Juryvurdering Attraktiv by 2017

Juryens begrunnelse for at Fredrikstad er vinner av Attraktiv by 2017 og vurdering av de øvrige finalistene; Arendal og Egersund.

Juryen har i år hatt tre sterke kandidater til Statens pris for attraktiv by. Alle tre byene har vært opptatt av å hente fram og dyrke sine særegne kvaliteter som by, uavhengig av størrelse.

Juryen konkluderer med at Fredrikstad blir årets prisvinner. Arendal og Egersund trekkes også fram og var med i den avsluttende vurderingen

Fredrikstad

Fredrikstad utmerker seg på noen viktige områder som juryen mener andre byer og tettsteder kan la seg inspirere av. Det ene er at satsingen på gratis ferje som binder sammen bydelene Gamlebyen i øst, sentrum i midten og Kråkerøy i sør sammen på en naturlig og inkluderende måte. Det andre er byens offensive satsning på sentrum som har gitt resultater. Det tredje er måten kommunen, i samarbeid med andre aktører, tar i bruk forskning og ny kunnskap i sin måte å jobbe på.

I 2014 vedtok kommunen at fergen som gikk over Glomma skulle være gratis og utvides til å også å betjene vestre elveløp. Antall reisende økte fra 300 000 årlig til 1,25 millioner. Kommunens kostnader har også økt, og det er ikke et enkelt regnestykke for kommunen å vise at en slik satsning lønner seg økonomisk. Samtidig viser det seg at økt bruk av fergen korresponderer med økt bruk av byen. Gratis kollektivtransport kan med andre ord sees på som et fullskala eksperiment. Juryen mener kommunen her har gjort et modig og riktig valg. Samtidig ser juryen at valget på mange måter er naturlig og riktig ut fra de forutsetninger Fredrikstad har som sjøfartsby lokalisert ved Glommas utløp. Fergen er et sterk identitetsbærer som styrker bevisstheten rundt elva som en tradisjonsrik transportåre og historisk livsgrunnlag for byen. I tillegg til at kommunen har valgt å gjøre ferjen gratis, er også frekvensen økt og fergene gjort mer attraktive som reisemiddel. Kommunen har nå også bestilt en elektrisk ferje. Forbildefunksjonen ligger i det å satse stort og bredt nok på kollektivtransport. Kommunen jobber også parallelt med å tilrettelegge for sykling og andre kollektivtilbud.

I Østfold er det de siste tiårene etablert en rekke kjøpesentra langs hovedveiene, gjerne begrunnet med behovet for å demme opp for svenskehandelen. Dette har bidratt til å øke bilbasert handel utenfor bykjernene. Fredrikstad har de siste årene jobbet målrettet og systematisk for å revitalisere sitt bysentrum som handelsområde, blant annet gjennom å knytte området sammen med det tidligere «verkstedsområdet» med en gangbro over elven. I Fredrikstad er det engasjert en sentrumskoordinator som gjennom kunnskap og dialog med handelsnæring og gårdeiere har jobbet strategisk med å fylle tomme lokaler med ny aktivitet. Dette har gitt resultater. Parallelt med dette arbeidet, jobbes det med å utvikle et vitalisert handelsområde ut mot elva og opp mot ny jernbanestasjon som videreutvikler prinsippet med offentlige gatestruktur og med en funksjonsblanding som styrker de urbane kvalitetene i Fredrikstad på en forbilledlig måte. Juryen er imponert over aktørenes satsing på arkitektonisk kvalitet, og merker seg at gårdeiere og næringsliv i omkringliggende lokaler lar seg inspirere til å videreutvikle sine områder i samme ånd.

Satsingen på gratis ferje har stor symbolverdi for byens identitet, og skal sees som del av kommunens arbeid med å tilrettelegge for en bærekraftig byutvikling sammen med økt kollektivbruk og økt sykkelandel. Juryen merker seg at kommunen har tatt i bruk tjenestedesign som metode for bedre å forstå hvordan kommunens kollektivtilbud kan utvikles på en måte som imøtekommer innbyggernes behov.

Kommunens vilje til å styrke lokaldemokratiet er markant, og gir seg flere utslag. Etableringen av Fredrikstad Bylaboratorium i 2013 som sted for eksperimentering og utprøving av nye metoder og nytt planverktøy i tillegg til kommunens ordinære planarbeid, må sees i dette perspektivet. Et tydelig resultat er eksperimenteringen med bruken av deltakende budsjettering, altså et system der innbyggerne i et område selv får lov å bestemme hvordan penger til visse innsatsområder skal brukes.

