Juryvurdering Attraktiv by 2020

Juryen for Attraktiv by 2020, som er statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling, har fattet sin beslutning: Årets pris går til Straumen. Juryens begrunnelse for at Straumen er vinner av Attraktiv by 2020 og vurdering av de øvrige finalistene; Porsgrunn og Hamar.

STRAUMEN 

Tettstedet Straumen med 1800 innbyggere har utmerket seg ved å vise hvordan mindre steder kan lykkes med sine visjoner for attraktiv stedsutvikling. Gjennom å foredle stedets ressurser og kvaliteter, godt planarbeid og samarbeid, har Straumen i Inderøy kommune utviklet en unik stedsidentitet som bygger på bærekraft, inkludering og kvalitet.  

 

Juryen mener både større og mindre steder kan la seg inspirere av Straumens fokus på sosial bærekraft og ulike samarbeidsformer, samt et langsiktig arbeid med lokal merkevarebygging som har skapt grobunn for vekst og utvikling. Kommunen har tatt en tydelig lederrolle i dette arbeidet og lagt til rette for en inkluderende arbeidskultur som har skapt engasjement hos innbyggere og næringsliv.   

 

Visjonsarbeid og en proaktiv kommune 

I 2009 ble det tatt et initiativ som kan stå som et forbilde for hvordan et stedsutviklingsprosjekt kan starte. Det ble etablert tre scenarier for «Inderøy 2020», og innbyggerne engasjerte seg i det som tok form som en dugnad. Målet var å skape vekst gjennom å arbeide for at Straumen skulle bli et mer attraktivt og levende sted. Kommunen fulgte opp med å inngå partnerskapsavtaler med fylket og næringslivet. I disse avtalene ble ambisjoner beskrevet, roller fordelt og ansvar plassert. Lokalbefolkningen ble involvert og det ble skapt arenaer for å kanalisere engasjementet for stedsutviklingen. Målsettingen for den fysiske planleggingen var å utnytte arealene bedre, redusere transportbehovet og styrke Straumen som sted.

 

Inderøy kommune har vært proaktiv bidragsyter gjennom å plassere kommunale funksjoner i sentrum, rehabilitere og gi nytt innhold i eksisterende bygg. Kommunen har også stilt tydelige krav til utviklere og leietakere av disse byggene for å sikre en felles forståelse av visjonen for sentrumsutviklingen.  

 

Samlokalisering og gjenbruk

I Straumen er nye boliger, omsorgsboliger, flyktningeboliger og skoler lokalisert i gåavstand til sentrum. Straumen viser at samlokalisering av skole- og kulturaktiviteter er et viktig virkemiddel for å tilby mangfold av aktiviteter hvor det er begrenset befolkningsgrunnlag. Kombinasjonen av en samlet barne- og ungdomsskole, videregående skole, bibliotek, kulturhus og kulturskole er et godt eksempel på at sambruk kan bli en arena for trivsel. I tillegg er dette etter juryens vurdering eksempel på god bruk av en kommunes begrensede ressurser. 

 

Som eiendomsforvalter har kommunen et tydelig fokus på gjenbruk av eksisterende bygg. Eksempelvis huser den gamle barneskolen i dag kreativt kontorfellesskap, flyktningetjeneste, voksenopplæring, frivillighetssentral og utstyrsbua BUA. De historiske byningene Klokkarstu og Ringstu i sentrum er istandsatt og fylt med nytt innhold. Nye næringsbygg legger til rette for gode tilbud til befolkningen, mens den lokale kunstneren Nils Aas har gitt navn til et levende kunst- og kulturverksted med tilbud for alle. Til sammen bidrar dette til å skape møteplasser for alle aldre med lav terskel. Juryen merker seg at det planlagte helsehuset skal integreres i sentrum og være med på å støtte opp sentrumslivet, noe som i juryens mening vil være ytterligere et bidrag til en helhetlig sentrumsutvikling. Den gjennomgående sentrumslokaliseringen ivaretar samtidig et viktig varemerke og identitetselement for kommunen; kulturlandskapet. 

 

Møteplasser og lokale attraksjoner


Straumen belønnes også for tilrettelegging for gående med grønne møteplasser. Et viktig grøntområde er Muustrøparken hvor Nils Aas’ skulpturer spiller en sentral rolle. I tillegg fungerer det nye park- og kaianlegget Kølhagen både som en forbindelse mellom sentrum og fjorden og som møteplass for innbyggerne og besøkende. 

