Veiledning for dyreeier ved rovviltskader

Informasjon og veiledning for husdyr- og tamreineiere som mister dyr til rovvilt, og en oversikt over økonomiske ordninger. Veiledningen er utarbeidet av Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Funn av skadde eller døde beitedyr

Dersom man har mistanke om at husdyr eller tamrein er skadet eller drept av bjørn, jerv, ulv, gaupe eller kongeørn, bør det gjøres følgende:

  • Meld fra om skaden til lokal rovviltkontakt eller til regional rovviltansvarlig i Statens naturoppsyn så snart skaden oppdages. Det er Statens naturoppsyn som har ansvar for å dokumentere om tamrein og husdyr er drept eller skadet av rovvilt.
  • Sørg for å sikre kadaveret ved å dekke det til, slik at åtseletere ikke kommer til, men la det ligge mest mulig urørt.
  • Merk stedet der dyret er funnet, slik at det er lett å finne igjen.
  • Beskriv stedet der dyret er funnet, og kryss av på kart om mulig. Ta eventuelt ut geografiske koordinater hvis du har med GPS.

Informasjon om skadesituasjoner

Informasjon om alle sau og rein som er drept av rovvilt, i tillegg til alle store rovdyr som er registrert døde, er tilgjengelig for alle i Rovbase. Det kan ta noen dager fra en skade er registrert til den kan ses i Rovbase.

Fylkesmannen og Miljødirektoratet gir fortløpende informasjon om pågående skadesituasjoner.

Skadefellingstillatelse på rovvilt

Det kan søkes om tillatelse til å felle rovvilt, en såkalt skadefellingstillatelse, til Fylkesmannen eller Miljødirektoratet. Vanligvis er det dyreeier, beitelag eller i enkelte tilfeller kommunen som søker. I mange tilfeller kan fellingstillatelse gis over telefon. I alle tilfeller blir det gitt et skriftlig svar, uavhengig av om tillatelse først er gitt muntlig.

  • I perioden 1. juni til og med 15. februar kontakter man Fylkesmannen. Mange fylker har vakttelefon hele beitesesongen for akutte skadesituasjoner.
  • I perioden 16. februar til og med 31. mai kontakter man Miljødirektoratet. Miljødirektoratets vakttelefon ved akutte skadesituasjoner er telefonnummer: 977 87 000.

Bistand til felling fra Statens naturoppsyn

Statens naturoppsyn kan hjelpe jaktlag med å felle rovvilt. Dette dreier seg ofte om råd og veiledning, men de kan også bidra med spesialtrent personell og hundeekvipasjer. Statens naturoppsyn prioriterer å hjelpe fellingslag som har liten erfaring med uttak av rovdyr. Mange skadefellingslag har mye erfaring og høy kompetanse, og har lite behov for hjelp fra Statens naturoppsyn. I de tilfeller der skadefellingslagene ønsker hjelp, tar fellingsleder kontakt med Statens naturoppsyn eller Fylkesmannen

Bruk av løs, på drevet halsende hund

Flere har ønsket mer bruk av en type jakthunder som kalles løs, på drevet halsende hund i forbindelse med felling av ulv. Disse kjennetegnes ved at de har en jaktform der de bjeffer og driver viltet foran seg. Eksempler på slike raser er Haldenstøver, Foxhound og Plotthund.

Miljødirektoratet kan gi Statens naturoppsyn og kommunale fellingslag tillatelse til å bruke løs, på drevet halsende hund ved skadefelling på ulv. Fylkesmannen kan også gi tillatelse til kommunale fellingslag til å bruke slike hunder ved skadefelling på ulv. 

Fylkesmannen eller Miljødirektoratet må gjøre en vurdering i hvert tilfelle om de mener det er nødvendig å bruke løs, på drevet halsende hund for å oppnå uttak. Det er et vilkår er at beitelagene i det aktuelle skadefellingsområdet er enige i at slike hunder kan brukes. Det er viktig fordi det kan være en risiko for at hundene gjør skade på sau og tamrein i området. For å systematisere erfaring med bruk av slik hund, er det også et vilkår om å rapportere bruken til Miljødirektoratet, senest en måned etter at en slik hund er brukt ved skadefelling.

Penger til administrasjon og organisering av fellingslag

Lokale fellingslag kan søke Fylkesmannen om penger til administrasjon og organisering av fellingslag. Fellingslagene kan få inntil 30 000 kroner, som skal dekke direkte og dokumenterte kostnader ved oppdraget. Det kan ikke gis penger til lønnskostnader og dekning av administrative utgifter for kommunen i forbindelse med fellingstillatelser. Ordningene er regulert gjennom rovviltforskriften.

Godgjøring for deltakelse i fellingslag

Kommunen kan gi godtgjøring til kommunale og interkommunale fellingslag ved forsøk på skadefelling. Klima- og miljødepartementet har satt døgnsatsen til 1 600 kroner per døgn per deltaker. Kommunen kan betale ut godtgjøring inntil døgnsatsen per deltaker etter rapport (timelister) fra fellingsleder. Ordningene er regulert gjennom rovviltforskriften.

Erstatning for husdyr og tamrein tatt av rovvilt

Dyreeier har etter søknad krav på erstatning for tap og følgekostnader, når husdyr og tamrein blir drept eller skadet av rovvilt. Det kan gis erstatning blant annet for tap av enkeltdyr etter sats på bakgrunn av slaktevekter og priser for angjeldende tapsår. Ordningene reguleres gjennom forskrift om rovvilterstatning for husdyr og forskrift om erstatning for tap av tamrein.