Fredrikstad er i vekst, og er blitt en stadig mer attraktiv by. En videre vekst blir bare positiv om utviklingen av sentrale sentrumsnære arealer, til bolig og næring, kan fortsette.  Juryen ser at både kommunen og andre aktører i Fredrikstad viser vilje til å ta i bruk ny kunnskap, metoder og verktøy for å fremme byens utvikling. Kunnskap om økonomiske drivere, adferdsmønster og gode medvirkningsverktøy er en god måte å arbeide på. Dette krever mot og dedikerte politikere som prioriterer utviklingsarbeid. Medvirkning er ikke gratis. Det tar både tid og ressurser å involvere byens borgere på en systematisk måte og med et langsiktig perspektiv. Fredrikstad kan vise til resultater som kommer ut av en slik innsats. Juryen mener dette viser viktigheten av at kommunene i større grad bør eksperimentere seg fram til hvilke løsninger som egner seg for sin bys utvikling, og la seg inspirere av eksempler, nasjonale som internasjonale. Juryen fremhever at Fredrikstads evne til å ta radikale valg kan bidra til at måten man driver kommunal politikk og organisering på blir gjenstand for mer debatt og interesse.

Arendal

Arendal kommunen har en innovativ og tillitsbasert kommunal utviklingskultur som ikke bare bidrar til å skape engasjement blant egne medarbeidere, men som også legger grunnlaget for godt samarbeid på tvers av aktører i byen. Når dette kombineres med tillit mellom administrasjon og folkevalgte blir resultatet gode beslutninger for byen. Kommunen fremviser dessuten en sofistikert forståelse av hvordan arbeidsplasser skapes gjennom strategisk eiendomsutvikling. En sterk satsning på gode offentlige rom, boligbygging, utvikling av kontorlokaler, kommersielle og offentlige tjenester, handel og omfattende rekreasjonstilbud har også økt byens attraktivitet.

Arendal har en kompakt bykjerne med klare urbane kvaliteter. Arendal har en positiv befolkningsutvikling, og har gjennom flere år tatt grep som forsterker sentrums kvaliteter. Kommunen fremviser en kultur for byutvikling og en evne og vilje til å satse på sentrumsutvikling som et virkemiddel for å øke byens attraktivitet, langsiktige konkurranseevne og innbyggernes livskvalitet. Gjennom en aktiv kommune, som tenker langsiktig og jobber ut i fra et helhetlig bærekraftsprinsipp, har eksempelvis kulturhus blitt samlokalisert med rådhus, og sentrum har blitt tilført en stor ressurs. Arendal har også en strategi for å tiltrekke seg kunnskapsnæringer til sentrum gjennom aktiv politikk og viser på denne måten at de ikke bare utvikler byen som arena for forbruk, fritid og bolig, men også for næring.

Ved innføring av en desentralisert styringsmodell har Arendal kommune forlatt en tradisjonell etatsmodell. Det ble svært synlig for juryen at denne organisatoriske endringen ikke bare har utløst energi i organisasjonen, men også har en positiv effekt på kommunens rolle som fasilitator for å få ting til å skje lokalt. Den enkelte medarbeider har fått et tydeligere handlingsrom og nye initiativ slipper til. Kommunen fremstår som åpen og nysgjerrig på nye ideer, og virker genuint opptatt av hva som skal til for at nye initiativ og kulturer kan vokse seg sterke. Eksempler på dette er kommunens aktive rolle i næringsutvikling, strategiske samlokaliseringer og innovativt integreringsarbeid. Etableringen av en kunnskapspark illustrerer denne tilnærmingen til utviklingsarbeid. Her har Arendal voksenopplæring blitt en sentral aktør i bybildet gjennom samlokalisering med diverse kunnskapsbedrifter og et vitensenter. Kunnskapsparken har bidratt til å skape nye nettverk i byen samtidig som etableringen har gjort det attraktivt for nyetableringer. Lokale gründere fremhever på sin side kommunen som en reell støttespiller i deres arbeid med å etablere noe nytt i sentrum, noe som blant annet har resultert i etableringen av nye kontorfellesskap og kreativ næringsvirksomhet i tidligere tomme lokaler.  Kommunens rolle som støtte- og medspiller fremheves også som avgjørende for at Arendal har lykkes med å skape nye samhandlingsarenaer som kommunekonferansen, Arendalsuka og TEDx Arendal. Felles for disse eksemplene er at kommunen tenker helhetlig, er seg bevisst sin rolle som fasilitator og jobber tverrsektorielt.  

