Spørsmål og svar om norsk ulvepolitikk

Spørsmål og svar om norsk ulvepolitikk

Den 18. mars 2016 fremmet regjeringen stortingsmelding nr. 21 (2015-2016) Ulv i norsk natur. Stortingsmeldingen omhandler forslag til bestandsmål for ulv og en nasjonalt fastsatt ulvesone i Norge. Stortinget behandlet stortingsmeldingen 6. juni 2016, og vedtok et nytt bestandsmål og ny avgrensning til ulvesonen.

I den forbindelse har det kommet mange spørsmål. Noen av disse besvares her.

Hva er dagens bestandsmål for ulv?
Det nye bestandsmålet for ulv er 4–6 ungekull pr. år, hvorav 3 skal være helnorske ungekull. Også ungekull utenfor ulvesonen teller med. Ungekull i grenserevir skal telle med på en faktor på 0,5.

Hvem avgjør hvor vi skal ligge i intervallmålet på 4-6 ynglinger av ulv?

Det er rovviltnemndene som har myndighet til å fatte vedtak om kvote for bestandsregulerende lisensfelling når vi ligger på, eller over, målet. Dette gjelder nå også for ulv i grenserevir. Intervallmålet innebærer at rovviltnemndene får et økt handlingsrom. Som et utgangspunkt vil man ligge høyt i intervallet dersom det er mye innavl og ulovlig felling, mens man vil kunne ligge lavt i intervallet dersom det er lite innavl og ulovlig jakt. Samtidig skal intervallmålet gi rovviltnemndene et bedre utgangspunkt for dialog og samarbeid med svenske myndigheter om felling av ulv i grenserevir.

Hva betyr det at også ynglinger utenfor ulvesonen teller med?

Dette er et spørsmål om myndighet og betyr at nå skal også ynglinger utenfor ulvesonen telle med når man vurderer om bestandsmålet er nådd og hvem som har myndighet til å fatte vedtak om felling av ulv. Dermed blir ordningen lik som for de øvrige rovdyrartene. Dette betyr at tidligere regler om at halvparten av et ulverevir må være innenfor ulvesonen for at en ulveyngling skal medregnes i vurderingen om bestandsmålet er nådd eller ikke, bortfaller.

Hvor mange ulv er det i Norge?
Det ble vinteren 2015-2016 registrert til sammen 65-68 ulver som bare holdt til innenfor Norges grenser. I tillegg ble det registrert minst 25 ulver som lever i grenserevir på begge sider av riksgrensen mot Sverige.

Hvor mange ulv er det i Skandinavia?
Vinteren 2015– 2016 ble det registrert totalt 41 familiegrupper av ulv i Skandinavia, hvorav 30 i helsvenske revir, fire med tilhold på begge sider av riksgrensen og syv i helnorske revir. Videre ble det beregnet at den totale bestanden utgjorde 430 ulver, hvorav svensk delbestand inklusiv halvparten av grenserevirene utgjorde 340 ulver.

Hva er ulvesonen?
Ulvesonen er det området hvor Stortinget har bestemt at ulven skal ha sitt leveområde. Området som ble fastsatt av Stortinget i 2004 utgjør ca fem prosent av Norges landareal. Det dekker hele Oslo og Østfold og deler av Hedmark og Akershus. Stortinget videreførte 6. juni 2016 en ulvesone, men med enkelte endringer. Stortingets vedtak innebærer at ulvesonen nå er ca åtte prosent mindre sammenlignet med den sonen som ble vedtatt i 2004.

Hvorfor skal vi ha en ulvesone?
Tydelig soneforvaltning er et av hovedprinsippene i norsk rovviltpolitikk og et sentralt virkemiddel for å nå den todelte målsettingen om å sikre både rovvilt og beitenæring. Med en nasjonalt fastsatt ulvesone blir soneforvaltningen mer langsiktig og forutsigbar. Uten en nasjonalt fastsatt ulvesone kan flere husdyreiere over tid bli berørt av ulv, det vil bli flere skader, og forvaltningen blir mindre forutsigbar.

Truer tilstedeværelse av ulv annet artsmangfold?

Slik Artsdatabanken nylig har konstatert i en nyhetssak 21. april 2016, kan den negative utviklingen for arter knyttet til kulturmark (naturtyper som er preget av langvarig bruk som beite eller slått) i liten grad forklares med en nedgang i antall sau på utmarksbeite forårsaket av ulv. Arealene av kulturmark har blitt kraftig redusert, en utvikling som har pågått over lang tid. Denne negative utviklingen startet lenge før ulven reetablerte seg som ynglende bestand i Norge.

Kan husdyreiere få økonomisk støtte til tiltak for å hindre skader av ulv?
Ja. Staten tildeler årlig økonomiske midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Det er de regionale rovviltnemndene som prioriterer bruken av midlene i hver av de åtte forvaltningsregionene. Rovviltavvisende gjerder er et eksempel på aktuelt tiltak innenfor ulvesonen.

Er vi etter Bernkonvensjonen forpliktet til å ta vare på ulv i Norge?
Vi er etter Bernkonvensjonen forpliktet til å ivareta ulv i Norge.

