Hvordan ta vare på viktige elver og innsjøer?

Klima- og miljødepartementet arbeider for å ta vare på norske elver og innsjøer og naturen rundt dem for å sikre et godt vannmiljø. Godt vannmiljø betyr at alle viktige grupper av dyr og planter som naturlig lever i tilknytning til vann blir tatt vare på.

Vannforskriften viktig for et godt vannmiljø

Vannforskriften er viktig for å sikre et godt vannmiljø.  Den bestemmer at det skal lages en vannforvaltningsplan for hver enkelt vannregion. I 2016 ble vannforvaltningsplaner for alle Norges vannregioner godkjent. Vannforvaltningsplanene skal oppdateres hvert sjette år fram til 2033. I planene er det satt miljømål for alle Norges vannforekomster, og det er foreslått tiltak for å oppfylle målene. I utgangspunktet skal alt vann oppnå minst god tilstand. God tilstand betyr at vannet viser akseptable avvik sammenlignet med hva som er forventet naturtilstand. Vannforskriften gjennomfører EUs vanndirektiv i Norge. Du kan følge utviklingen i arbeidet med vannforvaltning etter vannforskriften på Vannportalen.

Regjeringen vil forvalte vassdrag slik at fiske- og rekreasjonsområder sikres for framtidige generasjoner. Foto: Thomas Nikolai Blekeli, NRK.
Regjeringen vil forvalte vassdrag slik at fiske- og rekreasjonsområder sikres for framtidige generasjoner. Foto: Thomas Nikolai Blekeli, NRK

Truet natur langs vassdragene

Fire naturtyper i ferskvann er vurdert som truet i Norsk rødliste for naturtyper 2018. Ett eksempel er "sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer".

Kalksjøer har fått status som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Dette innebærer at det skal tas særskilt hensyn til forekomster av denne naturtypen.

Mange plante- og dyrearter som hovedsakelig lever i ferskvann, er vurdert som truet i Norsk rødliste for arter 2015. E

ksempler er edelkreps, elvemusling og insektarten elvesandjeger. Elvesandjeger har fått status som prioritert art etter naturmangfoldloven. Dette innebærer at det er fastsatt spesielle regler som beskytter arten. For å ta vare på elvemuslingen, har Miljødirektoratet fått utarbeidet en handlingsplan. Den største trusselen mot edelkrepsen i Norge er spredning av den fremmede arten signalkreps, som er bærer av krepsepest.

Innsats for villaksen

Norge forvalter en stor del av den atlantiske laksen. Derfor har vi også et spesielt internasjonalt ansvar for å ta vare på denne arten. Siden 1970 har utviklingen for villaksen vært negativ i hele Nord-Atlanteren. Antallet laks som årlig har kommet tilbake fra havet til kysten av Norge er mer enn halvert siden 1980-tallet, og villaksbestandene er nå på et historisk lavt nivå.

Villaksen er utsatt for flere trusler. Forskerne mener at rømt oppdrettsfisk og  lakselus er de største truslene som ennå ikke er under kontroll. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for virkemidler og tiltak mot rømt oppdrettsfisk og lakselus.

Viktige innsatsområder for Klima- og miljødepartementets forvaltning av villaks er:

Lakseparasitten gyro og lakselus

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er en ferskvannsparasitt og en svært alvorlig trussel mot norske villaksbestander. Målet er å utrydde denne fremmede parasitten og hindre videre spredning. Mattilsynet har ansvaret for overvåking, forebygging og smittebegrensende tiltak, og Miljødirektoratet har ansvaret for tiltak for å utrydde parasitten. 

Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er den vanligste parasitten på oppdrettslaks, og den skader også villaks og sjøørret. Lakselus trives ikke i ferskvann og vil etter hvert falle av fisk som går opp i elv.

 

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Stortinget har vedtatt en ordning med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Ordningen omfatter 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder. Hensikten med ordningen er å gi de viktigste laksebestandene i Norge en spesiell beskyttelse mot skadelige inngrep. Du kan lese mer om ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder i St.prp. nr. 79 (2001-2002) Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder og i St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder .

Mer informasjon om forvaltningen av vill laksefisk kan du finne på  Miljøstatus. 

Kalkingen av vassdrag

Sur nedbør truer plante- og dyrelivet i mange norske vassdrag, og kalking kan redusere skadene. Kalking av vassdrag er derfor et tiltak som har pågått i mange år. Kalkingen er mest omfattende på Sørlandet og Sør-Vestlandet. Det vil være nødvendig å fortsette med kalking av vassdrag i lang tid framover.

 

Viktige lover og regler