Juryvurdering Attraktiv by 2016

Juryens begrunnelse for at Bodø er vinner av Attraktiv by 2016 og vurdering av de øvrige finalistene; Asker og Hammerfest.

Bodø

Det er to momenter som gjør at Bodø får prisen. Den ene er evnen og viljen til å satse på sentrumsutvikling som et virkemiddel for å øke byens attraktivitet, langsiktige konkurranseevne og innbyggernes livskvalitet. Det andre momentet er prosjektet ”Ny by – ny flyplass.” Her viser byens administrasjon og politikere at de makter å snu det som i utgangspunktet er et problem, nemlig nedleggelsen av den militære delen av flyplassen, til en ressurs for byen.

Forbildefunksjonene

Bodø har stor befolkningsvekst og denne veksten er håndtert på en produktiv måte. sentrumsutviklingen er gjennom flere år blitt prioritert i kommunens planlegging og dette arbeidet har bragt resultater.

Det bygges boliger i sentrum og dette er et av de viktigste grepene byer og tettsteder kan gjøre. Betydningen av at flere bor i den sentrale bykjernen kan knapt overvurderes, smitteeffektene på annen by- og næringsutvikling er fundamental.

Realiseringen av kulturkvartaltet Stormen med bibliotek, teater, konserthus og litteraturhus har endret sentrums rolle. Det har gjort byens kjerne mer interessant og dynamisk, det har hatt positive utslag på besøket, kulturlivet og kulturbruken, og det har også medført at sentrumshandelen har styrket seg markant.

En økt satsning på uterom, både med hensyn til kvalitet i utformingen og størrelsen på dem, er et synlig bevis at Bodø sentrum øker sin attraktivitet.

Ikke minst er det verdt å notere at det i 2012 kom på plass en kommunedelplan i 2012 for kollektivtrafikk, den har vist seg å gi gode resultater.

Byer som opplever sterk vekst har en tendens til å skusle vekk egne kulturhistoriske verdier, slik er det ikke i Bodø. Sterk vekst og fortetting i sentrum er forent med vern av gjenreisningsarkitekturen. Vekst og vern balanseres godt. Nye offentlige byggeprosjekter tar opp arven fra gjenreisningsarkitekturen og gir slik et godt bidrag til å skape en historisk kontinuitet i Bodøs arkitektoniske utvikling.

Stortinget vedtok i 2012  å gjøre Ørlandet til hovedbase for norske kampfly, ergo vil  Bodø miste denne funksjonen fra 2022. Dette vedtaket som i utgangspunktet representerer et tap av arbeidsplasser, virksomheter og inntekter, ble raskt snudd til en mulighet for byen til å utvikle seg videre. Gjennom konseptet ”ny by – ny flyplass” ble det lansert en prosjekt for å utvide byen gjennom å ta i bruk de arealene som nå kom i spill, og denne utvidelsen ble også gitt et høyt ambisjonsnivå. Med fokus på økologisk bærekraft og høyteknologisk næringsutvikling har kommunen klart å løfte opp dette prosjektet til å få ikke bar nasjonal, men også internasjonal interesse. Med ”Ny by – ny flyplass” har Bodø fått et byutviklingsprosjekt som kan kanalisere veksten i riktig retning og som gjør at byutvikling og næringsutvikling kan gå hånd i hånd. I det store skiftet som foregår i retning av stadig mer kunnskapsintensive næringer er det essensielt at norske byer og tettsteder klarer å utvikle byene slik at de blir attraktive for denne typen næringer og de menneskene som har sitt daglige brød i slike virksomheter.

Bodøs sterke befolkningsvekst de senere år er akkompagnert av en sterk satsning på sentrum, det har skapt økt stolthet hos byens innbyggere. Denne stoltheten er en stor ressurs og den gjør sitt til at stadig flere vil bo og arbeide i Bodø.

Avslutningsvis vil vi poengtere at det ligger en sterk forbildefunksjon i hvordan både sentrumsutviklingen og ”Ny by – ny flyplass”-prosjektet er drevet med kommunen som en sterk pådriver og med en helt spesifikk satsning på utvikling, noe som også sees i den kommunale organiseringen.

Vi ønsker også å understreke at den gode utviklingen Bodø opplever ikke er selvsagt, en videre sterk og bærekraftig vekst  fordrer at man klarer å føre en distinkt bypolitikk. Det betyr at man i  ”Ny by – ny flyplass”-prosjektet ikke kun bør fokusere på økologisk bærekraft, men også sosial og økonomisk bærekraft. Det betyr også at kommunen klarer å styre gjennom en forutsigbar arealpolitikk som er i tråd med de overordnede nasjonale retningslinjene for areal-, bolig- og transportpolitikk. Ikke minst bør ambisjonene på arkitektur i privat regi ligge på nivå med den arkitekturen der det offentlige har vært byggherre.

