Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Vilt og viltforvaltning

Ville dyr og fugler er en viktig del av naturen vår. Vi må ta vare på artene og deres genetiske mangfold på lang sikt og sørge for at artene finnes i levedyktige bestander i sine naturlige leveområder.

Hva er viltforvaltning og hvor mye vilt har vi i Norge?

Viltforvaltning omfatter alle pattedyr, fugler, krypdyr og amfibier. Norsk viltforvaltning skal skje innenfor rammene av gjeldende lover og regler og internasjonale avtaler. Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene finnes i levedyktige bestander i sine naturlige leveområder.

Pattedyr er det som mange til vanlig omtaler som "dyr". Dette er arter som blant annet har hår/pels og som produserer melk. Alle pattedyr i Norge føder også levende unger. Litt over 90 pattedyrarter er registrert i Norge, inkludert Svalbard og Jan Mayen. De marine artene utgjør ca. 30 % av alle pattedyrartene som er registrert i norske områder. Det er rovpattedyr som er den ordenen med flest registrerte arter i Norge, med 20 arter på fastlandet i Norge og i norske farvann og fire arter på Svalbard.

Fuglene nedstammer fra dinosaurene, og legger derfor egg. Det er registrert om lag 500 fuglearter i Norge, inkludert Svalbard. Av disse er 259 registrert som hekkende i Fastlands-Norge og 50 som hekkende på Svalbard. Mange arter er trekkfugler som enten overvintrer i Nord-Atlanteren, sør i Europa eller i tropiske områder.

Vi har fem reptiler i Norge. Av disse er to øgler og tre slanger. Reptilene legger egg, med unntak av buormen som legger uutviklete egg.

Det forekommer seks amfibier i Norge. Amfibiene i Norge omfatter frosker, padder og salamandere. Alle amfibiene legger egg i vann.

Ansvarsarter

En ansvarsart er en art der 25 prosent eller mer av den europeiske bestanden er i Norge. Av pattedyr har vi 17 ansvarsarter i Norge (inkludert Svalbard) hvorav fire er landpattedyr; jerv, villrein, lemen og svalbardrein og 14 er marine pattedyr (inkludert isbjørn). Vi har 33 fuglearter som er ansvarsarter i Norge (inkludert Svalbard). Eksempler på disse er stellerand, havørn og lirype.

Mer informasjon om ansvarsarter

Truede arter

Det er mange arter som står i fare for å dø ut fra norsk natur. Derfor kaller vi dem truede. Av de norske viltartene er 18 pattedyrarter og 40 fuglearter oppført på Norsk rødliste for arter 2015.

De truede artene er delt inn i tre ulike kategorier ut i fra hvor sårbare de er. Kritisk truet (CR) er arter som har ekstremt stor risiko for å dø ut fra Norsk natur, sterkt truet (EN) er arter som har svært høy risiko for å dø ut og sårbar (VU) er arter som har høy risiko for å dø ut.

Blant de artene som er mest truet i Norge finner vi blant annet fjellrev, ulv og lomvi. Alle disse er kritisk truet.

Norge har undertegnet flere internasjonale avtaler som handler om å sikre truede arter. Konvensjonen om biologisk mangfold, Bernkonvensjonen, Bonnkonvensjonen, CITES og Ramsarkonvensjonen er de viktigste av disse avtalene.

Mer informasjon om truede arter.

Jakt og fangst

For noen utvalgte viltarter er det åpnet for å regulere bestanden gjennom jakt og fangst. Les mer om dette her.

Fallvilt

Fallvilt er alt vilt som finnes skadet, sykt eller dødt i naturen utenom vanlige jakt. Den vanligste formen for fallvilt er vilt som er påkjørt av bil eller av tog. Klima- og miljødepartementet har det overordnede ansvaret for fallvilt av viltarter som ikke er høstbare samt gaupe, mens Landbruks- og matdepartementet har overordnet ansvar for fallvilt av høstbare viltarter (unntatt gaupe). Kommunene har ansvar for å ta seg av fallvilt og registrering av dette. Dette rapporteres inn til Statistisk sentralbyrå hvert år.

Fremmede organismer

En fremmed organisme er en organisme som ikke finnes i Norge eller som ikke finnes naturlig på stedet i Norge. Fremmede organismer kan, på grunn av mangel på naturlige fiender, fortrenge andre arter og naturtyper når de kommer til et nytt levested. De kan redusere det stedegne naturmangfoldet og bringe med seg sykdom og parasitter.

Norske myndigheter bruker hvert år store summer på bekjempelse og uttak av fremmede viltarter som mink og mårhund.

Les mer om fremmede arter her.

Kunnskap

God kunnskap om arter og deres leveområder og rolle i naturen er svært viktig for å kunne utøve en mest mulig effektiv og målretta forvaltning av vilt. Kunnskapen om den enkelte art varierer. Mange arter har vi svært liten kunnskap om. Dette er gjerne arter som vi anser som vanlige og som det verken er konflikter med eller bekymring knyttet til, for eksempel blåmeis, skjære og ekorn. Andre arter, som fjellrev og villrein vet vi mye om. Dette er arter som det kan være knyttet konflikter til, eller det kan være bekymring om de vil kunne overleve som art.

Organisering og ansvarsfordeling

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for den overordnede forvaltningen av økosystemene.

Miljødirektoratet har det faglige ansvaret for viltforvaltning på nasjonalt nivå.

Det regionale ansvaret for viltforvaltningen er fordelt mellom fylkeskommunen og Fylkesmannen.

Når det gjelder jakt og fangst av vilt er ansvaret delt, og Landbruks- og matdepartementet har ansvar for bestemte oppgaver etter viltloven og fjelloven.

Utover dette, er også en rekke andre myndigheter og aktører gitt oppgaver i forvaltningen av vilt.

 

Fylkesmannens oppgaver:

  • Forvaltning av truede arter samt ansvarsarter. For eksempel: villrein, fjellrev, hubro og dverggås
  • Klageinstans på kommunale vedtak etter viltloven

Fylkeskommunens oppgaver:

  • Forvaltning av de høstbare, ikke truede viltartene
  • Samle inn, sjekke og levere data til nasjonale databaser
  • Veilede kommuner og rettighetshavere
  • Fordele tilskudd til lokale vilttiltak fra det statlige viltfondet
  • Sikre alle tilgang til jakt og fiske

Kommunenes oppgaver:

  • Lokal viltmyndighet, og har en viktig rolle i forvaltning av elg, hjort og rådyr.
  • Kommunene har også egne viltfond, med pengene som kommer fra fellingsavgifter og overskudd fra solgt fallvilt. Pengene skal fordeles og tilbakeføres til viltstellstiltak i kommunen og regionen.

Grunneierne og jaktrettshaveres oppgaver:

  • Har en sentral rolle i den praktiske forvaltningen gjennom bestandsplanlegging og plan for årlig jakt.

Lover og regler

Naturmangfoldloven og viltloven er de viktigste lovene i forvaltningen av vilt. Gjennom naturmangfoldloven er alt vilt som hovedregel fredet hvis ikke annet spesifiseres med lov.

Kapittel IV i naturmangfoldloven og forskrift om fremmede organismer inneholder bestemmelser om fremmede organismer.

De viktigste forskriftene er forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst og jakttidsforskriften.

Les mer om regelverket ved forvaltning av vilt.

Til toppen