Jakt og fangst av vilt

Norge har lange tradisjoner for jakt og fangst. Det skal legges best mulig til rette for videreføring av jakt innenfor bærekraftige og dyreetiske rammer.

Klima- og miljødepartementet har det øverste ansvaret for viltforvaltning. Departementet har ansvar for budsjett og regelverk. Miljødirektoratet har det faglige ansvaret for viltforvaltningen på nasjonalt nivå.

Alt vilt er i utgangspunktet fredet, men det er åpnet for jakt på et utvalg arter som anses å produsere et høstingsverdig overskudd. I tillegg legges det vekt på arten sin funksjon i økosystemet, og den virkning høstingen kan ha på det biologiske mangfold for øvrig. Det er Miljødirektoratet som fastsetter jakttider. Den enkelte kommune kan justere jakttidene innenfor den rammen som direktoratet har satt.

Det er grunneier som eier retten til å jakte. Fylkeskommunen har ansvaret for de jaktbare artene med unntak av villrein. Kommunene er viltmyndighet på lokalt nivå. Fylkesmannen er ansvarlig for forvaltning av villrein, og er blant annet klagemyndighet på vedtak fattet av kommunen. 

Det er vanlig å skille mellom småviltjakt og storviltjakt. Storviltjakt er jakt på større pattedyr som hjortedyr, villsvin og de fire store rovdyrene. Småviltjakt er jakt på mindre, ville pattedyr og fugler som hare og rype. Det er lange tradisjoner for jakt på småvilt i Norge. Spesielt rypejakt byr i enkelte områder på betydelig økonomisk inntjening for eier og jaktrettshaver. I 2014/15 ble det felt om lag 222 000 ryper i Norge. I Norge er det tillatt å jakte på nesten 60 arter av fugler og pattedyr.

Det er ulike krav som stilles til jegere som skal drive jakt eller fangst på arter i Norge. All jakt skal være human. Det innebærer blant annet av dyr ikke skal bli utsatt for unødige lidelser. For å kunne jakte eller drive fangst må man bestå en jegerprøve og være registrert i jegerregisteret samt ha betalt jegeravgift for gjeldende jaktår. Se mer informasjon om dette på Jegerregisteret. I tillegg må man ha tillatelse fra grunneier.

Les mer om viltforvaltning.

Hjortevilt

Hjortevilt er den artsgruppen som har størst samfunnsmessig betydning i form av inntekter fra salg av jaktkort og omsetning av viltkjøtt. I Norge har vi naturlige forekomster av fire arter av hjortevilt. Rådyr, hjort og elg lever i lavlandet, mens villreinen lever stort sett i fjellet. I tillegg finnes det vill dåhjort på Hankø og i Østfold vest for Glomma, men dette er dyr som har rømt fra fangenskap, og dåhjort i Norge regnes derfor som en fremmed art.

For å sikre en god forvaltning av hjortevilt, er det ønskelig at det lages driftsplaner. Det vil som regel kreve at flere grunneiere samarbeider over et større geografisk område. I fylker med villrein er det villreinutvalg som står for den daglige forvaltningen. Villreinutvalget består av rettighetshaverne i det aktuelle området. Kvoter for jakt på villrein skal godkjennes av en statlig villreinnemnd. 

Hjortevilt er ettertraktet som jaktobjekter. I 2015 ble det felt 31 131elg, 33.763 hjort, 26.590 rådyr (tall fra 2014/15) og 6509 villrein i Norge. Dette utgjør store økonomiske verdier for eiere og jaktrettshavere – både via salg av jaktkort og tilrettelegging for jakt og gjennom salg av viltkjøtt og produkter av vilt. Elgen er økonomisk sett den viktigste viltarten. Verdien på felt elg i Norge er på over kr 330 millioner kroner, og tilsvarer 70 % av verdien for alt hjortevilt.

Mer informasjon om hjortevilt finner du på hjorteviltportalen.

Lover og regler

Naturmangfoldloven og viltloven er de viktigste lovene i forvaltningen av vilt. I Norge reguleres all jakt og fangst av viltloven. De viktigste forskriftene er forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst og jakttidsforskriften.

Forskrift om jakttider revideres med fem års mellomrom, og revideres på nytt i 2017.

Les mer om regelverket ved forvaltning av vilt.