Spørsmål og svar om regjeringens rovviltpolitikk

Her finner du ofte stilte spørsmål og svar om regjeringens rovviltpolitikk.

1) Hva er rovvilt?

Kongeørn, gaupe, jerv, ulv og bjørn er det vi omtaler som rovvilt. Norge har forpliktet seg til å ta vare på disse artene etter naturmangfoldloven og internasjonale avtaler, som Bernkonvensjonen.

2) Hva er rovviltforliket?

I juni 2011 ble alle partiene på Stortinget enige om rovviltpolitikken - det såkalte rovviltforliket. Rovviltforliket av 2011 bygger på den politikken Stortinget bestemte i 2004. Stortinget vedtok 6. juni 2016 nytt bestandsmål for ulv og endringer i ulvesonen.

3) Hva er Bernkonvensjonen?

Bernkonvensjonen er en internasjonal avtale undertegnet av Norge og over 50 andre land. Formålet er å verne om europeiske ville dyr og planter og deres levesteder. Konvensjonen opererer med fire lister, der liste I og liste II omfatter arter som hvert avtaleland har et ansvar for å gi beskyttelse. Både ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn står oppført på disse listene.

4) Hvorfor skal vi ha rovvilt i Norge?

Naturen og artene i seg selv har en egenverdi. Mange synes også at det er en berikelse med rovdyr i norsk natur, noe som også for eksempel gir potensial til turisme. Økosystemene er svært kompliserte systemer hvor påvirkninger på enkelte deler av systemet gir direkte og indirekte effekter i øvrige deler. Når store rovdyrarter forsvinner fra områder, påvirkes mange andre deler av økosystemet. Ofte har effektene lenger bort i kjeden vært uventede og uønskede.

5) Hvor mye rovvilt har vi i Norge?

Stortinget har bestemt hvor mange rovdyr vi skal ha. Hvert år gjøres det registreringer av hvor mye rovvilt vi har i Norge. På Rovdatas nettsider kan du se oppdaterte bestandstall for hver enkelt rovviltart. Rovdata er en uavhengig leverandør av overvåkingsdata og bestandstall rovvilt, og er en selvstendig enhet i Norsk institutt for naturforskning.

6) Hva er den todelte målsettingen?

Den todelte målsettingen betyr å ivareta både rovvilt og beitenæring. Landet er derfor delt inn i ulike soner for best å kunne nå denne målsettingen, og for å begrense konfliktene mellom rovvilt og beitedyr. I noen soner har beitenæring forrang, mens andre områder prioriteres til rovdyr. I beiteprioriterte soner er terskelen lav for å tillate felling av rovdyr, mens beitenæringene skal tilpasses rovdyrene i rovdyrprioriterte soner og terskelen for uttak av rovvilt er høy. Man har ikke en slik soneinndeling for kongeørn.

7) Gis det erstatning når rovdyr dreper dyr på beite?

I Norge har vi lovfestet rett til full erstatning når husdyr og tamrein skades eller blir drept av jerv, gaupe, bjørn, ulv eller kongeørn. Fylkesmannen bruker i erstatningsutbetalingene i hovedsak skjønn for å utmåle riktig erstatning, og det erstattes langt flere beitedyr enn det som blir dokumentert. Det utbetales årlig ca. 140 millioner kroner i erstatning.

Det settes også av ca. 70 millioner kroner årlig til forebyggende og konfliktdempende tiltak.

Det er innført en omstillingsordning som administreres av Miljødirektoratet som er på 10 millioner kroner. Omstilling av sauebruk til annen landbruksnæring er aktuelt i særlig tapsutsatte områder og er en frivillig ordning.

8) Er rovvilt farlige for mennesker?

Forskningen viser at ulv ikke er farlige for mennesker. Norsk institutt for naturforskning sier at ulvene som regel vil unngå kontakt med mennesker, og forsøk med radiomerkede ulver har vist at de nesten alltid trekker seg unna når folk nærmer seg.

Selv om det sjelden skjer, så er mennesker også i nyere tid blitt skadet og drept av ulv i andre deler av verden, men ikke i Skandinavia. I de aller fleste av disse tilfellene har ulven hatt rabies, det har vært dårlig tilgang på mat, eller de har mistet skyheten for mennesker. Vi har ikke rabies i Skandinavia, og tilgangen på byttedyr er tilnærmet ubegrenset for ulven.

Det skandinaviske bjørneprosjektet har studert bjørnens reaksjon ved nære møter med mennesker. Forskerne konkluderer med at bjørnen ikke er aggressiv mot mennesker, den oppdager mennesker tidlig og forsøker å unngå å bli sett eller hørt.

9) Er det lov til å jakte rovvilt i Norge?

Det er lov å jakte gaupe, men fordi det er så få av dem, fastsettes det begrensninger (kvote) for å ha en bestand så nær bestandsmålet som mulig.

Jerv, bjørn, ulv og kongeørn er fredet, og det er derfor ikke lov å jakte på disse. I tillegg er det internasjonale forpliktelser som forhindrer jakt på disse artene i Norge. Likevel kan det åpnes for et visst årlig uttak også av disse artene der ordinære jegere deltar. Dette kalles lisensfelling, og er en bestandsregulering som gjøres for å redusere skadene på husdyr og tamrein. I dag er det åpnet for lisensfelling av jerv, bjørn og ulv, men det er ikke åpnet for lisensfelling av kongeørn. Det er imidlertid adgang til å fatte vedtak om skadefelling av kongeørn. Det er Fylkesmannen som normalt gir slike tillatelser.

Der man ønsker å forebygge tap av beitedyr kommende sesong, gjennomføres i en del tilfeller ekstraordinære uttak av rovdyr i regi av Miljødirektoratet. Målet er å redusere andelen ekstraordinære uttak til et minimum.

Lisensfellingen av jerv er flere steder i landet ikke effektiv nok. Derfor er det igangsatt flere forsøk for å prøve ut enkelte nye virkemidler for å effektivisere lisensfellingen.

10) Hvor mange sau og rein blir tatt av rovvilt?   

Rovbase finner du blant annet informasjon om hvor mange sau og tamrein som hvert år blir registrert tatt av rovvilt i Norge, og hvor mange som blir erstattet som tatt av rovvilt.

Rovbase er et forvaltningsverktøy og et datalager om rovviltinformasjon. I dag er Rovbasen virksomhetskritisk for hele forvaltningsapparatet, samt for overvåkningen av store rovdyr i Norge. Databasen er tilgjengelig på både norsk, svensk og engelsk.

Til toppen