Norges forpliktelse til å ta vare på ulv er primært forankret i artiklene 2 og 6. Særlig artikkel 6 er sentral. Denne bestemmelsen pålegger landene å treffe nødvendige tiltak for å sikre særskilt vern av arter som er oppført på konvensjonens liste II. Ulv er oppført på denne listen. Oppføring på liste II innebærer bl.a. at felling er forbudt. Unntak kan bare gjøres dersom flere vilkår er oppfylt. Ett av dem er at felling ikke skader bestandens overlevelse.

Hvor omfattende er Norges ansvar for ulv etter Bernkonvensjonen?
Der en bestand er delt mellom to eller flere land, må alle de berørte landene bidra på sitt territorium til at bestanden bevares. Det er ingen spesifikke regler i konvensjonen om hvordan ansvaret for bestanden skal fordeles nærmere.

Det folkerettslige utgangspunkt er da likedeling av ansvar og byrder. Med dette menes en reell, og ikke nødvendigvis matematisk likedeling. For eksempel kan Norges omfattende bruk av utmarksbeite tilsi at Sverige må ta ansvar for en noe større andel av bestanden enn det som ellers hadde vært naturlig.

Hva er lisensfelling av ulv?
Lisensfelling er ikke ordinær jakt, men felling for å forhindre skade på husdyr eller tamrein. Det kan åpnes for lisensfelling av ulv i ulvesonen for å avverge skade på husdyr dersom ulvebestanden er på eller over bestandsmålet.

Det må dessuten være et overskudd av ulv utover bestandsmålet, og det må sannsynliggjøres at man vil nå bestandsmålet neste år etter lisensfelling. Vilkårene om at fellingen ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte må også være oppfylt.

Innenfor ulvesonen har de regionale rovviltnemndene i region 4 (Oslo/Akershus og Østfold) og 5 (Hedmark) sammen myndighet til å fatte vedtak om lisensfelling dersom man er på, eller over, bestandsmålet.

Er man under bestandsmålet, er det Miljødirektoratet som har myndigheten til å fatte vedtak om lisensfelling innenfor ulvesonen. Utenfor ulvesonen er det ikke mål om yngling av ulv, og den enkelte rovviltnemnd har myndighet til å fatte vedtak om lisensfelling.

Tar ulveforvaltningen hensyn til samisk tradisjon og næring?
Det er i dag et klart geografisk skille mellom samiske tamreinområder og ulvesonen. Dette er gjort av hensyn til samisk tamreindrift. Tapsomfanget i reindriften som skyldes ulv er svært begrenset (henholdsvis 47, 27 og 141 tamrein erstattet som tatt av ulv i reindriftsårene 2012–2013, 2013–2014 og 2014–2015). Det er ikke dokumentert at ulv med fast tilhold innenfor ulvesonen har skadet tamrein i samiske områder.

Videre er det lovfestet rett til full erstatning for tamrein tatt av rovvilt. Dette sammen med andre tiltak, slik som de etablerte fellingsregimer og samisk representasjon i rovviltnemndene, skal sikre at norsk ulveforvaltning er innenfor de rammer som følger av internasjonale konvensjoner.

Hva sier naturmangfoldloven om beskyttelsen av ulvebestanden?
Naturmangfoldloven sier at et mål må fastsettes på en slik måte at bestanden er levedyktig i sitt naturlige utbredelsesområde. Hva som skal til for at en bestand er levedyktig, vil variere. I forarbeidene til naturmangfoldloven er det sagt at man skal søke å «beholde eller oppnå en god tilstand» for arten.

I hvilket omfang gjør ulv skade på sau og tamrein?
Ulv har et stort skadepotensial når den befinner seg i områder med husdyr eller tamrein på utmarksbeite. Derfor er det viktig å skape et forvaltningsmessig skille mellom områder med fast forekomst av ulv og husdyr på utmarksbeite.

Innenfor ulvesonen er det over lengre tid gjort store driftstilpasninger i saueholdet, noe som medfører relativt beskjedne tap av husdyr innenfor dette området. Samtidig er det ikke samisk tamreindrift innenfor ulvesonen.

Av 20 158 husdyr erstattet som tatt av rovvilt i 2015, ble 1683 (8,35 prosent) erstattet som tatt av ulv. Av 18 920 tamrein erstattet som tatt av rovvilt i reindriftsåret 2014/2015, ble 141 (0,75 prosent) erstattet som tatt av ulv. Det er lovfestet rett til full erstatning for husdyr tatt av rovvilt, både innenfor og utenfor ulvesonen.

Hvilke holdninger er det til ulv i Norge?
Undersøkelser om folks holdninger til ulv, viser i hovedsak at det er et flertall av befolkningen både i Norge og Sverige som er positive til ulv. Likevel er en større andel av befolkningen i urbane områder positive til ulv sammenliknet med rurale områder.

Undersøkelser viser videre at enkeltepisoder hvor ulv tar husdyr eller opptrer nær folk, i stor grad kan påvirke folks holdninger til ulv.

