Skog

Det er skog i om lag 38 prosent av Noreg utan Svalbard, tilsvarande 122 000 kvadratkilometer. Auka skogvern og nøkkelbiotopar er viktig for å ta vare på naturmangfald i skog.

Økosystemtenester frå skog

Skogen fangar og lagrar energien frå sola ved hjelp av vatn og karbon frå lufta. Difor kan skog og skogsjord lagre store mengder karbon og er viktige når vi skal redusere utslepp av klimagassar. Røtene til skogen held på vatn og jord så det blir mindre flaum og skred, difor kan den dempe negative effektar av klimaendringar.

Skogen gir oss tømmer, ved og andre trevarer som kan brukast til bioenergi, råstoff og byggematerialar og erstatte utslippsintensive produkt. Skogen har naturmangfald vi kan få bruk for til medisinar og annan industri. Den produserer mat i form av bær, sopp og jaktbart vilt. Skogen blir brukt til turar og trening og er difor viktig for friluftsliv og folkehelse.

Dyr og plantar

Skogen i Noreg kan bli opp til 45 meter høg. Fordi den veks i høgda har skog fleire levestadar for artar enn annan natur. Heile 60 prosent av dei kjente artane i Noreg held til i skog, grovt rekna ca 33 000 artar. Gamal skog med ulike treslag og ulik høgde, alder, og nedbrytningsstadie har flest artar. Skog som veks på kalkrik jord har spesielt stort artsmangfald.

Nær halvparten (1122) av dei trua og nær trua artar lever i skog. Om lag tusen av desse av disse er negativt påverka av skogbruk, særlig hogst, men og treslagsskifte og skogsvegar. Vi finn åtte trua naturtypar i skog. Naturtilstanden i skog er eit resultat av skogbruk og låge rovviltbestandar.  

I skogbruk blir trea hogde trea når dei er omtrent 80 år gamle. Dersom trea får stå til dei dør av seg sjølv kan gran bli opp til 500 år og furu 800 år. Eiketre kan bli endå eldre, over 1000 år. Vanlig skogbruk skjer ved flatehogst. Nesten alle trea på eit areal blir felt på ein gong, og tømmerstokkane blir tatt ut. I skog som veks til etter flatehogst er trea like gamle og om lag like store. Dermed er det ikkje like mange levestader for artane, verken dei som lever på levande, gamle eller døde trær. Flatehogsten fører til lysopne, varme og tørre hogstflater der mange artar tørker ut. Seinare blir det mørke og kjølige plantefelt der lite sol slepp til og få artar kan leve på bakken.

Ivaretaking av naturmangfald i skog

Skogvern

Skogbruk er i følgje Norsk rødliste for artar 2015 den viktigaste negative påvirkningsfaktoren for artane i skogen. Regjeringa brukar skogvern for å sikre naturmangfaldet mot hogst og andre inngrep. Skogen blir verna etter naturmangfaldlova som naturreservat, og skogeigaren får erstatning for det tømmeret dei ikkje kan hogge og selje. Om lag 3,6 prosent av produktiv skog er verna. Miljømyndigheitene og Norges skogeierforbund har samarbeidd om frivillig skogvern sidan 2003. Skogeigarar som har aktuelle område for vern kan ta kontakt med Fylkesmannen i sitt fylke. Sidan 2005 er det verna over 500  område  med produktiv skog gjennom dette samarbeidet om frivillig skogvern. I tillegg er det verna betydelege skogareal på statsgrunn.

Skogbrukets miljøomsyn

Skogbruk har blitt drive i Noreg i lang tid. I dei seinare åra er det sett inn tiltak i skogbruket for å unngå eller tilpasse hogst på areal som er særleg viktig for trua artar. Viktige leveområde for raudlista artar kallast nøkkelbiotoper og blir kartlagt gjennom Naturtypekartlegginga og Miljøregistreringar i skog (MiS). Mellom anna  Naturbase og Kilden viser desse områda. Skogbruk blir regulert av skogbrukslova og forskrift om bærekraftig skogbruk. Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sørgje for at verdiane nøkkelbiotopar og andre viktige livsmiljø blir tekne vare på i samsvar med retningslinene i Norsk PEFC Skogstandard. Dei fleste skogeigarar sertifiserer tømmeret sitt etter Norsk PEFC skogstandard.

Les meir om skog på Miljøstatus.no.

Stortinget har vedtatt flere lover som er viktige for ivaretaking av miljøverdier i skog:

I tillegg er flere forskrifter viktige for ivaretaking av miljøverdier i skog: