Veiledning for dyreeier ved rovviltskader

Veiledningen er utarbeidet av Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Funn av skadde eller døde beitedyr

Dersom man har mistanke om at husdyr eller tamrein er skadet eller drept av brunbjørn, jerv, ulv, gaupe eller kongeørn, bør det gjøres følgende:

• Meld fra om skaden til lokal rovviltkontakt eller til regional rovviltansvarlig i Statens naturoppsyn så snart skaden oppdages.
• Det er Statens naturoppsyn som har ansvar for å dokumentere om tamrein og husdyr er drept eller skadet av rovvilt.
• Sørg for å sikre kadaveret ved å dekke det til, slik at åtseletere ikke kommer til, men la det ligge mest mulig urørt.
• Merk stedet der dyret er funnet, slik at det er lett å finne igjen.
• Beskriv stedet der dyret er funnet, og kryss av på kart om mulig. Ta eventuelt ut geografiske koordinater hvis du har med GPS.

Informasjon om skadesituasjoner

Informasjon om sau og tamrein som er drept av rovvilt, observasjoner av store rovdyr, rovdyr som er registrert døde med mer, er tilgjengelig for alle i Rovbase.

Det kan ta noen dager fra en skade er registrert til den kan ses i Rovbase.

Statsforvalteren og Miljødirektoratet gir fortløpende informasjon om pågående skadesituasjoner.

Skadefellingstillatelse på rovvilt

Det kan søkes om tillatelse til å felle rovvilt, en såkalt skadefellingstillatelse, til statsforvalteren eller Miljødirektoratet.

Vanligvis er det kommunen som søker.

I mange tilfeller kan fellingstillatelse gis over telefon.

I alle tilfeller blir det gitt et skriftlig svar, uavhengig av om tillatelse først er gitt muntlig.

• I perioden 1. juni til og med 15. februar kontakter du statsforvalteren. Mange fylker har vakttelefon for akutte skadesituasjoner hele beitesesongen.
• I perioden 16. februar til og med 31. mai kontakter du Miljødirektoratet. Miljødirektoratets vakttelefon ved akutte skadesituasjoner er telefonnummer: 97 78 70 00.

Bistand til felling fra Statens naturoppsyn

Statens naturoppsyn kan hjelpe kommunale skadefellingslag med å felle rovvilt. Dette dreier seg ofte om råd og veiledning, men de kan også bidra med spesialtrent personell og hundeekvipasjer.

Statens naturoppsyn prioriterer å hjelpe fellingslag som har liten erfaring med uttak av rovdyr. Mange skadefellingslag har mye erfaring og høy kompetanse, og har mindre behov for hjelp fra Statens naturoppsyn.

I de tilfeller der skadefellingslagene ønsker hjelp, tar fellingsleder kontakt med Statens naturoppsyn eller statsforvalteren. 

Veileder for gjennomføring av skadefelling

Det er ofte mange som har ulike synspunkter på hvordan et skadefellingsforsøk bør organiseres og gjennomføres for at det skal bli mest mulig effektivt.

Det er lite hensiktsmessig at for eksempel fellingslag med liten erfaring skal prøve seg fram og gjenta ting andre har erfart fra tidligere er lite effektivt.

I 2019 ble det utarbeidet en veileder for gjennomføring av skadefelling. Den er basert på mange års erfaring fra profesjonelt fellingspersonell i Statens naturoppsyn og kommunale fellingsledere.

Målet er en profesjonalisering og mer effektiv skadefelling rundt om i kommunene når akutte skadesituasjoner oppstår. Kommunale fellingslag skal legge stor vekt på veilederen i skadefellingsforsøk.

Penger til administrasjon og organisering av fellingslag

Lokale fellingslag kan søke statsforvalteren om penger til administrasjon og organisering av fellingslag. Fellingslagene kan få inntil 30.000 kroner, som skal dekke direkte og dokumenterte kostnader ved oppdraget.

Det kan ikke gis penger til lønnskostnader og dekning av administrative utgifter for kommunen i forbindelse med fellingstillatelser.

Ordningene er regulert gjennom rovviltforskriften.

Godgjøring for deltakelse i fellingslag

Kommunen kan gi godtgjøring til kommunale og interkommunale fellingslag ved forsøk på skadefelling. Klima- og miljødepartementet har satt døgnsatsen til 1 600 kroner per døgn per deltaker.

Kommunen kan betale ut godtgjøring inntil døgnsatsen per deltaker etter rapport (timelister) fra fellingsleder og innenfor de rammer som fremgår av statsforvalterens fellingsvedtak. Ordningene er regulert gjennom rovviltforskriften.

