Juryvurdering Attraktiv by 2015

Juryens begrunnelse for vinner av Attraktiv by 2015 og beskrivelse av de tre finalistene; Trondheim ved St. Olavs Hospital, Stavanger Øst og Lillestrøm.

Ved juryen, 3. juni 2015

Trondheim ved St. Olavs Hospital

De siste 10-årene har vi sett flere eksempler på at sykehus og andre offentlige institusjoner har blitt lagt utenfor byene i Norge. Store transportgenererende institusjoner som sykehus bør legges langs eksisterende kollektivtraseer. Det er det viktigste grepet det offentlige kan ta for å få flere til å reise kollektivt. Lokaliseringen av St. Olavs Hospital til bykjernen i Trondheim har resultert i et sykehus integrert i den gamle «byveven» og har bidratt til at Trondheim kommune er blant landets beste når det gjelder sykkel- og kollektivbruk. Resultatet er en åpen og grønn bydel med sterke urbane kvaliteter, med attraktive møtesteder for både byens innbyggere, og sykehusets ansatte og brukere.

Prosjektet er et forbilde. Det viser til fulle at et sykehus har en mulighet til å spille en større rolle gjennom å bygge by, og ikke kun institusjon. Svært mange statlige institusjoner har – også gjennom sine bygninger og uteområder – muligheter for å påta seg større samfunnsansvar. Ikke minst kan dette skje gjennom at de brukes aktivt for å oppnå bedre by- og tettstedsutvikling. De investeringene som foretas, i for eksempel et sykehus, gir store ringvirkninger lokalt hvis de plasseres inne i en bymessig kontekst. Hvis de plasseres utenfor byene blir det flere negative enn positive effekter, både for miljøet, for den lokale økonomien, og for brukerne.

Gjennom et aktivt samarbeid mellom Trondheim kommune og St. Olav Hospital, ved Helse Midt-Norge er det realisert et forbilledlig byutviklingsprosjekt som viser hvordan man i 2015 drive fram bærekraftig by- og stedsutvikling med høy kvalitet. Derfor får Trondheim kommune og St. Olavs Hospital, ved Helse Midt-Norge Statens pris for Attraktiv by 2015.

Sykehuset som en del av byen. St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim, ligger på Øya, og er integrert med NTNU og eies av Helse Midt-Norge. Her arbeider 8000 ansatte og 1000 studenter, og sykehuset betjener i tillegg et stort antall pasienter daglig. Hele sykehusområdet, som rommer både sykehus- og universitetsfunksjoner, har gjennomgått en transformasjon og fortetting som startet i 2001. I alt er St. Olavs Hospital på 227 000 kvadratmeter og er blitt realisert gjennom to byggetrinn. Totalkostnaden var på 12, 7 milliarder. Viktige historiske bygg er blitt tatt vare på, mens andre har blitt erstattet av nye og mer rasjonelle bygg. 80 prosent av bygningsmassen er ny.

Sykehuset kjennetegnes i dag av at bygningene er organisert i en åpen kvartalsstruktur. Dette gjør at området tar form av å være en bydel mer enn et institusjonsområde. Etter juryens vurdering, har man gjennom å velge en kvartalsstruktur fremfor en tradisjonell funksjonsdeling i større bygningsmasser, klart å koble sykehusområdet til resten av byen, og gjøre det mulig for at en stor del av ansatte og studenter daglig kommer seg til og fra sykehuset med sykkel og kollektivtransport. Området er preget av en omtanke for både detaljer og helhet og et godt samspill mellom bygninger, landskap/uterom og kunst. Sykehusområdet har blitt en vakker del av byen med åpne parker, offentlige gaterom, møteplasser, gårdshager og spisesteder.

Gode planer. Kvartalsstrukturen har, i tillegg til å tilføre området bymessige kvaliteter, gitt en fleksibel måte å bygge ut sykehuset på. Det er pr i dag lagt til rette for 20 % reservekapasitet på hver tomt samt hele reservetomter i form av parker i randsonen. Organiseringen av bygningene, og en bevisst strategi for aktivisering av 1.etasjer, gjør at sykehuset har blitt brutt ned i mindre og mer bymessige deler der 1.etasje gjennomgående har lagt til rette for privat næringsdrift og offentlige publikumsfunksjoner. 

