Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Jakt og fangst av vilt

Norge har lange tradisjoner for høsting av vilt, og det er i dag tillatt med jakt og fangst på 56 viltarter. Det er flere forhold som går inn i vurderingen av om, og eventuelt når, en art skal være jaktbar. Hvilke arter som er jaktbare er Klima- og miljødepartementets ansvar, og er tema for denne artikkelen. Landbruks- og matdepartementet har det overordnede ansvaret for utøvelsen av jakt i Norge.

Hvilke viltarter er jaktbare - og hvorfor?

Alt vilt er som utgangspunkt fredet. Høsting eller annet uttak av vilt må ha hjemmel i lov eller vedtak med hjemmel i lov. Det er åpnet for jakt på et utvalg av arter i forskrift 25. januar 2017 nr. 106 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022 (jakttidsforskriften).

- Toppskarv
- Kvinand
- Lirype
- Nøtteskrike
- Røyskatt
- Kanadagås
- Beverrotte
- Storskarv
- Siland
- Fjellrype
- Skjære
- Mår
- Stripegås
- Bisam
- Kortnebbgås
- Laksand
- Heilo
- Kråke
- Grevling
- Knoppand
- Mårhund
- Grågås
- Svartand
- Enkeltbekkasin
- Ravn
- Gaupe
- Mandarinand
- Vaskebjørn
- Brunnakke
- Ærfugl
- Rugde
- Hare
- Hjort
- Stivhaleand
- Villmink
- Krikkand
- Jerpe
- Ringdue
- Ekorn
- Elg
- Fasan
- Villsvin
- Stokkand
- Orrfugl
- Gråtrost
- Bever
- Rådyr
- Sørhare
- Dåhjort
- Toppand
- Storfugl
- Rødvingetrost
- Rødrev
- Villrein
- Kanin
- Muflon

Det er flere hensyn som vektlegges i vurderingen av om en viltart skal være jaktbar eller ikke. For det første kan en art bare høstes dersom best tilgjengelig informasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. Hvorvidt arten produserer et høstingsverdig overskudd må avgjøres ut fra en vurdering av biologiske forhold som bestandens størrelse, reproduksjonsevne, konkurranse fra andre arter, predasjon, næringstilgang og artens følsomhet for miljøendringer.

Ved avgjørelsen av om en viltart skal være høstbar legges det videre vekt på arten sin funksjon i økosystemet, og den virkning høstingen kan ha på det biologiske mangfoldet. Det skal også legges vekt på artens​ betydning for næring eller rekreasjon, høstingstradisjoner i aktuelle områder og på skade som arten eventuelt gjør. Vektlegging av disse hensynene kan medføre at det ikke åpnes for jakt på en viltart, selv om arten produserer et høstingsverdig overskudd. Som eksempel har en rekke sangfugler, som svarttrost og måltrost, stabile bestander som oppfyller kravet om høstbart overskudd. Det har likevel ikke vært ønskelig å åpne for jakt på de nevnte artene, da mange har et nært forhold til sangfuglene og jakt i liten grad er forankret i høstingstradisjoner.

De nevnte hensynene og kravet om et høstingsverdig overskudd gjør seg ikke gjeldende for fremmede organismer. Årsaken er at det ikke er et mål at fremmede arter skal ivaretas på lang sikt eller bevares i levedyktige bestander i Norge. Det kan derfor åpnes for jakt og fangst på fremmede organismer, uten at arten produserer et høstingsverdig overskudd.

En viltart kan være jaktbar selv om den er klassifisert som truet. For eksempel er gaupa klassifisert som sterkt truet i Norsk rødliste for arter 2015. Det er likevel åpnet for høsting av gaupe. Bakgrunnen for dette er at gaupa er ansett å produsere et høstingsverdig overskudd, blant annet når den norske gaupebestanden ses i sammenheng med bestander i naboland. I tillegg er det lange tradisjoner for gaupejakt i Norge, samt at Stortinget har lagt føringer for kvotejakt på gaupe gjennom rovviltforliket av 2011.

I det foregående er det gjort rede for vurderingene som ligger bak åpning for ordinær jakt på viltarter. Det kan også være adgang til uttak av viltarter på annet grunnlag, gjennom såkalt lisensfelling og skadefelling. Lisensfelling knytter seg til uttak av rovvilt hovedsakelig på grunn av disse artenes skadepotensial og er regulert i rovviltforskriften. Skadefelling er uttak av enkeltindivider av en viltart på bakgrunn av skade som individene har gjort. Skadefelling av de fire store rovviltartene (bjørn, gaupe, jerv og ulv) samt kongeørn er regulert i rovviltforskriften, mens skadefelling av øvrige arter reguleres av skadefellingsforskriften.

