Fornybar energiproduksjon i Norge

Norge har stor produksjon av fornybar energi. Det meste av Norges fornybare produksjon av elektrisk energi, kommer fra vannkraft og noe kommer fra vindkraft. Norge har også gode solenergiressurser og gode forutsetninger for å utnytte fornybar energi fra varmen fra jorda og sjøen.

Konsesjonsmyndigheter

Alle produksjons- og overføringsanlegg for elektrisk energi må ha tillatelse fra myndighetene, kalt konsesjon. Energimyndighetene ved Olje- og energidepartementet og Norges vassdrags- og energidirektorat, er konsesjonsmyndighet for nye vannkraftverk, vindkraftverk og kraftledninger. Fylkeskommunene er konsesjonsmyndighet for de aller minste vannkraftverkene, og kommunene vil fra 1. januar 2015 være konsesjonsmyndighet for de aller minste vindkraftanleggene.

Vannkraftverk, vindkraftverk og kraftledninger har på ulik måte og i ulikt omfang både samfunnsmessige fordeler og ulemper. De viktigste lovene som har bestemmelser om vannkraft er vannressursloven og vassdragsreguleringsloven. Energiloven har regler for vindkraftverk og kraftledninger. Hvis et energianlegg skal kunne få konsesjon, må de samfunnsmessige fordelene overstige de samfunnsmessige ulemper som energianleggene kan medføre.

Miljøvurdering av nye energianlegg

Den viktigste ulempen ved nye energianlegg er at de innebærer inngrep i naturen. Dette kan ha negative konsekvenser for mange ulike miljøverdier som leveområdene for sjeldne dyre- og plantearter, storslåtte og verdifulle landskap og viktige friluftslivsområder. Myndighetene stiller derfor omfattende krav til søknadene om nye anlegg, herunder dokumentasjon og utredninger som så godt som mulig skal belyse alle konsekvensene av tiltaket. Les mer om konsekvensutredninger her. I tillegg krever myndighetene at det skal gjøres gode tiltak som reduserer skadene på naturen. Miljømyndighetene har et særlig ansvar for å bidra til gode vurderinger av miljømessige skader på naturmangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner.

Alle nye tiltak som berører natur skal også vurderes i lys av forvaltningsmålene og prinsippene i naturmangfoldloven. Norge har nasjonale miljømål og er gjennom internasjonale avtaler forpliktet til å ivareta en rekke av miljøverdiene som ofte blir berørt av energianlegg. EUs vanndirektiv, eller vannforskriften på norsk, stiller for eksempel opp konkrete krav til miljøtilstanden i vassdrag som utnyttes til vannkraftproduksjon.  

Internasjonale forpliktelser som EUs fornybardirektiv stiller krav om å øke fornybarandelen i det samlede energiforbruket. Det viktigste virkemiddelet i denne sammenheng er avtalen Norge har med Sverige om bruken av el-sertifikater.

Vannkraft

Det er totalt i drift over 1.500 vannkraftverk i Norge i dag som står for det aller meste av Norges produksjon av elektrisk energi. Vannkraftverkene har en årlig gjennomsnittlig produksjon på over 130 milliarder kilowattimer (KWh). En husholdning i en typisk enebolig bruker til sammenlikning ca 20.000 KWh i året.

Det meste av vannkraftproduksjonen kommer fra store vannkraftverk med vannkraftmagasiner. Vannkraftmagasinene innebærer at vi kan lagre vannet og produsere energien når vi trenger det mest. Dette gir Norge stor forsyningssikkerhet gjennom året og stor evne til å regulere produksjonen opp og ned i takt med behovet. Disse egenskapene ved store vannkraftverk er svært verdifulle.

Små vannkraftverk er en fellesbetegnelse på kraftverk som har liten produksjonskapasitet. Det er til sammen i drift over 1.100 slike mindre vannkraftverk i Norge i dag og produksjonen fra disse utgjør om lag 7 % av den samlede vannkraftproduksjonen.

Vindkraft

Produksjon av elektrisk energi fra vind utgjør i dag i overkant av 1 prosent av samlet energiproduksjon. Dette innebærer om lag 2 TWh fordelt på om lag 30 vindkraftverk.

Det er gitt konsesjon til om lag 20 TWh vindkraft som ennå ikke er realisert. Årsakene til dette er flere, men marginal lønnsomhet kjennetegner mange prosjekter, samtidig som enkelte regioner også mangler god nok kapasitet i kraftlinjene til å transportere energien fra nye, store vindkraftanlegg. Utviklingen i omfanget av vindkraft vil også avhenge av andre faktorer, som grad av aksept for påvirkning på naturmangfold og andre miljøverdier, avgrensninger mot andre brukerinteresser, teknologiutvikling og utbyggingskostnader.

Vindkraftanlegg medfører ofte store arealinngrep som har negative virkninger, ikke minst på landskapet. Virkningene vil imidlertid være avhengig av hvor anleggene plasseres og hvordan de utformes.

Nett og kraftlinjer

Kraftlinjer er nødvendige for å overføre elektrisitet fra der den produseres til der den brukes, både i de mengder og på tidspunkt som forbrukerne ønsker. Denne overføringen av elektrisitet skjer ved hjelp av luftlinjer eller sjø- og jordkabler.

Kraftmaster og kraftlinjer, i likhet med andre arealinngrep, påvirker landskap, friluftsliv og naturmangfold. Mange fugler dør for eksempel ved kollisjon med ledninger. Andre større fugler som hubro og ørner kan også dø ved at de får elektrisk sjokk når de lander på kraftmastene eller linjene. Dette skjer når for eksempel vingene kommer i kontakt med flere ledninger eller med en ledning og masten samtidig. Omfanget av fugledød varierer avhengig av hvilke traseér som velges og hvordan anleggene utformes.