Klage på tilskudd fra Norsk kulturminnefond - Prosjekt 180502 Nordre Fløgen, tak på seterstue - Våler kommune, Hedmark

Klima- og miljødepartementet viser til klage av 30. april 2018, på Kulturminnefondets vedtak av 16.  mars 2018, sendt til klager 4. april s.å. Klagen gjelder størrelse på tilskudd til istandsetting av tak på seterstue på Langmovollen, Finnskogen i Våler kommune. Tiltaket er kostnadsberegnet til kr. 370 500, og det er søkt om kr. 216 500 fra Kulturminnefondet, dvs 58,4% dekning derfra. Søker fikk tilsagn om kr. 112 000 til prosjektet. Beløpets størrelse er påklaget. 

Styret i Kulturminnefondet behandlet klagen i styremøte 14. juni 2018.  Klagen ble ikke tatt til følge, og den er med brev av 27. juni 2018 oversendt Klima- og miljødepartementet til endelig avgjørelse.

Klager fikk med brev fra Kulturminnefondet av 27. juni 2018 oversendt kopi av oversendelsesbrevet til Klima- og miljødepartementet med vedlegg. Det var her opplyst om klagers mulighet til å kommentere innholdet i klageoversendelsen, med en frist på tre uker. Klager har ikke kommentert Kulturminnefondets oversendelse.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene ved saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen, feil som kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41.

Klima- og miljødepartementet har heller ikke innvendinger mot Kulturminnefondets skjønnsutøvelse i saken. Departementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Kulturminnefondets vedtak av 16. mars 2018.

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Søknaden gjelder støtte til istandsetting av tak på seterstue på Langmovollen, Nordre Fløgen, Finnskogen i Våler kommune. Bygningen er i bruk som fritidsbolig og inngår i et setermiljø med fjøs, låve, tømret utedo, brønn og hundehus. Eier har søkt Kulturuminnefondet om tilskudd to ganger tidligere, hvorav den ene søknaden ble innvilget med kr. 166 500 i 2014 (prosjektnummer 140315). Dette prosjektet ble avsluttet høsten 2017. Opprinnelig inngikk istandsetting av taket som en del av dette prosjektet. Da skadene på seterstua var mer omfattende enn forutsatt, fikk søker innvilget omdisponeringssøknad og istandsettingen av taket ble tatt ut av prosjekt 140315.

I vurderingen av søknaden denne saken gjelder har Kulturminnefondet vektlagt at prosjektet bør ferdigstilles. Det bør innvilges et tilskudd i tråd med Kulturminnefondets vanlige praksis ved tilskudd til boliger og fritidsboliger. Dette innebærer at det gis tilskudd på 30% av totalkostnadene i prosjektet.

Klagers anførsler, datert 30. april 2018

Klager viser i sin klage av 30. april 2018 til begrunnelsen om at det normalt gis tilskudd på inntil 30% av totalkostnadene. Klager argumenterer for at søknaden må ses i sammenheng prosjekt 140315, hvor Kulturminnefondet støttet prosjektet med 50% av stipulert prosjektkostnad, ca 53% av de faktisk stipulerte kostnadene. Han viser til at seterstua var inkludert i denne støtten og at det den gang ikke var snakk om reduksjon til 30%.  Han peker på at formålet med renoveringen ikke har endret seg og at han ikke kan se at det er gjort noen endringer av vedtektene for Norsk kulturminnefond. Videre argumenterer han for at bygningen ikke kan defineres som bolig/fritidsbolig. Dette utfra setertunets verdi som kulturminne, at størrelsen på seterstua og de andre bygningene medfører at de ikke kan nyttiggjøres verken som bolig eller fritidsbolig, men mer kan beskrives som "hvileplasser", at det under hele prosjektperioden har vært planlagt næring på stedet, at det skal skapes et levende setermiljø som vil komme allmennheten til gode, samt at klager bor i Nord-Norge og at det ikke er praktisk mulig å bruke stedet som feriebolig for en familie på fem personer. Klager presiserer også at den totale kostnaden for hele prosjektet er så stor at det i utgangspunktet er umulig å gjennomføre det uten tilskudd fra Kulturminnefondet eller andre fond. Ved tilskudd på 30% i gjeldende prosjekt vil det bli så kostbart at det ikke vil la seg gjennomføre, med den følge at de pengene Kulturminnefondet allerede har brukt på anlegget da kan anses som tapt og bortkastet. På bakgrunn av disse argumentene ber han Kulturminnefondet vurdere søknaden på nytt.  