Erstatning for husdyr og tamrein tatt av rovvilt

Dyreeier har etter søknad krav på erstatning for tap og følgekostnader, når husdyr og tamrein blir drept eller skadet av rovvilt. Det kan gis erstatning blant annet for tap av enkeltdyr etter sats på bakgrunn av slaktevekter og priser for angjeldende tapsår.

Ordningene reguleres gjennom 

• Forskrift om rovvilterstatning for husdyr
• Forskrift om erstatning for tap av tamrein

Søknadsfristen for erstatning for husdyr tapt på beite er satt til 1. november, mens den for tamrein er satt til 1. april. Statsforvalteren behandler søknadene, og Miljødirektoratet er klageinstans.

• Sau: Dyreeiere kan søke om rovvilterstatning gjennom elektronisk søknadssenter fra Miljødirektoratet
• Tamrein: Dyreeiere kan søke om rovvilterstatning gjennom Landbruksdirektoratets melding om reindrift.

For spørsmål om utfylling av søknadene, kan brukere kontakte  statsforvalteren.

Forebyggende tiltak ved skadesituasjoner

En rekke tiltak kan gjøres for å forebygge skade på husdyr og tamrein.

Eksempler på tiltak:

• tidlig nedsanking av sau
• flytting av beitedyr til mindre rovviltutsatte områder
• hjemmebeite
• beredskapsareal
• kalving i gjerde

Tilskudd ved rovviltskader

Man kan søke om penger til slike tiltak gjennom ordningen med tilskudd i forbindelse med rovviltskader. Gjennom ordningen kan det også gis penger til konfliktdempende tiltak for å minke ulemper for lokalsamfunn og andre grupper.

Privatpersoner, organisasjoner og kommuner kan søke om støtte til tiltak gjennom Miljødirektoratets elektronisk søknadssenter.

Søknadsfrist for forebyggende og konfliktdempende tiltak er 15. januar.

• Ved spørsmål om utfylling av søknaden kan du kontakte statsforvalteren.
• For akutte søknader kontaktes statsforvalteren per telefon.

Ved akutte skadesituasjoner må det umiddelbart tas kontakt med statsforvalteren.

Følgende kriterier bør være oppfylt for at søknad om akutte midler skal innvilges:

1. Det må være dokumentert et visst skadeomfang fra gaupe, jerv, brunbjørn, ulv eller kongeørn.
2. Potensialet for framtidig og vedvarende skade må være til stede.
3. Skadesituasjonen må pågå og være akutt.

Beiterestriksjoner

Det kan bli gitt beiterestriksjoner i utmark av hensyn til dyrevelferd. De aktuelle husdyreiere mottar i så fall et vedtak fra Mattilsynet.

Husdyreiere som ikke får bruke utmarksbeite på grunn av rovvilt, har rett på kompensasjon fra første dag. Ordningen er regulert gjennom forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt.

For dyr på innmarksbeite, eller annet inngjerdet eller rovdyrsikret beite, er kompensasjonen sju kroner for småfe og 32 kroner for storfe per dyr per dag.

Søknad om økonomisk kompensasjon sendes til statsforvalteren  i søkers bostedsfylke innen 31. oktober.

Beitebruker skriver en søknad som inneholder følgende opplysninger: 

1. Antall dyr som skulle vært sluppet på, eller er sanket fra, det restriksjonsbelagte utmarksbeitet.
2. Varighet på restriksjonsperioden.
3. Kopi av vedtak fra Mattilsynet og nødvendig dokumentasjon. 

For spørsmål vedrørende utfylling av søknaden kan brukere kontakte statsforvalteren.

Der det ikke er gitt pålegg fra Mattilsynet, men det er forsinket beiteslipp eller tidlig nedsanking på grunn av rovvilt, vil miljøforvaltningens ordninger med tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak, samt erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, være relevante.

Tilskudd til tiltak i beiteområder

Det er opprettet en ordning med tilskudd til tiltak i beiteområder for å legge til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og fremme fellestiltak i beiteområdene.

Godkjente beitelag kan søke om penger til investeringer eller planleggings- og tilretteleggingsprosjekter, med inntil 50 prosent av kostnadsoverslag. Tilskuddet kan ses i sammenheng med midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak der dette er relevant.

Søknad på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet skal sendes kommunen der tiltaket skal gjennomføres. Det er ulike søknadsfrister i oktober og november i fylkene.

På statsforvalterens nettsider får du informasjon om hva du kan søke tilskudd for i år og generell informasjon om ordningen.