Framtidens byer 2008 - 2014

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver:

Alle foto: Jan Alsaker

I denne visuelle tidslinjen presenteres programmet Framtidens byer
  • 2007

    • Ambisiøse klimamål (22. juni 2007)

      I klimameldingen som regjeringen la fram i 2007, ble det varslet nye konkrete tiltak for å redusere utslippene av klimagasser. Regjeringen foreslo å gjennomføre betydelige utslippsreduksjoner både i Norge og i utlandet.

      I klimameldingen foreslo Regjeringen en rekke tiltak for å redusere utslippene av klimagasser i Norge, blant annet ble de største byene invitere til et samarbeid for å redusere de lokale klimagassutslippene, spesielt fra veitrafikk, oppvarming og avfallsbehandling.

      Pressemelding: Nye tiltak for å nå Norges ambisiøse klimamål

  • 2008

    • Framtidens byer skapes nå (1. august 2008)

      Samarbeidet mellom staten og de 13 største byene ble startet, der målet var å skape framtidens byer – byer med reduserte klimagassutslipp og bedre bymiljø. 

      Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø undertegnet en forpliktende intensjonsavtale som satt rammen for samarbeidet.

      Byene kom med en rekke forslag til tiltak og planer for hva de ville gjøre. Staten gav også hver by særskilte tilbakemeldinger som grunnlag for videre prosess og samarbeid.

      Les mer her

    • Byene (15. august 2008)

      Alle byene i Framtidens byer utarbeidet handlingsprogram for perioden. Også næringslivet, organisasjoner og innbyggerne ble trukket med. Handlingsprogrammene var i sin tur grunnlaget for  de forpliktende samarbeidsavtalene mellom byene og staten.

      Les mer her

  • 2009

    • En mulighet for bedriftene (19. mai 2009)

      Byene står ikke bare overfor store utfordringer på miljøområdet. Det er i de største byene og i deres nærområder den sterke befolkningsveksten i Norge merkes best og vil øke mest framover.

      Bysamfunnets mangfold inneholder store muligheter for innovative bedrifter og løsningsorienterte mennesker. 

      Utfordringene klimaendringene medfører, åpner også for nye produkter, løsninger og tjenester. Å ta samfunnsansvar er mer enn store ord. Det er god merkevarebygging når resultatene har konkret betydning – det er godt å vite at det man gjør også er riktig. ¨

      Les om hvordan NHO, Virke og Finans Norge påvirket sine medlemmer til å bidra til Framtidens byer 

  • 2010

    • Storsamling 2010 (16. mars 2010)

      Framtidens Byer  samlet 270 deltakere til storsamlingen , og mange av byene stilte for første gang også med politikere.

      Storsamlinger ble avholdt 2 ganger per år, og på møtene deltok hoved- og temakontakter fra byene, fagkoordinatorer, nettverksledere, Kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon (KS), Fylkeskommuner/fylkesmenn i berørte fylker og programledelsen i departementet.

       

    • Gallup: Vil leve i grønne byer (17. mars 2010)

      En undersøkelse gjennomført av TNS Gallup for Framtidens byer viste at befolkningen i de 13 største byene i Norge ønsket seg kommuner som jobbet aktivt for at de skal kunne leve mer klimavennlig.

      Fornøyd med resirkulering 
      Innbyggerne i Framtidens byer var i 2010 mest fornøyde med kommunens arbeid med tilrettelegging for kildesortering, gjenbruk og retur av spesialavfall. Folk var også positive til arbeidet med å bygge ut fjernvarme. Minst fornøyd var innbyggerne med kommunenes satsing på sykkelveier, og med lokaliseringen av barnehager og andre kommunale tjenester slik at disse kan nås uten bil.

      Vil ha kollektivtransport og grønne lunger 
      Beboerne i Framtidens byer ble også spurt om hvilke tiltak de mente kommunen burde prioritere. Aller viktigst synes innbyggerne det var å bygge ut kollektivtransporten, og gi plass til grønne lunger for lek og rekreasjon. Når det gjaldt disse to tiltakene var også innbyggerne relativt misfornøyd med kommunenes innsats den gang.

      Over nitti prosent mente kildesortering og retur av spesialavfall måtte prioriteres. Like mange var for bygging av flere turveier og fortau, og ønsket at kommunen skulle prioritere et levende og attraktivt sentrum.

