Statens pris for attraktiv by går for 2016 til Bodø

Det er to momenter som gjør at Bodø får prisen. Den ene er evnen og viljen til å satse på sentrumsutvikling som et virkemiddel for å øke byens attraktivitet, langsiktige konkurranseevne og innbyggernes livskvalitet. Det andre momentet er prosjektet ”Ny by – ny flyplass.” Her viser byens administrasjon og politikere at de makter å snu det som i utgangspunktet er et problem, nemlig nedleggelsen av den militære delen av flyplassen, til en ressurs for byen.

Forbildefunksjonene

Bodø har stor befolkningsvekst og denne veksten er håndtert på en produktiv måte. sentrumsutviklingen er gjennom flere år blitt prioritert i kommunens planlegging og dette arbeidet har bragt resultater.

Det bygges boliger i sentrum og dette er et av de viktigste grepene byer og tettsteder kan gjøre. Betydningen av at flere bor i den sentrale bykjernen kan knapt overvurderes, smitteeffektene på annen by- og næringsutvikling er fundamental.

Realiseringen av kulturkvartaltet Stormen med bibliotek, teater, konserthus og litteraturhus har endret sentrums rolle. Det har gjort byens kjerne mer interessant og dynamisk, det har hatt positive utslag på besøket, kulturlivet og kulturbruken, og det har også medført at sentrumshandelen har styrket seg markant.

En økt satsning på uterom, både med hensyn til kvalitet i utformingen og størrelsen på dem, er et synlig bevis at Bodø sentrum øker sin attraktivitet.

Ikke minst er det verdt å notere at det i 2012 kom på plass en kommunedelplan i 2012 for kollektivtrafikk, den har vist seg å gi gode resultater.

Kulturhistoriske verdier

Byer som opplever sterk vekst har en tendens til å skusle vekk egne kulturhistoriske verdier, slik er det ikke i Bodø. Sterk vekst og fortetting i sentrum er forent med vern av gjenreisningsarkitekturen. Vekst og vern balanseres godt. Nye offentlige byggeprosjekter tar opp arven fra gjenreisningsarkitekturen og gir slik et godt bidrag til å skape en historisk kontinuitet i Bodøs arkitektoniske utvikling.

Ny by – ny flyplass

Stortinget vedtok i 2012  å gjøre Ørlandet til hovedbase for norske kampfly, ergo vil  Bodø miste denne funksjonen fra 2022. Dette vedtaket som i utgangspunktet representerer et tap av arbeidsplasser, virksomheter og inntekter, ble raskt snudd til en mulighet for byen til å utvikle seg videre. Gjennom konseptet ”ny by – ny flyplass” ble det lansert en prosjekt for å utvide byen gjennom å ta i bruk de arealene som nå kom i spill, og denne utvidelsen ble også gitt et høyt ambisjonsnivå. Med fokus på økologisk bærekraft og høyteknologisk næringsutvikling har kommunen klart å løfte opp dette prosjektet til å få ikke bar nasjonal, men også internasjonal interesse. Med ”Ny by – ny flyplass” har Bodø fått et byutviklingsprosjekt som kan kanalisere veksten i riktig retning og som gjør at byutvikling og næringsutvikling kan gå hånd i hånd. I det store skiftet som foregår i retning av stadig mer kunnskapsintensive næringer er det essensielt at norske byer og tettsteder klarer å utvikle byene slik at de blir attraktive for denne typen næringer og de menneskene som har sitt daglige brød i slike virksomheter.

Bodøs sterke befolkningsvekst de senere år er akkompagnert av en sterk satsning på sentrum, det har skapt økt stolthet hos byens innbyggere. Denne stoltheten er en stor ressurs og den gjør sitt til at stadig flere vil bo og arbeide i Bodø.

Avslutningsvis vil vi poengtere at det ligger en sterk forbildefunksjon i hvordan både sentrumsutviklingen og ”Ny by – ny flyplass”-prosjektet er drevet med kommunen som en sterk pådriver og med en helt spesifikk satsning på utvikling, noe som også sees i den kommunale organiseringen.

Vi ønsker også å understreke at den gode utviklingen Bodø opplever ikke er selvsagt, en videre sterk og bærekraftig vekst  fordrer at man klarer å føre en distinkt bypolitikk. Det betyr at man i  ”Ny by – ny flyplass”-prosjektet ikke kun bør fokusere på økologisk bærekraft, men også sosial og økonomisk bærekraft. Det betyr også at kommunen klarer å styre gjennom en forutsigbar arealpolitikk som er i tråd med de overordnede nasjonale retningslinjene for areal-, bolig- og transportpolitikk. Ikke minst bør ambisjonene på arkitektur i privat regi ligge på nivå med den arkitekturen der det offentlige har vært byggherre.