Gode uterom. For å skape attraktive bymiljøer å ferdes i, har man også jobbet med transparens og siktlinjer gjennom bygninger og gårdsrom.  Byggherren har hatt et aktivt forhold til belysning i uteområdene og kunstprosjekter i utvalgte fasader og byrom. Etablering av parkanlegg før oppføringen av bygninger, samt landskapsarkitektens sentrale rolle, har også vært viktige grep for å skape grønne uterom i en menneskelig skala, og gode kvaliteter for opphold i randsonen mot byen. Et godt eksempel på hvordan området knytter seg til byen, er aktivitetsparken «Finalebanen» som ligger ut mot Elgsetergate som brukes av byens befolkning til sport og lek

Sterke og gode prosesser. Prosjektet kjennetegnes av en tydelig visjon om å sette brukeren i sentrum og som aktører på tvers av kommune og stat har støttet opp om.  En viktig suksessfaktor har vært at kommune og staten gjennom samarbeid har klart å holde fast ved denne til tross for tidvis massiv negativ medieomtale. Juryen ser at langsiktig samarbeid mellom gode fagfolk i kommunen og prosjektorganisasjonen har vært avgjørende for prosjektets gjennomføring og kvalitet. Her har Trondheim kommune vært en viktig støttespiller og profesjonell sparringspartner. Juryen vil også fremheve betydningen av at kommunen har vært samordnet, fleksibel og prioritert helhetsgrepet: Ved at kommunen har tillatt en grovmasket reguleringsplan har prosjektet blitt gitt stor handlefrihet. Dette har latt seg gjøre fordi kommunen hele tiden har hatt tillit til prosjektorganisasjonens evne og vilje til å gjennomføre med kvalitet.

Helsebringende arkitektur. St. Olavs Hospital er et sykehus som setter pasientene og byen i sentrum. Organisasjonsutviklingsprosjektet har lagt føringer for de fysiske løsningene hvor prosjektet har hatt et sterkt pasientfokus: Man har bygget sykehus om pasient og ikke om profesjon. Folkehelse og omsorg fremheves som viktig kvaliteter i utviklingen av sykehuset. Det systematiske arbeidet med «visuelle vitaminer», å få det sanselige og menneskelige inn i bygg og uterom, har gitt en synlig merverdi. Eksempelvis har integrasjon av kunst og teknologi i solavskjermingen på kunnskapssenteret gitt en vakker fasade hvor uttrykket varierer med vær og lys. Etableringen av en hage og en stille-paviljong på taket av Barnas hus, hvor barn og foreldre kan trekke seg tilbake i en vanskelig livssituasjon, er andre eksempler på slike kvaliteter.

Bydel i byen. Juryen mener at en viktig forutsetning for utviklingen av St. Olavs Hospital er at prosjektet er integrert i kommunens byutviklingsstrategi for øvrig. St. Olavs Hospital er en av flere ledd i en «kunnskapsakse» som strekker seg gjennom byen. Denne visjonen ligger til grunn for kommunens overordnede planer, og vil få betydning for hvordan universitetet og forskningsmiljøer som Sintef gis plass i byen. Kommunen viser til at samordningen av disse kunnskapsmiljøene skal bidra til at byen blir kunnskapens viktigste laboratorium. Arealplanens hovedgrep om en «kollektivbue» gjør at institusjoner som sykehus og universitet blir del av en fremtidsrettet trafikkløsning for Trondheim by. Kommunen har satset målrettet på utbedring av kollektiv transport, et omfattende nett av sykkelveier og gangbroer, noe som knytter sykehusområdet til sentrum og andre byområder på en avansert og bærekraftig måte.

Et prosjekt til etterfølgelse. St. Olavs Hospital er en storartet demonstrasjon av hvordan stat og kommune sammen kan optimalisere sine ressurser, og viser at det ikke er en konflikt mellom god sykehusutvikling og god byutvikling. St. Olavs Hospital illustrer gevinstene ved at staten har et strategisk perspektiv på sine investeringer, og at kommunene ser at produktiv statlig lokaliseringspolitikk forutsetter sterk egen kompetanse og kommunal fortettingsstrategi. Statlige investeringer kan brukes strategisk for å nå målet om bærekraftig lokal by- og tettstedsutvikling.

Trondheim kommune og St. Olavs Hospital, ved Helse Midt-Norge har, planlagt og realisert et prosjekt med stor kvalitet i så vel hovedgrep som detaljer, og står fram som et eksempel til etterfølgelse.