Spesifikke jakttider og  -områder for hver enkelt art
Jakt og fangst av de jaktbare viltartene kan gjennomføres innenfor bestemte jakttider. Jakttidene kan videre variere mellom ulike landsdeler. Det er fastsatt spesifikke jakttider knyttet til områder for hver enkelt jaktbar art i jakttidsforskriften. I tillegg kan fylkeskommunen, den enkelte kommune og villreinnemnda regulere jakttidene innenfor de rammene som følger av forskriften.

Jakttidene er fastsatt ut fra en vurdering av biologiske hensyn, som når viltet går drektig og når det får unger. Disse forholdene varierer mellom ulike arter, og det er derfor forskjellige jakttider for ulike arter. Det er imidlertid et generelt prinsipp at viltartene i størst mulig utstrekning skal være fredet i yngletiden. Yngletiden er den tiden i løpet av året da viltet har avkom som er avhengige av foreldrene for å overleve. Et annet generelt prinsipp er at viltet skal ha fred i reproduksjonsfasen, og at jakt bør finne sted etter den viktigste vekstperioden for avkommet. Disse prinsippene ligger til grunn for fastsettingen av jakttidene for de ulike viltartene.

Hvem har ansvaret for jakt- og fangsttider for vilt?
Det er Klima- og miljødepartementet som har ansvaret for den overordnede forvaltningen av økosystemene i Norge. Dette omfatter et overordnet ansvar reglene om hvilke arter det kan drives jakt og fangst på.

Miljødirektoratet har det faglige ansvaret for viltforvaltningen på nasjonalt nivå, og det er derfor Miljødirektoratet som gjør de faglige vurderingene og fastsetter jakttidene. Miljødirektoratet har videre gjennom jakttidsforskriften delegert myndighet til Fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunen og villreinnemnda.

Fylkesmannen har myndighet til å åpne for jakt på grågås før ordinær jaktstart når det foreligger en godkjent lokal forvaltningsplan, innenfor gitte tidsrammer, og til å innkorte jakttid for kortnebbgås i Nord-Trøndelag når bestandsmessige forhold krever det.

Fylkeskommunen har myndighet til å innskrenke jakttid på elg og hjort, og åpne for jakt på kanadagås og stripegås i forkant av og i etterkant av ordinær jakt, innenfor gitte rammer som følger av jakttidsforskriften.

Den enkelte kommune mulighet til å utvide jakttiden for bever med inntil 15 dager, der forholdende vanskeliggjør en bestandsmessig forsvarlig forvaltning innenfor ordinær jakttid.

Villreinnemnda har myndighet til å utvide jakttida for villrein i sitt villreinområde med inntil 14 dager i løpet av oktober måned, når særlige bestandsmessige behov foreligger.

Det er viktig å merke seg at det kan være lokale fredninger av viltarter. Innenfor jakttidene som er fastsatt i jakttidsforskriften kan grunneier sette begrensninger for jakttid og antall dyr eller fugler hver jeger kan skyte per dag. Innskrenkninger i adgangen til jakt og fangst kan også gis i forbindelse med områdevern fastsatt i medhold av naturmangfoldloven.

Når det gjelder reglene for gjennomføringen av jakt og fangst av vilt, er det overordnede ansvaret delt mellom Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet. I tillegg til ansvaret for den overordnede forvaltningen av økosystemene og om en art kan høstes, har Klima- og miljødepartementet ansvaret for alle tiltak med hjemmel i naturmangfoldloven, herunder forvaltning av fremmede arter som følger av forskrift om fremmede organismer.

Klima- og miljødepartementet har også ansvar for de artene som ikke er høstbare samt rovvilt, inkludert gaupe. Landbruks- og matdepartementet har ansvar for bestemte oppgaver etter viltloven (unntatt rovvilt) og fjelloven, samt budsjettmidler knyttet til høstbare viltressurser, herunder jeger- og fellingsavgifter og gebyrer.

Lover og regler
Naturmangfoldloven og viltloven er de viktigste lovene i forvaltningen av vilt. I Norge reguleres all jakt og fangst av viltloven. De viktigste forskriftene er forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst og jakttidsforskriften.

Forskrift om jakttider revideres med fem års mellomrom, og revideres på nytt i 2022.

Til toppen