Arendal imponerer juryen gjennom et markant innslag av offentlig-privat samarbeid, bevisst bruk av forskning og ny kunnskap samt et tett samarbeid med frivillig sektor. Det er åpenbart at dette har vært viktig for byens utvikling. Frivillig sektor blir tatt med som en av flere aktører i et samskapingsperspektiv.  Med mer enn 40 inkluderingsprosjekter initiert av de frivillige illustrerer Arendal hvilke ressurser som ligger i frivilligheten hvis kommunen påtar seg rollen som fasilitator og ressursmobiliseringen skjer på de frivilliges premisser. Gjennom det nasjonale pilotprosjektet “Med hjerte for Arendal” bygger Arendal sosial kapital og bidrar til at egne innbyggere blir steds - og medskapere.

Juryen mener Arendal har sterk forbildefunksjon gjennom måten kommunen ivaretar sin rolle som pådriver for samfunnsutviklingen på. Arendal er egnet til å illustrere at kommunens rolle blir viktigere for samfunnsutviklingen på steder der man ikke har et lokalt næringsliv eller store statlige institusjoner som alene som kan dra lasset. For Arendals del har dette gitt resultater som andre norske byer og tettsteder kan la seg inspirere av.

Egersund

Egersund by er kjennetegnet av et tett bysentrum med et nær komplett tilbud av offentlige og private tjenester, samt et levende handelsmiljø. Kommunen har gjennom tiår hatt fokus på sentrumsutvikling og arbeider systematisk for å sikre at sentrum vokser i attraktivitet. Det er brukt mye ressurser på å sikre at handelen får gode kår i sentrum, gjennom å skape attraktive byrom og gode involveringsprosesser med handelsstanden.

Gjennom utviklingen av en ny plan som knytter jernbanestasjonen og sentrum sammen styrkes byen ytterligere. Juryen legger vekt på at dette planarbeidet er kjennetegnet av at det legges til rette for økt boligbygging på sentrumsnære tomter, noe som er en forutsetning for at videre sentrumssatsning blir bærekraftig.

I disse dager ferdigstilles et prosjekt som heter Elveparken. Det representerer en innovativ forståelse av hvordan flomvern og byutvikling kan gå hånd i hånd, og er et tiltak som styrker sentrum.

Egersund er en vakker liten kystby med store arkitektoniske verdier. Kulturminneforståelsen sitter dypt og sikrer at byen utvikler seg videre med utgangspunkt i sine unike ressurser av bygninger og historisk arv. Juryen er glad for å observere at kommunen har en genuin respekt for sin fortid og at den har vært svært dyktig å se hvilket materiale den rike arkitektoniske arven representerer.

Juryen merker seg spesielt at Eigersund er preget av å være en kommune der arbeidet med sosial bærekraft står sterkt. Kommunen har hatt en førende rolle i å engasjere innbyggerne i beslutningsprosesser, og et svært aktivt forhold til frivillig sektor. Dette sees på mange felt, ikke minst i arbeidet med å integrere asylsøkere. Kommunen har også en avansert forståelse for hvordan såkalte svake grupper i samfunnet kan være en ressurs. Dette sees blant annet i hvordan man har skapt en entusiasme og oppslutning rundt arbeidet med å gi psykisk utviklingshemmede en rolle i kommunen. En egen festival - Fyrfestivalen - for psykisk utviklingshemmede poengterer denne tilnærmingen.

Det rike foreningslivet i byen, gir ikke bare kommunens innbyggere et stort kulturtilbud, men bidrar også til at det bygges sosial kapital, og at det også er en stor dugnadsånd som kommer kulturminnearbeidet til gode. For eksempel er Egersunds Mandsangsforening ikke bare er et kor, men en aktiv dugnadsgjeng som trør til ved små og store anledninger.

Næringsutvikling er sentralt for Eigersund kommune og Egersund by. Kommunen er hardt rammet av oljenedturen på Sør-Vestlandet. Kommunens aktive rolle i å tilrettelegge for nye arbeidsplasser er kjennetegnet av et tett samarbeid med næringslivet, fylkeskommunen og andre relevante aktører.

Juryen vil trekke fram at Egersund har vært meget lojale til statlige retningslinjer for samordnet bolig-, areal-og transportpolitikk så langt det har vært mulig for en kommune med forholdsvis lite ressurser. Kommunen har vist vilje til å begrense privatbilismen i sentrum og satset på å øke fremkommeligheten for gående og syklende. Kommunen er foregangsbedrift og leier ut EL- sykler til sine ansatte som et ledd i bevisstgjøring.

Eigersund kommune er bevisst at de har et sentrum som kan og bør utvikles videre og som er en av de aller største ressursene kommunen rår over. Det lover godt for Egersunds framtid.