Stavanger Øst

Stavanger Øst, et 600 dekar stort tidligere industriområde ved havnefronten i Stavanger, er utviklet gjennom en bærekraftig tilnærming til økonomiske, miljømessige og sosiale forhold. Gjennom tidlig etablering av byfunksjoner, styrkede forbindelser til sentrum, transformasjon av eldre industribygg og aktivering av brakke tomtearealer, har nybygging kunnet akkompagnere eksisterende bystruktur. Dette har skapt et område med bymessige kvaliteter. Området fremstår i dag som en sammensatt bydel med boliger, arbeidsplasser, offentlige tilbud, kulturarenaer og attraktive uteområder hvor vern av industrielle kulturminner og arkitektonisk eksperimentering har bidratt til å skape egenart og en attraktiv atmosfære som ulike aktører søker seg til, for både å bo og arbeide.

Etter avvikling av hermetikkindustrien var området preget av forfall og tilfeldig utnyttelse av eksisterende bygningsmasse. Våren 1998 bevilget Stavanger bystyre kr. 100.000,- til et felles sekretariat, forutsatt at de private la inn tilsvarende beløp. Bevilgningen gav grunnlag for arbeidet med utarbeiding av ”Urban Sjøfront Storhaug – Visjon for sentrumsnær byomforming” i 1999. Arbeidet ble viktig både som prosess og dokument for å samles om en felles byutvikling av området. Visjonen er fortsatt et ledende dokument i byutviklingen. Den er grunnlaget for at samarbeidet mellom grunneierne siden 2002 har vært formalisert gjennom det private nonprofit selskapet Urban Sjøfront as, med involvering fra, og bred dialog med Stavanger kommune, og en rekke andre aktører. Gjennom dette nettverket har man lykkes med å etablere en felles forståelse på tvers av aktører om bydelens potensial. Etableringen av Urban Sjøfront har dessuten vært et avgjørende grep for å gjennomføre visjonen ved at organisasjonen både har skapt de nødvendige rammer for byutviklingen samt stimulert til innhold og kvalitet i denne.  

Samarbeid i førersetet. I utviklingen av Stavanger Øst har samarbeidet mellom Urban Sjøfront as og Stavanger kommunen vært helt avgjørende. I byomformingen har man bygget videre på kulturelle ressurser, både mennesker og bygninger, hvor det har vært en klar ambisjon om å ta vare på lokale initiativ. Eksempelvis har etableringen av Tou Scene i 2001 hatt avgjørende betydning for utvikling av aktiviteter og for områdets egenart. Videre sikrer det modige bystyrevedtaket i 2009, der kommunen kjøpte gamle Tou bryggeri, rammebetingelsene for fortsatt kunst- og kulturproduksjon i området. I tillegg til å være en tiltrengt samtidskunstarena i Stavanger, har Tou Scene gitt ringvirkninger i form av kollektive næringsetableringer som Innovation Dock, Absinthen, Mess & Order og Erfjordgata 8, samt en rekke andre enkeltetableringer.

Satsing på arkitektur og offentlige rom. Vi vil berømme at det i områdeutviklingen er tillatt arkitektonisk eksprimentering hvor man blander nytt og gammelt på til dels dristige måter. Det viser at man ved ikke bare å bruke, men også gjennomføre arkitektur- og landskaps konkurranser, kan få resultater av høy kvalitet, som massivtreprosjekt «Norwegian Wood» på Siriskjær - et forbilde på hvordan hus og byrom med tilknytning til lokal byggeskikk kan utformes. Man har også vist at slike konkurranser kan brukes til å skape eierskap til nye prosjekter. Som ledd i etablering av nye uterom ble eksempelvis beboerne i bydelen invitert til deltagelse i forprosjektet "Uterom - slik vi vil ha det!" Resultatet av et arbeidsverksted var innspill til utforming av friområdene Kjelvene og Johannesparken. Juryen vil også trekke frem arbeidet som er gjort for å få inn ulike former for næringsvirksomhet i 1. etasje der man ønsker at det offentlige livet skal være. Videre, for å ha lagt til rette for fri ferdsel langs sjøen, etablering av lommeparker samt bedre kobling mellom Stavanger øst og dagens sentrum.

Innovativt arbeid med integrasjon. Stavanger kommune jobber innovativt med integrering og Johannes læringssenter, som gir opplæring til nyankomne flyktninger og innvandrere, illustrerer hvordan en slik institusjon kan bli en sentral aktør i byutviklingen. Senteret er lokalisert i Stavanger Øst og samarbeider blant annet med Urban Sjøfront i prosjektet "Den spiselige bydelen".

