsborgerskapets velstandstid, tidlig på 1800-tallet. De kulturhistoriske verdiene knytter seg særlig til det arkitektoniske uttrykket i klassisk stil, og til anleggets helhet med ulike bygninger som rommet kjøpmannsgårdens ulike funksjoner. Eksteriør- og interiørmessig har bygningen beholdt de opprinnelige materialene, overflatene og detaljene er bevart.

I sin vurdering av søknaden, la Norsk kulturminnefond vekt på at det normalt ikke prioriterer tilskudd til kommunalt eide kulturminner, og at det i denne saken ikke var særlige grunner til å fravike en slik praksis. Søknaden ble avslått med denne begrunnelsen.

Fylkeskonservatoren i Vest-Agder mener at Andorsengården er et spesielt viktig kulturminne, både lokalt og regionalt, og mener at det også har nasjonal verdi. Han anbefalte derfor fondet å bevilge penger til arbeidet med å sette i stand vinduene.

Klagerens anførsler, datert 26. april 2016

Ifølge klageren skal det på Norsk kulturminnefonds nettsider med veiledning til kommunene ha stått at "kommuner kan søkte om tilskudd til kulturminner eller kulturmiljøer de selv eier. En forutsetning er at kulturminnet eller kulturmiljøet kommer allmennheten til gode etter gjennomførte tiltak, og at kommunen selv står oppført som søker". Videre skal det ha stått: "Kulturminnefondet forutsetter at kommunens bidrag i form av egenfinansiering skal være like stort som beløpet som omsøkes hos fondet." Klageren oppfatter at Andorsengården faller inn under Kulturminnefondets beskrivelse av kommunalt eide kulturminner og kulturmiljøer det kan gis støtte til.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf. oversendelsen datert 21. november 2016

Andorsengården er fredet. Mandal kommune eier bygningen. Kulturminnefondet mener at gården er en viktig bygning i Mandal sentrum.

Etter at denne saken ble behandlet, har Norsk kulturminnefond fått nye hjemmesider. I den forbindelse er veiledningen til søkerne ajourført og endret. Fondet innrømmer at det tidligere lå ute en egen veileder for søknader fra kommuner. Fondet har også i noen saker gitt støtte til kommunale prosjekter. Imidlertid har fondet funnet det nødvendig å endre praksis, blant annet fordi søknadsmengden har økt og øker, mens de økonomiske ressursene gjør at det ikke er mulig å støtte alle prosjektene. Fondet må derfor prioritere strengt blant mange søknadene som gjelder interessante og viktige kulturminner.

Videre viser fondet til at det først og fremst er opprettet som en tilskuddsordning for privateide, verneverdige prosjekter. Derfor har fondets styre presisert at Norsk kulturminnefond bare unntaksvis skal prioritere søknader som gjelder støtte til kommunale prosjekter. Det medfører at så lenge fondet har begrensete, økonomiske midler, vil søknader som kommer fra kommuner, normalt ikke bli prioritert.

Videre nevner fondet at det ikke lenger prioriterer å gi tilskudd til fredete kulturminner. Grenseoppgangen mellom Riksantikvarens og Kulturminnefondets ansvarsområder er nå tydeliggjort ved at Riksantikvaren har ansvaret for de fredete kulturminnene, mens fondets ressurser først og fremst skal gå til å støtte privateide, verneverdige kulturminner.

I behandlingen av denne saken har Norsk kulturminnefond vurdert tiltakene det blir søkt støtte til. Fondet fant det da riktig å legge avgjørende vekt på eierforholdet og på at gården er fredet. Søknaden ble da avslått under henvisning til den innarbeidete praksisen som gjelder både kommunalt eide kulturminner og fredete kulturminner.

Etter en ny, konkret vurdering mener Norsk kulturminnefond at det ikke er grunnlag for å gjøre unntak fra praksis i denne saken. Det er ikke kommet inn nye momenter som gir grunnlag for å omgjøre vedtaket.

Fondet opprettholder avslaget.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond paragraf 14, kan vedtak i saker om tildeling av tilskudd påklages til Klima- og miljødepartementet.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sidene av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven paragraf 34, andre ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere synspunktene klageren fremmer.

Med en svært stor søknadsmengde og begrensete tilskuddsmidler, må Kulturminnefondet prioritere strengt mellom de søknadene som kommer inn. Det innebærer å prioritere ned noen søknader, selv om objektet det søkes støtte til, har en klar kulturminneverdi, og selv om tiltaket vil ta vare på kvaliteten som knytter seg til kulturminnet, eller vil tilbakeføre objektet til disse verdiene. Norsk kulturminnefond skal søke å fordele de begrensete midlene i samsvar med målet om å tilgodese et representativt utvalg kulturminner, hvor den geografiske, sosiale, etniske, nærings- og tidsmessige bredden blir ivaretatt. Kulturminnefondet er også først og fremst en tilskuddsordning som skal oppmuntre private eiere til å ta vare på kulturminnene sine. Med de begrensete midlene fondet har sett i forhold til alle de gode søknadene som kommer inn, vil søknader om tilskudd til kommunalt eide bygg bare unntaksvis bli innvilget.

Klima- og miljødepartementet støtter Norsk kulturminnefonds avgjørelse. Departementet har ingen merknader til fondets skjønnsutøvelse i denne saken og kan for øvrig ikke se at det er feil ved rettsanvendelsen, feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven paragraf 41.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen                                                                        

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Marianne Moltke-Hansen
seniorrådgiver

Kopi til Norsk kulturminnefond