Søknadsfristen for erstatning for husdyr tapt på beite er satt til 1. november, mens den for tamrein er satt til 1. april. Fylkesmannen behandler søknadene.

Dyreeiere kan søke om rovvilterstatning for sau gjennom Miljødirektoratet sitt elektronisk søknadssenter, mens det kan søkes om rovvilterstatning for tamrein gjennom melding om reindrift. For spørsmål om utfylling av søknadene kan brukere kontakte Fylkesmannen.

Sau på beite
Foto: Magnus Lunde

Forebyggende tiltak ved skadesituasjoner

En rekke tiltak kan gjøres for å forebygge skade på husdyr og tamrein. Eksempler på tiltak er tidlig nedsanking av sau, flytting av beitedyr til mindre rovviltutsatte områder, hjemmebeite, beredskapsareal, kalving i gjerde og lignende.

Man kan søke om penger til slike tiltak gjennom ordningen med tilskudd i forbindelse med rovviltskader. Gjennom ordningen kan det også gis penger til konfliktdempende tiltak for å minke ulemper for lokalsamfunn og andre grupper.

Privatpersoner, organisasjoner og kommuner kan søke om støtte til tiltak gjennom Miljødirektoratet sitt elektronisk søknadssenter.

Søknadsfrist for forebyggende og konfliktdempende tiltak er 15. januar. Ved spørsmål om utfylling av søknaden kan man kontakte Fylkesmannen. For akutte søknader kontaktes Fylkesmannen per telefon.

Ved akutte skadesituasjoner må det umiddelbar tas kontakt med Fylkesmannen. Følgende kriterier bør være oppfylt for at søknad om akutte midler skal innvilges:

  1. Det må være dokumentert et visst skadeomfang fra gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn,
  2. potensialet for fremtidig og vedvarende skade må være tilstede, og
  3. skadesituasjonen må pågå og være akutt.

Beiterestriksjoner

Det kan bli gitt beiterestriksjoner i utmark av hensyn til dyrevelferd. De aktuelle husdyreiere mottar i så fall et vedtak fra Mattilsynet. Husdyreiere som ikke får bruke utmarksbeite på grunn av rovvilt, har rett på kompensasjon fra første dag. Ordningen er regulert gjennom forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt.

For dyr på innmarksbeite, eller annet inngjerdet eller rovdyrsikret beite, er kompensasjonen sju kroner for småfe og 32 kroner for storfe per dyr per dag.

Søknad om økonomisk kompensasjon sendes til Fylkesmannen i søkers bostedsfylke innen 31. oktober.

Beitebruker skriver en søknad som inneholder følgende opplysninger: 

  1. Antall dyr som skulle vært sluppet på, eller er sanket fra, det restriksjonsbelagte utmarksbeitet.
  2. varighet på restriksjonsperioden.
  3. kopi av vedtak fra Mattilsynet og nødvendig dokumentasjon. 

For spørsmål vedrørende utfylling av søknaden kan brukere kontakte Fylkesmannen.

Der det ikke er gitt pålegg fra Mattilsynet, men det er forsinket beiteslipp eller tidlig nedsanking på grunn av rovvilt, vil miljøforvaltningens ordninger med tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak, samt erstatning for beitedyr tatt av rovvilt være relevante.

Tilskudd til tiltak i beiteområder

Det er opprettet en ordning med tilskudd til tiltak i beiteområder for å legge til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og fremme fellestiltak i beiteområdene. Godkjente beitelag kan søke om penger til investeringer eller planleggings- og tilretteleggingsprosjekter, med inntil 50 prosent av kostnadsoverslag. Tilskuddet kan ses i sammenheng med midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak der dette er relevant.

Søknad på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet skal sendes kommunen der tiltaket skal gjennomføres. Det er ulike søknadsfrister i oktober og november i fylkene.

Fylkesmannen sin nettside får du informasjon om hva du kan søke tilskudd for i år og generell informasjon om ordningen.

Driftsomstilling grunnet rovvilt

Beitebrukere som har hatt store tap av beitedyr til rovvilt over mange år, kan få penger til å bytte til annen landbruksvirksomhet, som for eksempel storfe. Det er en frivillig ordning. Penger til slik omstilling er øremerket i tilskuddsposten for forebyggende og konfliktdempende tiltak i Klima- og miljødepartementets budsjett.

Pengene til omstilling fordeles av Miljødirektoratet, etter innspill fra regionale og lokale miljø- og landsbruksstyresmakter. Ordningen er regulert gjennom forskrift om driftsomstilling grunnet rovvilt.

Det søkes om penger til omstilling gjennom Miljødirektoratets elektronisk søknadssenter, med søknadsfrist 15. januar. For spørsmål vedrørende utfylling av søknaden, kan brukere kontakte Fylkesmannen.

Omstilling til annen landbruksdrift kan i enkelte tilfeller ses i sammenheng med behov for bedriftsutvikling og investering i landbruket. Hvert fylke kan gjennom sine strategier fastsette bestemmelser og prioriteringer innenfor forskriften. Søknad om tilskudd sendes til kommunen. Kommunen gir en uttalelse før søknaden oversendes Innovasjon Norge