Asker

Asker er Norges 5. største kollektivknutepunkt og ligger i Oslofjordregionen. Kommunens arbeid med Asker sentrum er forbilledlig. Det illustrerer hvordan man kan håndtere sterkt befolkningsvekst, og samtidig utvikle sentrum til et mer attraktivt sted med gode offentlige rom, lokale tjenestetilbud og et mangfoldig kulturliv. Asker utmerker seg med godt samarbeid mellom privat, offentlig og frivillig sektor. Koblingen mellom folkehelsearbeid, integrering og kulturelle aktiviteter bidrar til høy livskvalitet og sosial bærekraft. Kommunen har lagt planer for en videre byutvikling gjennom å omdisponere sentrumsarealer og dedikere dem til boliger og urban bebyggelse.

Asker ligger sentralt til ved et viktig kollektivknutepunkt mellom Oslo og Drammen, og har gjennom flere år utmerket seg ved å ha et svært attraktivt handelssentrum. Dette var bakgrunnen for at Asker vant bymiljøprisen i 2007. Et godt handelssentrum kommer imidlertid ikke av seg selv. Asker har en eiendomsaktør som tenker langsiktig og kjøper opp eiendom i sentrum for å sikre at kvartaler og områder utvikles helhetlig og i tråd med mål om å skape et sterk bysentrum. Man satser dessuten på arkitektonisk kvalitet og krever at leietakere på gateplan forplikter seg til å være med i Asker sentrum AS.

Asker har lykkes på flere områder, og juryen ser at en viktig suksessfaktor ligger i kommunens evne og vilje til samarbeid med næringslivet, kombinert med langsiktig planlegging. Dagens sentrum fungerer godt, ikke minst fordi funksjonene ligger i gangavstand til hverandre og er plassert i gjennomgående aktive og åpne førsteetasjer. De offentlige uterommene er dessuten tilrettelagt for ulike aldersgrupper og grupperinger. Gjennom bruk av midlertidige aktiviteter legges det også til rette for sesongbaserte aktiviteter. Kunst i det offentlige uterommet fungerer både som identitetsskaper og samlingspunkt. Kulturhuset er en svært aktiv og inkluderende møteplass med et bibliotek som er åpent hver dag hele uken.

Satsning på sykkel, blant annet gjennom tilrettelegging for overbygd sykkelparkering ved togstasjonen, har gitt resultater gjennom stor økning i bruk av sykkel og behov for sykkelparkering. Dette er bakgrunnen for at det i mai i år ble åpnet et sykkelhotell med lyssatt fasade mot torget. Bygget er et FutureBuilt prosjekt med vekt på kvalitet og miljø i utforming.

Juryen ser at kommunen også har vært en aktiv tilrettelegger for en sterk frivillig sektor som holder til i attraktive lokaler i sentrum, og at det er jobbet bevisst med folkehelse.

Den videre utviklingen av Asker sentrum er blant annet knyttet til utviklingen av sentrumsnære boliger, handel og offentlige funksjoner, bla et medborgerhus, i området «Føyka/Evely». Her har kommunen gjennomført en arkitektkonkurranse hvor vinnerforslaget  innebærer en ytterligere styrking og videreutvikle offentlige rom og blågrønne strukturer bla. gjennom etablering av en elvepark. Kommunen er generelt opptatt av gjennomtenkte gateløp, byggehøyder, byrom og parkeringsløsninger, samt grønne energiløsninger og klimatiltak.

Juryen stiller spørsmål ved om etablering av kontorbygg ved motorveien og i utkanten av sentrum er et framtidsrettet grep som kan imøtekomme endringer i næringslivet. Juryen stiller også spørsmål ved om kommunens politiske ledelse har en for liberal arealpolitikk når det gjelder privat initierte utbyggingsprosjekter i kommunen.