Angriper ulv mennesker?
Det er i nyere tid ikke kjente tilfeller der mennesker har blitt skadet eller drept av ulv i Skandinavia. Man kan imidlertid aldri garantere for at det ikke kommer individer med avvikende adferdsmønster.

Alle viltarter av en viss størrelse har potensial for å kunne skade mennesker.

Hva vet vi om ulv som møter mennesker?
Det er gjennomført to studier i Skandinavia av ulvens atferd i møte med mennesker. Eksperimentelle forsøk er gjort ved at mennesker nærmer seg radiomerkede ulver i deres eget miljø og ulvenes reaksjonsmønster registreres.

Resultatene av studiene viser at ulven kan slippe mennesker relativt nære før den flykter, og det er ikke ved noen tilfeller observert aggressiv atferd hos ulvene ved slik menneskelig konfrontasjon.

Hva vet vi om ulvens vandringsmønster?
Ulv har stor vandringskapasitet. Gjennomsnittsalderen for utvandring er 1,3 år for ulvetisper og 1,1 år for hannulver. Avstanden fra oppvekstreviret til det området en ulv etablerer eget revir varierer, men gjennomsnittlig avstand er 126 km for tisper og 167 km for hanner.

Den lengste dokumenterte utvandringen fra Skandinavia er fra ei ulvetispe født i Hedmark, som tilbakela en strekning på 1100 km i luftlinje fra fødselsreviret.

Tar ulven hunder?
Ulv er den av rovdyrartene som forårsaker de fleste skader på hund i Norge. Særlig jakthunder ser ut til å være eksponert. Ulv og hund er nært beslektet, og mye tyder på at ulv vurderer hund som en annen ulv.

I de fleste tilfeller der hund er drept eller skadet av ulv, er det ikke mulig å avgjøre hvem som søkte opp hvem.

Ni hunder ble drept av ulv eller skadd og avlivet etter angrep av ulv i 2015 i Norge. Siden 2000 er 91 hunder dokumentert eller antatt drept av ulv eller skadd og avlivet etter angrep av ulv. Dette tilsvarer om lag 5,7 drepte hunder hvert år.

I hvilken grad påvirker ulven jaktmulighetene på elg?
Jakt på elg innenfor de etablerte ulvenes revir vil i stor grad bli påvirket. Ved tilstedeværelse av ulv må andelen elg som felles ved jakt ofte reduseres vesentlig, men det er mulig til en viss grad å kompensere for det gjennom å endre jaktstrategien.

På kommunal skala er det vanskelig å observere klare effekter av etablering av ulv på avkastning i elgjakten i Norge. Antall revirmarkerende par/familiegrupper ser ikke ut til å kunne forklare de observerte forskjellene i antall elg som er felt under jakt innenfor eller utenfor ulvesonen.

Hvor mye sau og tamrein er det på utmarksbeite i Norge og sauetall innenfor dagens ulvesone?
I Norge er det over 2,3 millioner sau. Om lag 2 millioner av disse blir hvert år sluppet på utmarksbeite. I 2015 var det ca. 211 600 tamrein i Norge (pr. 1. april), hvor samtlige beiter ute hele året.

Det har historisk sett vært relativt lite sau på utmarksbeite i ulvesonen. I nyere tid har antall sau innenfor ulvesonen hatt en markert oppadgående utvikling fram til begynnelsen av 1990-tallet.

I Hedmark innenfor ulvesonen er totalt antall sau i perioden 1999 –2013 redusert med 57 prosent. I Østfold er antall sau økt med 14 prosent i samme periode. I Akershus er antall sau om lag uendret siden 1999. I Østfold og Akershus går det meste av sauen som det er gitt utmarksbeitetilskudd for, på inngjerdet utmark i tilknytning til og kombinert med innmark.

Hvordan overvåkes ulvebestanden?
Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt ble etablert i 2000 og gjelder for artene gaupe, jerv, brunbjørn, ulv og kongeørn i Norge. Rovdata har ansvaret for drift, formidling og videreutvikling av overvåkingsprogrammet.

I Norge blir ulvestammen kontinuerlig registrert og kartlagt ved å spore individer på snø om vinteren og ved hele året å analysere DNA fra hår og ekskrementer som blir samlet inn i felt. Norsk bestandsovervåking av ulv har hovedfokus på hvor mange ulvekull som blir født hvert år, hvor mange individer det er til sammen i bestanden, og hvordan disse er fordelt i ulike flokker og par som hevder revir.

Høgskolen i Hedmark på Evenstad er underleverandør til overvåkingsprogrammet og har ansvaret for å spore ulveflokker, par og stasjonære, enslige individer i Norge. Statens naturoppsyn følger opp enslige ulver på vandring, det vil si de individene som ikke har etablert seg stasjonært med egne revir.

Kan hvem som helst være med på overvåking av ulvebestanden?
Slik som for de andre store rovdyrene, kan alle registrere observasjoner av spor, sportegn og synsobservasjoner av ulv gjennom registreringsverktøyet Skandobs.

Slik innrapportering av observasjoner fra lokalbefolkning og andre bidrar til økt kunnskap om forekomst og utbredelse av disse artene. Statens naturoppsyn har ansvar for oppfølging og vurdering av rovviltobservasjoner i Norge.