Å ta i bruk stedets ressurser handler også om lokale matvarer og attraktive destinasjoner. Sammenslutningen av lokale reiselivsaktører i Inderøy, Den Gylne Omvei, er en mye omtalt suksesshistorie innenfor reiselivet. I denne destinasjonsutviklingen har private næringsvirksomheter spilt en sentral rolle noe som har gitt positive ringvirkninger i form av stedsattraktivitet og aktivitet. Dette bygger også opp under de mange lokale matprodusentene i kommunen hvor flere er lokalisert midt i sentrum.  

Sosial bærekraft og inkludering i sentrum 

Juryen lar seg imponere over kommunens arbeid med sosial inkludering og frivillighetens sentrale rolle i sentrumsbildet. Kommunen har bl.a. gjennom sitt eierskap i VIDU AS vist hvordan arbeidstrening og inkludering kan inngå i virksomheter som er drivere i stedsutviklingen. Bedriften VIDU står bak lysstøperi, bakeri, servering og internettkafé, driver turistinformasjon, reparasjoner og gjenbruk, og har utviklet ulike tjenester som støtter opp under lokalsamfunnet. Alt dette samtidig som arbeidslyst og arbeidsevne styrkes og utvikles. Bedriftens lokalisering i sentrum er noe alle kommuner bør la seg inspirere av.  

 

Et forbilledlig samarbeid

Steder skapes gjennom samarbeid. Juryen ser at Inderøy kommune aktivt har tilrettelagt for samarbeidet og utviklingen i Straumen, blant annet gjennom å benytte seg av ressursene innenfor inkluderings- og arbeidstreningsvirksomhet som redskap i stedsutviklingen.

 

Forbildefunksjonen til Straumen ligger i langsiktig og konsekvent planarbeid og bevisst bruk av sine profileringsverktøy. Dette har bidratt til å øke stedets attraktivitet og folks opplevelse av trivsel, tilhørighet og stolthet. Gjennom å bygge sin steds- og destinasjonsutvikling på samarbeid, kulturarv, lokalmat og herlighetsverdier er Straumen er et forbilde for alle byer og tettsteder, uavhengig av størrelse.  

 

PORSGRUNN 

Porsgrunn er på god vei gjennom en transformasjon fra industriby til en moderne kunnskapsby. Juryen er imponert over byens strategiske bruk av egen historie og kulturens rolle som brobygger i en byutvikling som styrker sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Fra et utgangspunkt med svak befolkningsutvikling og svært lave boligpriser har investeringer i sentrum gjort byen mer attraktiv. Dette har bidratt til økt stolthet og ny dynamikk. Porsgrunns bystruktur er et godt grunnlag for den vitaliseringen som pågår, og hvor sentrumsprosjekter både transformerer og lager nye koblinger i eksisterende struktur. Den positive utviklingen skal også sees i sammenheng med viljen til samarbeid utenfor rådhusets fire vegger.

 

Kultur som drivkraft

Porsgrunn har lange tradisjoner for folkelig kultur. Friteater, årlig teaterfestival, opptog som den årlige Barnas dag, og prosjektet «Stedsans» er eksempler på hvordan kulturelle uttrykk kan styrke fellesskap og bevissthet om de sanselige dimensjonene ved byen. Det nye kulturhuset med kunsthall og amfiet fra Rådhuset og ned mot elven er godt lokaliserte og vellykkede kulturinvesteringer. Juryen mener Porsgrunn utmerker seg gjennom å bruke byrommene som scene for kultur og gjennom kulturens tydelige rolle som drivkraft for stedsutvikling.

   

Attraktive byrom

En sentral del av den pågående transformasjonen er måten byrommene skaper koblinger mellom ulike deler av sentrum, eksempelvis mellom den oppgraderte Rådhusparken og stasjonsområdet til elven og elvepromenaden. Med bibliotekets nye inngang mot Rådhusparken har området som helhet blitt et aktivt og levende sted i tilknytning til et åpent og inkluderende byrom med lekeplass, park og skøytebane. Ved å koble sammen tjenester og tilbud med offentlig tilgjengelige uterom er det skapt gode møteplasser som på en naturlig måte inviterer til deltakelse og fellesskap.  

 
Historien med i utviklingen

I Porsgrunn står byens historie sterkt. Dette kommer tydelig til uttrykk i byutviklingen. Bygningsvern, transformasjon og gjenbruk av eldre bygninger er sentrale elementer som bidrar til å styrke byens egenart. Samtidig har kommunen vært modig gjennom bevisst å tilføre flere nye bygg vår tids uttrykk, slik som Østre Porsgrunn kirke og DuVerden sjøfartsmuseum og vitensenter.  