Juryen mener Asker har sterk forbildefunksjon gjennom måten kommunen ivaretar sin rolle som bo- og arbeidssted i Osloregionen. Kommunen har møtt storbyveksten med konsentrert utbygging knyttet til kollektivknutepunkt, og tilrettelagt for sykkel og gange i sentrum. Asker har ikke minst lykkes med å etablere levende by- og gaterom med utadrettede funksjoner og åpne fasader som skaper gode rammer for et levende byliv. En utfordring for mange norske byer er at de har mange mindre eiendomsaktører som ikke drar i samme retning. . En lærdom fra Asker er at det kan oppstå en vinn-vinn situasjon når kommunen, sentrale eiendomsaktører og næringsforeningen inngår i mer forpliktende eiendomssamarbeid, for eksempel ved å gå sammen om å danne selskaper som har økonomisk kraft til å kjøpe opp og utvikle sentrumsområder etter et samlet, helhetlig grep. 

Hammerfest

Gjenreisningsbyen Hammerfest har lange tradisjoner innen fiske og fiskeforedlingsindustri. Etter mange krevende år kom etableringen av Snøhvitfeltet på Melkøya i 2007, og med den betydelige skatteinntekter. Hammerfest har på en forbilledlig måte benyttet dette tidsvinduet til å investere i byen og lokalsamfunnet på en rekke viktige områder, og med det ruste byen for en fremtid der petroleumsinntektene blir mindre.

Hammerfest er et internasjonalt samfunn med nasjonaliteter fra 85 ulike land. Av kommunens 10 000 bor nærmere 8 000 i tettstedet Hammerfest. Byen ligger som i en skål i landskapet og har en tydelig urban struktur. Hammerfest utmerker seg med en av de høyeste befolkningstetthetene i Norge, og er ett av flere tettsteder i Finnmark som er i overgangen mot moderne kunnskapssamfunn.

Økonomiske og demografiske endringer krever evne og vilje til omstilling og langsiktig arbeid fra kommunen side. Juryen ser at byens politiske og administrative ledelse samarbeider godt, og arbeider systematisk med å styrke bykjernens attraktivitet for både fastboende og tilreisende. Kommunen har valgt å ta i bruk inntektene fra Melkøya til å utvikle byens infrastruktur som etter nedleggelsen av fiskeindustrien var i svært dårlig forfatning. Sjøfronten  er åpnet opp gjennom en ny offentlig havnepromenade etter å ha vært stengt for byens befolkning av fiskeindustrien som holdt til her fra slutten av 50-tallet. Denne promenaden knytter i dag byens kulturhus fra 2009 med rådhustorget og planlagt ny gjestehavn. Det er lagt til rette for enda flere nye boliger i sentrum, og kommunen fikk allerede i 2007 på plass en lysplan som legger føringer for lyssetting i forbindelse med fremtidige utbygginger. Arbeidet med en ny sentrumsplan er igangsatt og vil bidra til å forsterke den allerede positive utviklingen av sentrum. Satsningen på kultur i sentrum med nytt kulturhuset og folkebibliotek som ligger ved sjøkant har vært en bærebjelke og har hatt definitive positive effekter.

Kommunen har nylig åpnet et nytt bolig- og omsorgssenteret i sentrum med ”rullatoravstand” til butikker, bibliotek og service tilbud. Senteret har  høy kvalitet i utforming og utearealer som er godt integrert i byrommet. Bygget har fått en sentral plassering etter ønske fra brukerne selv. I underetasje er det 200 parkeringsplasser som muliggjør at gateparkering fjernes, fortau utvides og gågater etableres. Satsningen på eldreomsorg er et av flere eksempel på hvordan kommunen ruster seg til forventet befolkningsutvikling. Kommunen har også stort fokus på folkehelse, og er opptatt av å heve innbyggernes kompetanse og styrke kommunens tjenestetilbud, eksempelvis gjennom å sette egne ansatte på skolebenken. Kompetanseheving gjelder også kommunens eget planarbeid hvor man, i samarbeid med universitetet i Tromsø, ønsker å bli bedre på brukermedvirkning slik at egne innbyggere blir involvert til rett tid i planprosessen. Kommunen har også vist en betydelig innsats når det gjelder å oppgradere eksisterende skolebygg ved sentrum og bygge nye. Hammerfest lykkes dessuten godt med integrering, og kan vise til at hele 70% av kommunens nye innbyggere er i arbeid.

Juryen mener Hammerfest har utnyttet den økonomiske muligheten som kom med Snøhvitutbyggingen på en framtidsrettet måte, og at investeringene har bidratt til å gjøre byen mer attraktiv. Den tradisjonelle tette bystrukturen er videreutviklet gjennom ytterligere fortetting og etablering av boliger, strandpromenade og opprusting av uterom/møteplasser, offentlige tjenester og kulturtilbud i sentrum. Hammerfest sin forbildefunksjon ligger i målrettet utviklingsarbeid for et bærekraftig bysamfunn gjennom planlegging og investering i fellesgoder.