En reel byutvidelse. Stavanger kommunes etablering av Urban Sjøfront har her vært et viktig grep for å styre byutviklingen i ønsket retning i et område med en svært kompleks grunneierstruktur. Byutviklingsselskapet har hatt en koordinerende og initierende rolle og har bidratt til å utløse private investeringer (pt. ca 7 milliarder NOK), og til å skape innovasjon i byutviklingen ved blant annet å gjødsle subkulturelle planleggingskrefter. Gjennom en kombinasjon av en 'bottom-up - top-down' utvikling av bydelen, der langsiktige planer suppleres med midlertidige prosjekter, skapes det liv, identitet og nye nettverk underveis samtidig som det lages synlige bevis i bybildet på hvordan man ønsker ny bruk av området. Stavanger Øst er i dag preget av en dugnadsånd der mange lokale ildsjeler bidrar ut over egen rolle enten som ansatte, beboere eller næringsdrivende. Bydelen har blitt en reell byutvidelse og ikke bare en bolig bydel.

Lillestrøm

Lillestrøm er en by som er plassert ved et av ledets mest sentrale kommunikasjonsknutepunkt. Byen tar nå i stigende grad ansvar for å utnytte denne beliggenheten til glede for hele Osloregionen. Skedsmo kommune har startet en omfattende urbaniseringsprosess i Lillestrøm med fortetting som et hovedgrep, og fortettingen er allerede synlig.

Skedsmo kommune med om lag 50 000 innbyggere har en strategi for vekst som konsentrerer den til de stedene i kommunen som har skinnegående transport, og der stiller Lillestrøm godt. I dag har byen nær 14 000 innbyggere, men beliggenheten gjør at den kan og bør vokse, og de ubrukte arealene både sentralt i byen, og mellom Kjeller og Lillestrøm er betydelige. Utviklingen av nye bykvartaler, med moderne arkitektur smidd over klassiske urbane former, er grep som kan gi Lillestrøm en mer sentral rolle både som regionalt senter på Romerike og som en attraktiv by også i en større sammenheng.

Kommunen har tatt grep. Lillestrøm har gjennom kommunens strategi demonstrert at det er mulig å foreta en intelligent byutvikling og byutvidelse, uten å ødelegge de gode kvalitetene som ligger i den eksisterende bygningsmassen.  Kommunen har også utviklet byen til et kultursentrum, gjennom langsiktig investering i bygningsmasse, kulturtilbud og kunstprosjekter.

Kunst og kunnskap i byutviklingen. I Lillestrøm eksisterer det et iøynefallende samspill mellom byen og kunsten, og dette er en type samspill som gir byen karakter og identitet. Kommunens fokus på å integrere kunnskapsmiljøene fra Kunnskapsparken på Kjeller med utdanningssektoren på kommunalt nivå, er også egnet til å imponere. Kjeller Skole er eksempelvis en såkalt satsingsskole for matematikk, naturfag og teknologiske fag.

Organisasjonen Kunnskapsbyen Lillestrøm er en annen viktig ressurs som bidrar til å gjøre Lillestrøm til en attraktiv by.  Kunnskapsbyen Lillestrøm organiserer mer enn 120 medlemsbedrifter, som alle er kunnskapstunge aktører innen forskning, utdanning og privat næringsliv. De samarbeider om næringsutvikling og en kunnskapsdrevet byutvikling. Kunnskapsbyen Lillestrøm er et eksempel på en type organisering som bidrar til at en by eller et sted kan få en distinkt profil og en klar retning på sitt arbeid med byutvikling. Dette er også svært synlig i dagliglivets mange små og store detaljer.

Miljø som bystrategi. Lillestrøm er et eksempel på at kunnskap kan gi retning for byutviklingen, med Norges kanskje mest avanserte og ambisiøse gjenvinningsanlegg. Her er både økonomiske og miljømessige aspekter satt i høysetet, noe som de aller fleste andre byer kan lære noe av. Satsningen på fornybar energi utmerker seg og har en klar forbildefunksjon. Lillestrøms engasjement for å være en bærekraftig by gir seg også utslag i at den i norsk sammenheng utmerker seg med et sykkelveinett som har betydelig kapasitet og sterkt positiv effekt på folkehelsen og trafikkavviklingen.

Byvekst i en region under press. De grepene som er tatt de siste årene i Lillestrøm gjør at byen kan ta et større ansvar for befolkningsveksten rundt Oslofjorden og i landet generelt. Dette er et substansielt bidrag til en mer bærekraftig og intelligent byutvikling i Oslo-regionen og har en klar forbildefunksjon. Lillestrøm illustrerer at det er mulig å utvikle det som er en ganske liten by til å bli et regionalt viktig sted, og en type by som kan absorbere kommende befolkningsvekst gjennom det å bli mer urbanisert.