Bedre bymiljø

Bedre bymiljø var et delmål i Framtidens byer, som griper inn i alle fire satsningsområdene, og samarbeidet mellom byene og næringslivet.

Bedre bymiljø omfatter sosiale, økonomiske og miljømessige aspekter som alle knytter seg til byen og bærekraftig utvikling. 

Framtidens byer valgte å jobbe med disse områdene innenfor området Bedre bymiljø:

  • Sunn by
  • Levende by
  • Gå-, sykkel- og kollektivby
  • Byrom og møteplass i by
  • Blågrønn by

Trivsel i byen

Det mest klimavennlige du kan gjøre er å bo i by er et slagord i Framtidens byer. Grønne og urbane møteplasser og attraktive gater, veier og forbindelser for gående og syklende, gjør at folk kan la bilen stå og gjøre oss villige til å bo tettere.

Gjennom arbeidet i Framtidens byer har urbane kvaliteter og grønn byutvikling fått enda større oppmerksomhet i byene, og temaet bedre bymiljø ble et eget satsingsområde i 2011. Målet har vært at de ulike byutviklingsprosjektene som ble igangsatt i byene skulle bidra til å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling.

Piloter

I løpet av perioden har det vært i gangsatt 25 pilotprosjekter, revidering av sentrumsplaner og andre aktiviteter i byene. Pilotprosjektene har utforsket framtidens praksis innen flere ulike byutviklingstema. Ulike etater i kommunen, frivillige, idealister, private og næringslivet har i flere byer bidratt til gode helhetsløsninger gjennom nye samarbeidsformer og arenaer.

Erfaringsutveksling

Byene har i ulike sammenhenger vist sine ideer og prosjekter for hverandre og utvekslet erfaringer rundt prosessene. Arbeidsformen i nettverket har bidratt til å dele kunnskap og erfaringer, nye metoder og ikke minst gitt inspirasjon til å gå hjem og prøve ut nye tiltak i sin by. Nettverket som har jobbet med bedre bymiljø i de 13 byene, har gjennom møteplasser fått ny kunnskap, delt erfaringer og sett sammenhengen med alle fagområdene i Framtidens byer.

Blågrønt

Byene skal være attraktive, og blågrønne løsninger bidrar til trivsel. Vi må løse utfordringene med økt nedbør og flom i fremtiden. Ved å bruke overflatevannet som en ressurs i gater, plasser og parker vil det også bidra til et bedre bymiljø med en rikere biologi, og større opplevelseskvalitet. Dette krever samarbeid på tvers av ulike fagmiljøer, og Framtidens byer har sett verdien av å arbeide på tvers med temaene bedre bymiljø og klimatilpasning.

To fagmiljøer har på denne måten sammen hatt fokus på grønne tak, utvikling av blå-grønn faktor, overflatevann som ressurs i byrom, utforming av parker og grøntområder til flomveier, og fordrøyning av vann med regnbed.

Helhetsløsninger og nærhetsbyen

Arbeidet med bedre bymiljø har hatt som utgangspunkt at klimavennlig byplanlegging handler om bærekraftig utvikling og levekraftig utvikling som tar utgangspunkt i mennesket. Det handler blant annet om helhetsløsninger, den gode miksen, kvalitet i det offentlige rom og ikke minst om folkehelse. Nettverket som har jobbet med bedre bymiljø har bidratt til å sette byform, byrom, den sammenkoblede byen og nærhetsbyen på agendaen gjennom programmet Framtidens byer.

Framtidens praksis

Med gangavstand til hverdagslivets målpunkter som skole og barnehage, butikk og nærservice, møteplass med kafé, grøntområde og kollektivholdeplass, får vi en 5–10 minuttersby som også kalles nærhetsbyen. Pilotprosjekt Case Fredrikstad, bylaboratorium for nærhetsbyen, er overført til Plansatsning mot store byer. Der blir det nå utviklet verktøy og kriterier som har overføringsverdi for andre byer og steder.

Gjennom prosjektet Mosaikk har Skiens gamle bakgårder har gått fra å være slitne asfaltarealer med søppel- og sykkelparkering til å bli vakre byrom med blant annet kunst, hager, plasser, lys­installasjoner, lek og dyrking på takhage. Bakgårdene har blitt et tilskudd til byens øvrige byrom- og parkstruktur.

Les mer om Mosaikk i Eksempelsamlingen

I Fredrikstad binder en ferge sammen den tredelte byen. Da ferga ble gratis å bruke for publikum gikk passasjertallet opp fra ca 300.000 – til nesten 900.000 i året. Framtidens byer har støttet utvikling av en mer miljøvennlig ferge som også skal ha plass til et stort antall sykkelpassasjerer. Elva i Fredrikstad går fra å være en barriere til byens viktigste byrom.

Midlertidige installasjoner kan gi nytt liv til rivingstomter og tomme parkeringsplasser. Temporære byrom gir mulighet til å prøve ut program for plassen og vurdere publikums reaksjoner raskt.  Framtidens byer arrangerte et kurs i temporære byrom i samarbeid med NAL- akademiet i 2013, noe som ga inspirasjon til mange nye prosjekter ute i byene.

Majobo (Mat og jord der du bor) er en frivillig organisasjon som Framtidens byer har støttet. Majobo dyrker grønnsaker og nyttevekster i Oslo i offentlige parker, i byrom og på et kjøpesentertak. I samarbeid med Biby har det blitt satt opp bikuber i flere av byens offentlige rom. Hagene har blitt populære møte­plasser på tvers av generasjoner og etnisk bakgrunn.

Les mer om Majobo i Eksempelsamlingen