Godt vannmiljø i viktige elver og innsjøer
Artikkel | Sist oppdatert: 07.10.2021 | Klima- og miljødepartementet
Klima- og miljødepartementet arbeider for å ta vare på norske elver og innsjøer og naturen rundt dem for å sikre et godt vannmiljø.
Godt vannmiljø betyr at alle viktige grupper av dyr og planter som naturlig lever i tilknytning til vann blir tatt vare på.
Vannforskriften viktig for et godt vannmiljø
Vannforskriften er viktig for å sikre et godt vannmiljø og gjennomfører EUs vanndirektiv i Norge. Den bestemmer at det skal lages en vannforvaltningsplan for hver enkelt vannregion.
I 2016 ble vannforvaltningsplaner for alle Norges vannregioner godkjent. Vannforvaltningsplanene skal oppdateres hvert sjette år fram til 2033.
I planene er det satt miljømål for alle Norges vannforekomster, og det er foreslått tiltak for å oppfylle målene. I utgangspunktet skal alt vann oppnå minst god tilstand, som betyr at vannet viser akseptable avvik sammenlignet med hva som er forventet naturtilstand.
- Mer om arbeidet med vannforvaltning etter vannforskriften (Vannportalen)
Ferskvann i rødliste for naturtyper
Fire naturtyper i ferskvann er vurdert som truet i Norsk rødliste for naturtyper.
Ett eksempel er "sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer". Kalksjøer har fått status som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Dette innebærer at det skal tas særskilt hensyn til forekomster av denne naturtypen.
Ferskvann i rdødliste for arter
Mange plante- og dyrearter som hovedsakelig lever i ferskvann, er vurdert som truet i Norsk rødliste for arter.
Eksempler er edelkreps, elvemusling og insektarten elvesandjeger. Elvesandjeger har fått status som prioritert art etter naturmangfoldloven. Dette innebærer at det er fastsatt spesielle regler som beskytter arten.
For å ta vare på elvemuslingen, har Miljødirektoratet fått utarbeidet en handlingsplan mot elvemusling.
Den største trusselen mot edelkrepsen i Norge er spredning av den fremmede arten signalkreps, som er bærer av krepsepest.
Innsats for villaksen
Norge forvalter en stor del av den atlantiske laksen i verden. Derfor har vi også et spesielt internasjonalt ansvar for å ta vare på denne arten.
Siden 1970 har utviklingen for villaksen vært negativ i hele Nord-Atlanteren. Antallet laks som årlig har kommet tilbake fra havet til norske elver er mer enn halvert siden 1980-tallet, og villaks ble i 2021 for første gang rødlistet i Norge.
Villaksen er utsatt for flere negative menneskeskapte påvirkninger, der forskerne mener at rømt oppdrettsfisk og lakselus er de største truslene.
ærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for virkemidler og tiltak mot rømt oppdrettsfisk og lakselus. For å sikre at bestander av atlantisk laks ivaretas og gjenoppbygges til en standard som sikrer mangfold innen arten, er laget en handlingsplan for ville bestander av atlantisk laks.
- Mer informasjon om forvaltningen av vill laksefisk (Miljøstatus)
Viktige innsatsområder for Klima- og miljødepartementets forvaltning av villaks:
- Klassifisering av villaksbestander etter kvalitetsnormen for villaks og oppfølging av handlingsplan for bestander som ikke har god nok tilstand.
- Reguleringer av fisket og innsats mot ulovlig fiske.
- Kalking av forsurede laksevassdrag.
- Bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
- Bevaring av vill laksefisk i genbank.
- Oppfølging av ordningen med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder.
- Gjennomføring av avtalen mellom Norge og Finland om fisket etter laks i Tanavassdraget.
Lakseparasittene gyro og lakselus
Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er en ferskvannsparasitt og en svært alvorlig trussel mot norske villaksbestander. Målet er å utrydde denne fremmede parasitten og hindre videre spredning.
Mattilsynet har ansvaret for overvåking, forebygging og smittebegrensende tiltak, og Miljødirektoratet har ansvaret for tiltak for å utrydde parasitten.
Lakselus Lepeophtheirus salmonis er den vanligste parasitten på oppdrettslaks i Norge. De store mengdene oppdrettslaks i norske fjorder gjør at lakselusen opptrer i store antall og den gjør stor skade på vill atlantisk laks, sjøørret og sjørøye.
Lakselus trives ikke i ferskvann og vil etter hvert falle av fisk som vandrer opp i elva.
Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder
Stortinget har vedtatt en ordning med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Ordningen omfatter 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder.
Hensikten er å gi de viktigste laksebestandene i Norge en spesiell beskyttelse mot skadelige inngrep.
Mer om ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder
- Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder (St.prp. nr. 79, 2001-2002)
- Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder (St.prp. nr. 32, 2006-2007)
Kalking av vassdrag
Sur nedbør truer plante- og dyrelivet i mange norske vassdrag. Kalking kan redusere skadene. Kalking av vassdrag er derfor et tiltak som har pågått i mange år.
Kalkingen er mest omfattende på Sørlandet og Sør-Vestlandet. Det vil være nødvendig å fortsette med kalking av vassdrag i lang tid framover.