Elver og innsjøer

Klima- og miljødepartementet arbeider for å ta vare på vassdragsnaturen og sikre et godt vannmiljø i Norge. I dette arbeidet er vannforskriften et viktig verktøy for regjeringen. Godt vannmiljø betyr at alle viktige grupper av dyr og planter som naturlig lever i eller i tilknytning til vann, blir tatt vare på.

Vannforvaltningsplaner skal bidra til godt vannmiljø

Vannforskriften bestemmer at det skal lages vannforvaltningsplaner for den enkelte vannregion. I 2016 ble vannforvaltningsplaner for alle Norges vannregioner godkjent, og disse gjelder frem til 2021, da de skal revurderes og oppdateres. I planene er det satt miljømål for alle norges vannforekomster og det er foreslått tiltak for å oppfylle målene. I utgangspunktet skal alt vann oppnå minst god tilstand, som generelt sett betyr at dyre- og planteelivet i liten grad er endret sammenliknet med det som er naturtilstanden. Vannforskriften gjennomfører EUs vanndirektiv i Norge. Du kan følge utviklingen i arbeidet med vannforvaltning etter vannforskriften på Vannportalen.

Truet natur

Fem naturtyper i ferskvann er vurdert som truet i Norsk rødliste for naturtyper 2011. Eksempler er kalksjøer og klare, kalkfattige innsjøer. Kalksjøer har fått status som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Dette innebærer at det skal tas særskilt hensyn til forekomster av denne naturtypen.

Mange plante- og dyrearter som hovedsakelig lever i ferskvann, er i dag vurdert som truet i Norsk rødliste for arter 2015. Eksempler er edelkreps, elvemusling og insektarten elvesandjeger. Elvesandjeger har fått status som prioritert art etter naturmangfoldloven. Dette innebærer at det er fastsatt spesielle regler som beskytter arten. Miljømyndighetene har et systematisk arbeid i gang for å ta vare på elvemuslingen. Blant annet gis det støtte til et prosjekt for å styrke elvemuslingbestandene. Prosjektet går ut på å produsere elvemuslinger og fôre opp de unge elvemuslingene til de er robuste nok til å kunne overleve i elvene.

Innsats for villaksen

Norge forvalter en stor del av den atlantiske laksen, derfor har vi også et spesielt internasjonalt ansvar for å ta vare på denne arten. Siden 1970 har utviklingen for villaksen vært negativ i hele Nord-Atlanteren.Antallet laks som årlig har kommet tilbake fra havet til kysten av Norge, er mer enn halvert siden 1980-tallet, og villaksbestandene er nå på et historisk lavt nivå.

Villaksen er utsatt for flere trusler. Forskerne mener at rømt oppdrettsfisk og lakselus er de største truslene som ennå ikke er under kontroll. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for virkemidler og tiltak mot rømt oppdrettsfisk og lakselus.

Viktige innsatsområder for departementets forvaltning av villaks er:

  • reguleringer av fisket
  • kalking av forsurede laksevassdrag
  • bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris
  • bevaring av vill laksefisk i genbank
  • klassifisering av villaksbestander etter kvalitetsnormen for villaks og utarbeidelse av tiltaksplaner for bestander som ikke har god nok tilstand
  • oppfølging av ordningen med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder
  • gjennomføring av avtalen mellom Norge og Finland om fisket etter laks i Tanavassdraget

 

Regjeringen vil forvalte vassdrag slik at fiske- og rekreasjonsområder sikres for framtidige generasjoner. Foto: Thomas Nikolai Blekeli, NRK.
Regjeringen vil forvalte vassdrag slik at fiske- og rekreasjonsområder sikres for framtidige generasjoner. Foto: Thomas Nikolai Blekeli, NRK. Foto: Thomas Nikolai Blekeli, NRK

Lakseparasitten Gyro og lakselus

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er en ferskvannsparasitt og en svært alvorlig trussel mot norske villaksbestander. Målet er å utrydde denne fremmede parasitten og hindre videre spredning. Mattilsynet har ansvaret for overvåking, forebygging og smittebegrensende tiltak, og Miljødirektoratet har ansvaret for tiltak for å utrydde parasitten. Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er den vanligste parasitten på oppdrettslaks, og den skader også villaks og sjøørret. Lakselus trives ikke i ferskvann og vil etter hvert falle av fisk som går opp i elv.

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Stortinget har vedtatt en ordning med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Ordningen omfatter 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder. Hensikten med ordningen er å gi de viktigste laksebestandene i Norge en spesiell beskyttelse mot skadelige inngrep. Du kan lese mer om ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder i St.prp. nr. 79 (2001-2002) Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder og i St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder .

Mer informasjon om forvaltningen av vill laksefisk er å finne på Villaksportalen.

Kalkingen av vassdrag

Sur nedbør truer plante- og dyrelivet i mange norske vassdrag, og kalking kan redusere skadene. Kalking av vassdrag er derfor et tiltak som har pågått i mange år. Kalkingen er mest omfattende i Agderfylkene, Rogaland og Hordaland. Det vil være nødvendig å fortsette med kalking av vassdrag i lang tid framover.

Lover og regler