Norsk kulturminnefonds vurderinger og vedtak i klagesaken,  styremøte 14. juni 2018

Kulturminnefondet har på bakgrunn av klagen vurdert alle sider av saken på nytt.

I vurderingen legges det vekt på at Kulturminnefondet er avhengig av at de opplysninger som gis i søknaden er korrekte. Opplysningene om planlagt næringsutvikling er vage og kan ikke legges til grunn for en endret vurdering av saken.  

Kulturminnefondet viser til at opplysningene om praksisen med veiledende satser er tilgjengelige på hjemmesiden, men erkjenner at de i denne søknadsrunden ikke har vært så lett tilgjengelige. Samtidig vises det til at det gikk fram av vedtaket for prosjekt 140315 at fondet benytter veiledende satser for fritidsboliger. Det understrekes at vurderingen av størrelse på eventuelle tilskudd gjøres innenfor tilskuddsrammen for det enkelte år. Med tildeling på kr. 112 000 i 2018 har anlegget mottatt i alt kr. 278 500. Det presiseres også at det ikke er noen automatikk i at man får tildelt tilskudd fra Kulturminnefondet, heller ikke for prosjekter som allerede har mottatt støtte. Tilsvarende er det heller ikke automatikk i at den prosentandel som tidligere har vært benyttet i en sak danner grunnlag for et eventuelt nytt tilskudd.

Med stor søkermasse til de begrensede midlene som er til disposisjon, har Kulturminnefondet måttet foreta en streng prioritering blant de innkomne prosjektene. Etter den nye gjennomgangen av alle sider av saken er det ikke kommet fram nye momenter som gir grunnlag for å tildele et større tilskudd.

Styret i Kulturminnefondet har i møtet 14. juni 2018 vurdert alle sidene av saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at det ikke er grunnlag for å endre det opprinnelige vedtaket og tildele et større tilskudd i denne saken.

Klima- og miljødepartementets merknader

I henhold til gjeldende forskrift for Norsk kulturminnefond § 14 kan vedtak i saker om fordeling av midler fra fondet påklages til Klima- og miljødepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Departementet kan også overprøve fondets skjønnsutøvelse.

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere de synspunkter klager fremmer.

Klima- og miljødepartementet viser til begrunnelsen for avslaget, jf. styrets vedtak og Norsk kulturminnefonds oversendelsesbrevet av 27. juni 2018. Med en svært stor søknadsmengde og begrensete tilskuddsmidler, må Kulturminnefondet prioritere strengt mellom de søknadene som kommer inn.

Etter forskriften for Kulturminnefondet § 11 bør det tilstrebes at fondets innsats ikke overstiger 50% av kostnadene. Dette sett i sammenheng med stor søknadsmengde og begrensede midler, innebærer etter departementets oppfatning at egenfinansieringen bør være klart høyere enn halvparten av kostnadene. Departementet har ikke innvendinger mot at fondet benytter seg av en praksis der det opererer med veiledende satser og som innebærer at det gis inntil 30% tilskudd til prosjekter knyttet til boliger og fritidsboliger. Det er heller ingen automatikk i at en søker får nytt tilskudd når det er akseptert omdisponering innenfor tidligere innvilget støtte.

Klima- og miljødepartementet ser ikke at det er feil ved saksbehandlingen eller rettsanvendelsen i denne saken, jf. forvaltningsloven paragraf 41. Departementet har heller ingen merknader til fondets skjønnsutøvelse.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen

Mathys Truyen (e.f.) avdelingsdirektør

Tonte Hegard seniorrådgiver

Kopi:
Kulturminnefondet