Kristiansand har spart 1400 tonn CO2

Stikkord: Energi i bygg, Energibruk, Kristiansand

Energiprogrammet for 60 kommunale bygg i Kristiansand en suksess. På to år er energibruken redusert med over 15 %. I 2008 sparte det kommunen for 5,3 mill. kroner.

Det er ikke rart prosjektleder Rune Rosseland og hans medarbeidere i Kristiansand Eiendom er oppglødd. Det er gøy å være med på det energispare-eventyret som nå utspiller seg i Kristiansand. Energibruken er redusert med hele 6,4 GWh på to år.

Rosseland reiser rundt i Norge og forteller om suksessen. Kristiansand bidrar med et klimaverktøy som har et voldsomt potensial, ikke minst i offentlig sektor.

Menn foran strømmåler

Flere millioner allerede spart

Men potensialet er gigantisk, spesielt hvis energiprisen stiger kraftig i årene kommer, hvilket er realistisk. Rune Rosseland leker seg med følgende regneeksempel:

          Med en fremtidig energipris på kr 1,50 og en reduksjon i energibruken i de 60 byggene på 22 % i forhold til prosjektstart, vil besparelsen på 20 år nå det nesten utrolige nivå – 500 mill. kr (med rentes rente). Ikke rart at politikerne i Kristiansand er mer en villig til å bruke 10 mill. kr programmet.          

I forbindelse med Framtidens byer, vil energiprogrammet etter all sannsynlighet bli utvidet til flere kommunale bygg.

60 bygg i et datanettverk

Hovedgrepet i energiprogrammet er at 60 bygg er samlet i ett datanettverk. Via en undersentral i hvert bygg, styres ventilasjon og varme fra en driftsentral med en dataserver hos Kristiansand Eiendom. Byggene styres på en stadig mer optimal måte i forhold til hvordan byggene brukes. Dette skjer på flere måter:

  • Et energioppfølgingssystem er etablert, med ukentlige, rutinemessige målinger av forbruk i hvert bygg. Avvik følges opp tett med feilretting.
  • På bakgrunn av data fra energioppfølgingssystemet lages tiltaksplaner, der Rosseland og hans kolleger kan plukke ”lavthengende frukter”.
  • Det er laget årshjul for hvert bygg, slik at variasjoner på grunn av helger, ferier osv. er programmert inn, samt at endringer som bør gjøres manuelt blir ivaretatt.
  • Tett samarbeid med brukerne i byggene, som melder inn behov. Skal det f.eks arrangeres et kveldsmøte på en skole, legges dette inn byggets profil med tilstrekkelig ventilasjon og varme.

Komfort i byggene prioriteres

Det har vært hensiktmessig å dele byggene i tre kategorier fordi de brukes svært forskjellig og må styres forskjellig:

  • Skoler
  • Sykehjem
  • Administrasjonsbygg

Rosseland presiserer at det er stor fokus på at energitiltak ikke skal gå ut over komfort i byggenes brukstid. Brukertilfredshet prioriteres allerede høyt. Men organisasjonen i Kristiansand Eiendom skal styrkes for å følge byggene og brukerne enda tettere. 

Mål og resultater

Resultatene som er oppnådd til nå, skyldes foreløpig i all hovedsak forbedringer av målinger, drift, rutiner og vedlikehold. Likevel er målet for det fireårige programmet på 10 % reduksjon av energibruk allerede nådd med god margin, etter snaue to år! Programmet startet i 2007. Sammenliknet med 2006 er energibruken gått ned 15,6 prosent, eller 6,4 GWh. Med en energipris på 85 øre utgjør dette ca. 5,3 mill. kr.

Nå kommer investeringene

For å nå målene er det tre strategier:

  • Måle
  • Drifte tett
  • Investere i bedre tekniske løsninger

Til nå er det kun gjort mindre investeringer. Fremover nå skal det satses på tyngre investeringer. Potensialet for reduksjon i energibruk er altså langt fra nådd. Rosseland har akkurat bestilt frekvensomformere til 10 sykehjem. Dette er utstyr som behovstyrer ventilasjonsluften i sykehjemmenes fellesrom. Hovedpoenget er ikke å overventilere når rommene ikke er i bruk, eller det er få personer til stede. Andre eksempler på investeringer det er varmepumper, teknisk isolering, automatikk, varmegjenvinnere og lysstyringer. 

Bedre klima og andre synergier

  • Lavere klimautslipp. Dette er den viktigste synergien. Resultat til nå er reduserte klimagassutslipp – 1400 tonn CO2 i 2008.
  • Økt levetid på teknisk utstyr. Når f.eks ventilasjonssystem står stille en lengre periode enn tidligere, varer de lenger. Det har ingen hensikt å ventilere et bygg der det ikke befinner seg noen. Herunder kommer betydelig redusert vedlikeholdsbehov som
    gikk besparelser.
  • Læring i skolen. Elevene kan få innsikt i hvordan energi kan spares i bygg.
  • Snart kommer energimerkeordningen av bygg i Norge. Byggenes energiforbruk vil da bli synliggjort i salgs og utleieprospekt, og i langt større grad påvirke et byggs salgsverdi og utleieverdi. Dette er nok et viktigere moment i privat sektor.

Kontaktpersoner i Framtidens byer Kristiansand