Elver og innsjøer

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver:

Klima- og miljødepartementet arbeider for å ta vare på vassdragsnaturen og sikre et godt vannmiljø i Norge. For å sikre godt vannmiljø, bruker regjeringen vannforskriften som et viktig verktøy. Godt vannmiljø innebærer at alle viktige grupper av dyr og planter som lever i eller i tilknytning til vann, er tatt vare på.

Vannforvaltningsplaner skal bidra til godt vannmiljø

Vannforskriften bestemmer at det skal lages regionale vannforvaltningsplaner. I arbeidet med planene skal det settes miljømål for vannforekomstene og foreslås tiltak for å oppfylle målene. Arbeidet med vannforvaltningsplanene pågår. Vannforvaltningsplanene skal i utgangspunktet være vedtatt av fylkeskommunene og godkjent av regjeringen innen utgangen av 2015, men grunnet forsinkelser vil godkjenning av planene først skje i løpet av 2016. Vannforskriften gjennomfører EUs vanndirektiv i Norge. Du kan følge utviklingen i arbeidet med vannforvaltningsplanene på Vannportalen.

Truet natur

Fem naturtyper i ferskvann er vurdert som truet i Norsk rødliste for naturtyper 2011. Eksempler er kalksjøer og klare, kalkfattige innsjøer. Kalksjøer har fått status som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Dette innebærer at det skal tas særskilt hensyn til forekomster av denne naturtypen.

Mange plante- og dyreartene som hovedsakelig lever i ferskvann, er i dag vurdert som truet i Norsk rødliste for arter 2015. Eksempler er edelkreps, elvemusling og insektarten elvesandjeger. Elvesandjeger har fått status som prioritert art etter naturmangfoldloven. Dette innebærer at det er fastsatt spesielle regler som beskytter arten. Miljømyndighetene har et systematisk arbeid i gang for å ta vare på elvemuslingen. Blant annet gis det støtte til et prosjekt der elvemuslinger holdes i et kultiveringsanlegg inntil de er robuste nok til å kunne fortsette livet sitt i elvene.

Innsats for villaksen

Norge forvalter en stor del av den atlantiske laksen, derfor har vi også et spesielt internasjonalt ansvar for å ta vare på denne arten. Siden 1970 har utviklingen for villaksen vært negativ i hele Nord-Atlanteren. Fangstene av villaks i Norge er redusert med 75 %, og villaksbestandene er nå på et historisk lavt nivå.

Villaksen er utsatt for flere trusler. Forskerne mener at rømt oppdrettsfisk og lakselus er de største truslene som enda ikke er under kontroll. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for virkemidler og tiltak mot rømt oppdrettsfisk og lakselus.

Viktige innsatsområder for departementets forvaltning av villaks er:

  • strenge reguleringer av fisket
  • kalking av forsurede laksevassdrag
  • bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris
  • klassifisering av villaksbestander etter den nye kvalitetsnormen for villaks
Regjeringen vil forvalte vassdrag slik at fiske- og rekreasjonsområder sikres for framtidige generasjoner. Foto: Thomas Nikolai Blekeli, NRK.
Regjeringen vil forvalte vassdrag slik at fiske- og rekreasjonsområder sikres for framtidige generasjoner. Foto: Thomas Nikolai Blekeli, NRK. Foto: Thomas Nikolai Blekeli, NRK

Lakseparasitten Gyro og lakselus

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er en svært alvorlig trussel mot norske villaksbestander. Målet er å utrydde denne fremmede organismen og hindre videre spredning. Mattilsynet har ansvaret for overvåking, forebygging og smittebegrensende tiltak, og Miljødirektoratet har ansvaret for tiltak for å utrydde parasitten. Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er den vanligste parasitten på oppdrettslaks, og den skader også villaks og sjøørret. Lakselus trives ikke i ferskvann og vil etter hvert falle av fisk som går opp i elv.

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Stortinget har vedtatt en ordning med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Ordningen omfatter 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder. Hensikten med ordningen er å gi de viktigste laksebestandene i Norge en spesiell beskyttelse mot skadelige inngrep. Du kan lese mer om ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder i St.prp. nr. 79 (2001-2002) Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder og i St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder .

Mer informasjon om forvaltningen av villaks er å finne på Villaksportalen.

Kalkingen av vassdrag

Sur nedbør truer plante- og dyrelivet i mange norske vassdrag og kalking kan redusere skadene. Kalking av vassdrag er derfor et tiltak som har pågått i mange år. Kalkingen er mest omfattende i Agderfylkene, Rogaland og Hordaland. Det vil være nødvendig å fortsette med kalking av vassdrag i lang tid framover.

Lover og regler