 

Samarbeid gjennom bypakker


Bypakke Grenland er resultat av en lang prosess hvor flere forvaltningsnivå sammen har funnet fram til konkrete løsninger som gagner både byen og omlandet. Dette er en prosess som krever lokal politisk mot og vilje til å ta valg på fellesskapets vegne. Kommunens prioriteringer med å ruste opp Storgata til å bli et mer gå- og sykkelvennlig område har på sin side inspirert gårdeiere til å investere i egen eiendom. Arbeidet med å utvikle jernbaneområdet til et kollektivknutepunkt er en del av bypakken. I forkant av at dette blir en realitet, har etableringen av et nytt hotell, næringsbygg og byrom blitt en vellykket kobling mellom jernbanen og den historiske bykjernen. 

Gjennom etableringen av Bypakke Grenland viser Porsgrunn hvordan regionalt samarbeid kan styrke kommunens kapasitet i arbeidet med å skape gode betingelser for byens innbyggere, tilreisende og næringsliv. Juryen mener viljen til samarbeid, kombinert med forståelsen av stedets historie og kultur som drivkrefter i byutvikling, er forbilledlig og viser viktigheten av å jobbe langsiktig med stedets ressurser som kapital.

 

HAMAR 

Juryen mener Hamar har gjort mye som har styrket byens attraktivitet gjennom store og viktige investeringer i sentrum med bygninger, byrom, gateløp og områder for rekreasjon, og kan vise til befolkningsvekst og økt omsetning i sentrum. I dette arbeidet har involvering av innbyggere og næringsliv stått sentralt. Arbeidet med innbyggerinvolvering bygger på kunnskap og kompetanse, og vilje til å prøve ut løsninger i tett samspill mellom aktører og interesser.

 

Samskaping gjennom innbyggerinvolvering

Bylab Hamar er plassert i et åpent og inviterende lokale i gågata i sentrum hvor den fungerer som en attraktiv og inviterende møteplass for kreativt og dynamisk samspill mellom kommune, innbyggere og næringsliv. Bylaben fremstår som en arena med stor takhøyde hvor det er mulig å teste ut nye ideer, prøve og feile, og hvor innspill fra brukermedvirkninger tas på alvor gjennom å samles i en egen database.

 

Sentrumsinvesteringer skaper attraktivitet

Hamar har gjort flere viktige investeringer i sentrum med bygging av multifunksjonelt kulturhus i tilknytning til oppgradert torg, og rehabilitering av den historiske basarbygningen like ved. Flere bygninger i sentrum transformeres fra industri og næring til bolig, mens andre kvartaler er under ombygging og får nytt sentrumsrettet innhold. I kombinasjon med en langsiktig satsing på å skape møteplasser, torg og lekeplasser bidrar dette til å styrke byens urbanitet og attraktivitet. Byens positive utvikling styrkes gjennom plasseringen av nytt kjøpesenter nært sentrum.

 

Herlighetsverdier for alle

Juryen er imponert over utviklingen av utearealene langs Mjøsa i området Koigen som er bredt tilrettelagt for aktivitet med utetreningsapparater, stupetårn, kunst, basketball, skateanlegg, grillplass og turstier. Måten Hamar har utviklet sentrumsnære områder til selvorganiserte aktiviteter er forbilledlig, og er med på å skape ‘herlighetsverdier’ for både innbyggere og besøkende. 

 

Dokumentasjon og evaluering

Gjennom denne utviklingen har Hamar vært opptatt av å dokumentere og evaluere resultatene, blant annet gjennom bylivsregnskap i 2012 og 2019. Dette har gitt kommunen grunnlag for å vurdere effekten av sentrumssatsingen og aktivt velge veien videre. Resultatene så langt viser at samskaping fungerer. Byen vokser og næringslivet investerer med nye tilbud som gjør Hamar enda mer attraktiv som destinasjon.

 

Juryen mener Hamar har funnet gode verktøy for å gjøre sentrum til et attraktiv sted for innbyggere, tilreisende og for næringsliv. Dette er gjort gjennom å tilegne seg kunnskap, hente inn faglig kompetanse og prøve ut nye løsninger sammen. Hamar har på en forbilledlig måte har vist verdien av nærhet mellom beslutningstakere og initiativ fra innbyggere og næringsliv, og med lav terskel fra ide til handling. I tillegg viser kommunen vilje til å investere i økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft gjennom å investere og drifte offentlige uterom, gjenbruk av eldre bygninger og et langsiktig strategisk arbeid med å samle funksjoner i sentrum.