      Drammen på topp
      Et lite flertall var misfornøyd med sin kommune når de ble spurt hva de alt i alt synes om kommunenes arbeid med å tilrettelegge for at de skal kunne leve mer klimavennlig. De i alderen 30-44 år var minst fornøyde, mens de som var 60 + var mest fornøyde.

      Tilfredsheten varierte mye fra kommune til kommune. Innbyggere i Drammen kommune var mest fornøyde, og hadde en score for helhetlig tilfredshet med kommunens miljøtiltak på hele 4,1 på en skala fra 1 til 6. Stavanger kom på en god andreplass, med en score på 3,6.

      Stolte av byen sin 
      64 prosent av de spurte var i 2010 stolte av sin egen by. Undersøkelsen viste også at de innbyggerne som i størst grad opplevde å kunne påvirke kommunens klimagassutslipp, var mest fornøyd med kommunens klimapolitikk og mest stolt av byen sin.

      Les mer

    • Politisk toppmøte 2010: "Byer som lever og leverer" (2. november 2010)

      450 mennesker var samlet til den nasjonale konferansen Framtidens byer 2010 i Drammen. Det ble som ønsket en arena for faglig påfyll og inspirasjon. Temaet for konferansen var attraktiv og klimavennlig byutvikling.

      Gamle Union papirfabrikk var fylt til trengsel av deltakere som fikk god anledning til å knytte nye kontakter og utveksle erfaringer. Framtidens byers årlige toppmøte preget første dag.

      For første gang ble toppmøtet avviklet for åpen scene. Formålet var å få fram hvordan det er mulig å øke gjennomføringsevnen for Framtidens byer og hva som skal prege samarbeidet og satsingen framover. Statsrådene var opptatt av at man skal inspirere og motivere gjennom å trekke fram gode eksempler på miljøvennlige tiltak. 

      Konferansens andre dag var fullpakket av faglige temaer i fire parallelle sesjoner. Det ble også lagt til rette for samtaleøyer, der deltakerne kunne diskutere aktuelle temaer med fagfolk.

  • 2011

    • Statusrapport 2010 (1. februar 2011)

      Statusrapporten som Framtidens byer gav ut i 2010 fortalte om bakgrunnen for og hensikten med programmet, hvem som deltok og hvordan samarbeidet så langt foregikk. Rapporten beskrev videre hovedgrepene i og smakebiter på prosjekter under de fire innsatsområdene i Framtidens byer

      Her kan du laste ned rapporten

    • Storsamling 2011 (5. april 2011)

      I 2011 møttes samarbeidspartnerne i Framtidens byer til storsamling i Trondheim. Det ble to innholdsrike dager for de over 250 deltakerne.

    • Miljøvennlige transportmidler øker (12. april 2011)

      Det er stadig flere som bruker miljøvennlige transportmidler i Framtidens byer. Det viser rapporten Byer og miljø - Indikatorer for miljøutviklingen i Framtidens byer, som Statistisk Sentralbyrå offentligjorde i 2011. Tilbudet av gang- og sykkelveier øker også.

      I 2009 utgjorde gjennomsnittlig daglig miljøvennlig transportmiddelbruk i Framtidens byer 37 prosent av det totale transportmiddelbruket, mot 36 prosent i 2001. Økningen er med andre ord liten, men i syv av Framtidens byer økte den betydelig. Oslo hadde størst vekst med 11 prosentpoeng.

    • Evaluering av framtidens byer (1. juni 2011)

      Rambøll presenterte sin førsteårsrapport for følgeevalueringen av programmet Evalueringen hadde tre formål. For det første å vurdere om det kune spores en utvikling i retning av programmets overordnede målsetninger.  For det andre å vurdere om Framtidens byer som program bidro til den overordnede måloppnåelsen. For det tredje så den på mulige justeringer i Framtidens byers funksjon og arbeidsmåter som kunne bidra til at programmet økte sin gjennomslagskraft.

      Rapporten konkluderte med at Framtidens byer i markert grad hadde bidratt til å løfte byenes arbeid med klimatilpasning.

      Når det gjaldt Framtidens byers bidrag, viste rapporten at programmet allerede hadde bidratt til å øke byenes evne til å arbeide med klima- og bymiljøspørsmål.

      Videre ble det påpekt at programmet med økonomiske midler virker positivt inn i byenes arbeid med klima- og bymiljø, og hever det samlede arbeidet.

