Byvekstavtaler

Regjeringen ønsker en miljøvennlig byutvikling og følger opp beslutningene i klimaforliket. Byvekstavtalene skal bidra til å nå målet om null vekst i persontrafikken i byene.

Når byene vokser, kan ikke det økte transportbehovet løses med mer biltrafikk. Det vil skape miljøproblemer, og det vil ikke være plass på veiene. I klimaforliket ble det derfor besluttet at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange - det såkalte nullvekstmålet. Dette krever en bevisst arealbruk som bygger opp under de miljøvennlige transportformene. Regjeringen er opptatt av en miljøvennlig byutvikling og følger opp beslutningene i klimaforliket bl.a. gjennom byvekstavtaler med de større byområdene. Byvekstavtalene vil etter hvert erstatte tidligere bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler, se Belønningsordningen, bymiljøavtaler og byvekstavtaler.

Det er Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har den sentrale ledelsen av arbeidet med byvekstavtaler, med sistnevnte som ansvarlig for at arealsiden blir ivaretatt.

Styrket knutepunktsutvikling

Sammenhengen mellom hvor vi bygger boliger, legger til rette for arbeidsplasser og hvor transporten havner, er i dag for dårlig. Løsningen er at vi må se arealbruk og utbygging av transportsystemet i sammenheng. Boliger og arbeidsplasser bør lokaliseres nær jernbanestasjoner og viktige bussholdeplasser, det vi kaller kollektivknutepunkt, og vi må bygge mer, høyere og tettere rundt dem. På den måten legges det til rette for at folk kan bruke kollektivtransport, sykle og gå dit de skal i hverdagen. Her kommer byvekstavtalene inn, med forpliktende samarbeid om arealbruk og finansiering av miljøvennlig transport mellom stat, fylkeskommuner og kommuner.

Regionale areal- og transportplaner er utarbeidet med tanke på å sikre denne sammenhengen mellom arealbruk og transport i byområdene. Byvekstavtalene skal sørge for at disse planene blir fulgt opp.

Hvordan få til knutepunktsutvikling og fortetting med kvalitet? (stedsutvikling.no)

Mer miljøvennlig transporttilbud i storbyområdene

Gjennom byvekstavtalene inngår stat, fylkeskommuner og kommuner et forpliktende samarbeid om å finansiere et mer miljøvennlig transporttilbud i storbyområdene. Kommuner og fylkeskommuner som inngår byvekstavtaler med staten, skal sørge for en arealbruk i sine byområder, som blant annet bygger opp under statens investeringer i kollektivtransport, sykling og gange.

Byvekstavtalene utarbeides etter forhandlinger der finansiering av transport- og miljøtiltak, og spesielt tilrettelegging for kollektivtrafikk, sykkel og gange, er viktige temaer. Avtalene vil bestå av en rekke tiltak og virkemidler som bompengefinansierte bypakker, midler til veg og jernbane, arealtiltak, belønningsmidler og ordningen med statlig delfinansiering av store kollektivprosjekter ("50/50-ordningen"). Partene i byvekstavtalene forplikter seg til å bidra med finansiering og tiltak på sine ansvarsområder. Kommuner og fylkeskommuner forplikter seg samtidig til å sørge for en arealbruk i byområdene som øker kollektivbruken og gjør det enklere å være syklist og fotgjenger.

Byvekstavtaler for ni byområder

I første omgang har regjeringen inngått byvekstavtaler for Stavangerområdet og Bergensområdet som nå skal reforhandles på bakgrunn av Nasjonal transportplan 2018-2029. For Oslo/Akershus og Trondheimsområdet er det inngått bymiljøavtaler og for Oslo/Akershus også en byutviklingsavtale som følger opp arealforpliktelsene i bymiljøavtalen. Ved kommende reforhandling slås disse sammen til byvekstavtaler. De andre byområdene som er aktuelle for byvekstavtaler er Tromsøområdet, Kristiansandsområdet, Grenland, Buskerudbyen og Nedre Glomma.

På denne måten legger regjeringen til rette for gode bymiljø og økt samfunnsnytte. Gjennom byvekstavtalene sørger vi for en storstilt utbygging av kollektivtilbudet i byene og et forutsigbart og forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner.Bybanen i BergenUtbygging av kollektivtilbud i byene er en den av byvekstavtalene. Her fra Bybanen i Bergen. Foto: Jan Hausken

Les mer om

Til toppen