      Samtidig som rapporten viste at Framtidens byer hadde bidratt til å heve byenes arbeid med klima- og bymiljøspørsmål, ble det pekt på at programmet har et potensial til å bidra mer enn det gjør i dag. Det ble vist i denne sammenheng til flere konkrete forbedringspunkter, der de følgende var sentrale:

      (1) Bredere involvering av næringslivet.

      (2) Økt involvering av sentrale aktører.

      (3) Enkelte justeringer av nettverkene.

      (4) Utvikling av indikatorer og kommunikasjon av eksempler

    • Dybdestudie I (3. oktober 2011)

      Rambøll skrev på oppdrag fra Framtidens byer sin første dybdestudie av programmet. Hovedinntrykket deres var at det ble jobbet godt innenfor de ulike prosjektene, og rapporten viste til åtte ulike prosjekter som bidro godt inn i programmets overordnede målsetting.

      Rapporten viste til at programmet bidro til økt gjennomslagskraft for prosjektene. Programmets bidrag så langt viste at det i seg selv var helt avgjørende for gjennomføringen av enkelte prosjekter, mens bidraget inn i andre prosjekter var av mer indirekte karakter.

      Rapporten viste til at det generelt var et godt samarbeidsklima mellom Framtidens byer og kommunene, samtidig som det peker på enkelte forbedringspunkter knyttet til samarbeidsrelasjoner. Rapporten viste også til at Framtidenes byer var et kjærkomment bidrag til å skape bedre samarbeid mellom byer.

      Les rapporten her

    • Politisk toppmøte 2011 (14. november 2011)

      På  Toppmøte i Framtidens byer i 2011 ble det tatt utgangspunkt i at programperioden nå var halvveis, og at det i byene arbeides offensivt for å oppnå gode resultater ved programperiodens slutt.

      Møtet samlet politisk ledelse fra de 13 "framtidskommunene", 21 avtaleparter, politisk ledelse i fire departement, samt lederne i næringslivsorganisasjonene NHO, FNO og Virke (tidligere HSH). 

      Følgeevalueringen av Framtidens byer pekte på positive resultater så langt, men også utfordringer. Dokumentet Avtaler og samarbeidsområder  dannet bakteppet for dette Toppmøtet. 

      På det formelle Toppmøtet ble gode eksempler brukt som inspirasjon til samtaler om hvordan øke gjennomføringskraften og videreutvikle samarbeidet deretter fortsatte presentasjonen av gode eksempler på fruktbart samarbeid mellom byene og næringslivet.

  • 2012

    • Følgervaluering av Framtidens byer - andreårsrapport (4. juni 2012)

      Rambøll presenterer den andre rapporten i følgeevalueringen av Framtidens Byer.

      Det er begrenset i hvilken grad et program som Framtidens Byer endrer seg i løpet av et år, men også denne rapporten vektla utviklingen i programmet det siste året - og hadde derfor et overlapp med førsteårsrapporten. 

      Rapporten fulgte opp programmets utvikling innenfor de samme spørsmålsom ble drøftet i førsteårsrapporten og søkte – som førsteårsrapporten – å besvare de samme spørsmålene med hensyn til faktisk måloppnåelse og faktiske bidrag.

      Rapporten kan du lese i sin helhet her

    • Gallup: Stolthet over egen by påvirker handlingene (28. august 2012)

      Når innbyggerne i Framtidens byer blie spurt om hva politikerne burde prioritere i 2012, var det fortsatt ønsket om å bygge ut kollektivtransporten som var viktigst. TNS Gallup spurte sin undersøkelse hvordan innbyggerne i byene stiller seg til kommunens klimapolitikk i dag, og hvordan de ser på andre mulige klimatiltak.Undersøkelsen ble gjort for Framtidens byer.

      I spørreundersøkelsen stilte TNS Gallup spørsmål til innbyggerne om kommunens klimapolitikk. Tilfredsheten viste at det er sammenheng med den enkeltes oppfattelse av hvordan han eller hun selv kan påvirke byens klimautslipp og bymiljø. Undersøkelsen viste også at når innbyggerne i kommunene er stolte over sin by er de også mer tilfredse med kommunenes arbeid, og gjør mer selv med hensyn til miljøet.

    • Dybdestudie II (1. oktober 2012)

      I dybdestudiene fra Rambøll i 2012 var formålet å skape en dypere forståelse for bidragene til oppnåelsen i programmets målsettinger.

      Les rapporten her

    • Eksempelsamlingen lansert (5. november 2012)

      Framtidens byer lansert sin eksempelsamling i 2012. Samlingen presenterte tiltak og erfaringer på god byutvikling og bedre bymiljø, innenfor områdene areal og transport, energi i bygg, forbruk og avfall og klimatilpasning.

      Eksempelsamlingen inneholdt ulike tiltak fra byene Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø, og de øvrige samarbeidspartnerne KS, Virke, NHO, FNO, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet.

      Alle tiltakene som ble presentert var med på å redusere klimagassutslippene – og gjøre byene bedre å bo i  og viste  en bredde i tiltak innenfor områdene boligbygging, bedre bymiljø og gode levekår og areal og transport. Nye tiltak lanseres fortløpende.

      DU KAN FORTSATT SØKE I EKSEMPELSAMLINGEN HER

    • Politisk toppmøte 2012 (20. november 2012)

      - Når veksten i folketallet blir så sterk, hvordan kan politikk og planer bidra til å gjøre byene bedre å bo og leve i?

      Spørsmålet ble drøftet av to statsråder og representanter for kommunene, NHO, FNO og Virke i nærvær av vel 200 deltakere fra de 13 framtidsbyene under toppmøtet i 2012.

    • Byer og miljø: Indikatorer for miljøutviklingen (21. november 2012)

      Statistisk sentralbyrå utarbeidet den andre rapporten: Indikatorer for miljøutviklingen i Framtidens byer. Rapporten gav et bilde av utviklingen i byene på viktige miljøområder og satsingsområder i programmet.

      Rapporten presenterte et sett indikatorer som beskrev viktige trekk ved utviklingen i miljøtilstand og miljøpåvirkning i byene som var med i programmet Framtidens byer.

  • 2013

    • Statusrapport 2012 (1. februar 2013)

      I Statusrapporten som ble lansert i 2012 ble bl.a. hovedinntrykkene fra arbeidet i byene og status i næringslivet og på statlig nivå presenteres.

      Videre presenterte rapporten tiltak byene hadde iverksatt for å redusere klimagassutslippene og skape gode bymiljø i perioden 2010 – 2012.

      Hensikten med denne rapporten var å beskrive noen av tiltakene og resultatene fra programmet og beskrive og vurdere utfordringene i programmets siste fase frem til 2014.

    • Følgeevaluering av Framtidens byer - tredjeårsrapport (3. juni 2013)

      I følgeevalueringen fra Rambøll i 2013 tok rapporten for seg hvordan programmet hadde utviklet seg i løpet av siste året og i hvilken grad programmet hadde bidratt til å gjøre byene mer klimavennlige og forbedret tilpasningsdyktighet til klimaendringer og forbedret det fysiske miljøet i byene. 

      Til slutt tok rapporten for seg Framtidens byers arv: Hvilken arv kunne programmet etterlate seg ved programavslutning i 2014, og hva skulle til for at denne i størst grad kunne realiseres?

       

      Les rapporten her

    • Politisk toppmøte 2013 (11. november 2013)

      Over 200 gjester deltok på Politisk toppmøtet i Framtidens byer, 11. og 12. november 2013. Et vellykket arrangement, der tre statråder deltok og var positive i sin vurdering av arbeidet i Framtidens byer. 

      Tema på toppmøtet i 2013 var "Bygg byen med kunnskap og samarbeid".

    • Dybdestudie III (9. desember 2013)

      I den tredje dybdestudien Rambøll utførte tok man for seg eksempler på statlig bidrag inn i programmets arbeid og gjennomgikk utvalgte perspektiver på tiden etter Framtidens byer; Dels drøftet rapporten hva man mister når programmet avsluttes og hva som eventuelt burde videreføres, og dels beskrev rapporten et utvalg mer varige fotavtrykk programmet ville kunne etterlate seg.

      Les rapporten her

  • 2014

    • Politisk toppmøte 2014 (21. oktober 2014)

      Dette møtet markerer slutten på et omfattende program, men også overgang til praktisk politikk. Det er nå det virkelig begynner! Dette var både åpningen og konklusjonen på det siste politiske toppmøtet i Framtidens byer.

      Les mer her