Framtidens byer har grønne tak

stikkord: Klimatilpasning, Nedbør, Flom, Vind

Blomstrende Sørland arrangerte i samarbeid med Framtidens byer i Kristiansand kommune, seminar om grønne tak den 24. april 2013. Arrangementet samlet 80 deltakere.

Seminar på Dømmesmoen i Grimstad 24. april 2013

Seminaret ble åpnet av Fylkesmann i Aust-Agder Øystein Djupedal som ønsket velkommen til Dømmesmoen. Han fortalte om Dømmesmoens historie, fra områdets naturgitte forutsetninger for gode vekstforhold, om tiden som gartnerskole og dagens utfordringer i kommunalt eie. Det var absolutt på sin plass å arrangere seminar om grønne tak nettopp her, og forklarte hva grønne tak ville bety som miljøfaktor i et overordnet perspektiv. Han ga Blomstrende Sørland og Framtidens byer honnør for sitt engasjement for å fremme grønne verdier og klimatilpasning.

Framtidens byer har grønne tak

Gry Backe
Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer

Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse?

Gry Backe viste til eksempler fra København hvor bruk av grønne tak har vært en viktig strategi for å møte klimaendringer, øke biodiversiteten og få en grønnere by.

«Vann tar plass og vi får mer av det». Byene har i dag stor andel tette flater, overbygde bekker, underdimensjonerte avløpssystemer og er derfor utsatt for urbane flommer.

Et velfungerende tak har god fordrøyningseffekt, reduserer avrenningsintensitet og forsinker og holder tilbake vann. Hvor mye - kan variere med type grønt tak og type vekstmedium.

Gry Backe oppfordret til å legge større vekt på åpne overvannsløsninger og ikke bare

satse på de tradisjonelt lukkede systemene. Målet er en bærekraftig overvannshåndtering i by der vannet både kan brukes til rekreasjon, opplevelse, skape identitet,

samtidig som vi unngår flomskader og oversvømmelser. Grønne tak i kombinasjon med andre overvannsløsninger kan bidra til dette.

Grønne tak - Vegetasjon og mangfold

Ingrid Merete Ødegård
Institutt for Landskapsplanlegging ved UMB

Grønne tak har mange fordeler hevdet Ingrid Ødegård og listet opp fordrøyningseffekt, biologisk mangfold, estetikk, del av grønnstruktur, reduksjon av «heat island-effekt», isolerende, helsefremmende, matproduksjon og opptak av CO2.

Grønne tak er en viktig lenke i et blågrønn kjede av tiltak for fordrøyning og lokal overvannsdeponering.

Grønne tak deles inn i ekstensive (sedumtak), semi intensive og intensive (takhager). På ekstensive grønne tak brukes vekster av bergknappfamilien. Dette er vekster som er tilpasset ekstreme forhold og vekstmediet kan være relativt tynt.

Hun avsluttet med å advare mot minimumsløsninger og en oppfordring «bygg flere grønne tak med kvalitet».

I en senere sekvens viste hun en rekke gode eksempler på grønne tak fra inn og utland.

Bygningsmessige aspekter og fordrøyningseffekt ved grønne tak

Knut Noreng
Sintef Byggforsk

Knut Noreng presenterte prosjektrapport 104 Grønne tak, resultater fra et kunnskapsinnhentingsprosjekt. Han gikk gjennom den bygningsmessige oppbyggingen av intensive og ekstensive grønne tak. Ved nybygging må vekten av riktig type grønt tak legges til grunn for dimensjonering av bæresystem. Ved ettermontering av grønt tak må bæresystemet kontrolleres for tilleggsvekten av det grønne taket i vannmettet tilstand. Knut Noreng viste også viktige tiltak i forhold til brannspredning og vindavblåsing.

Grovt oppsummert kan grønne tak holde igjen 50-80% av nedbøren gjennom ett år. De utsetter avrenning, reduserer avrent vann per tidsenhet, men evnen til å bremse avrenning vil reduseres hvis flere kraftige regnskyll følger tett på hverandre eller etter langvarig nedbør.

Knut Noreng viste resultater av testforsøk med forskjellige type grønne tak.

Produksjon og levering av grønne tak. Anlegg, drift og vedlikehold

Per Nyström
Innovatør og bedriftsleder, Nyfab AS / NGR

Per Nyström har lang erfaring som produsent og utførende av grønne tak og viste en rekke eksempler på hvor viktig det er å utføre arbeidet med god kunnskap og profesjonell holdning.

Malmø har vært ledende i Norden på utprøving og bruk av Grønne tak.

Grønne tak må bygges slik at de holder i 50 år. Det betyr at løsningene og materialene som velges må være veldokumenterte. Nyström presenterte også grafer som viste hvilken tykkelse som var den mest optimale i forhold til vekst, vekt og kostnad.

Han la også vekt på at vekstene som benyttes er tilpasset lokalt klima.

Sedum på Sørlandet

Erik Sandsmark
Prosjektleder for Framtidens byer i Kristiansand kommune

Erik Sandsmark gjorde opp status for bruk av grønne tak på Sørlandet. Buen, Mandals nye kulturhus, har etter lokalt engasjement fått over 3000 m2 med sedumtak. Byggets femte fasade – det grønne taket - er blitt et vakkert innslag i Mandals bybilde.

I Kristiansand er det innarbeidet krav om 50% grønne tak i reguleringsplanen for Kjøita park og tilsvarende er aktuelt for en videre utvikling av kvartalet med Statens hus. For leilighetsbyggene i Kjøita park brukes de grønne takene som et salgsargument.

Framtidens bydel som skal utvikles av Skanska, har innarbeidet krav til fordrøyning i bestemmelsene hvor grønne tak bør bli et av virkemidlene. Her vil også grønne tak ha en viktig estetisk funksjon siden store deler av eksisterende bebyggelse ligger høyere enn den nye bydelen.

Arkitekter rapporterer om stor interesse for å bruke grønne tak i de bygg de prosjekterer, men at det i mange tilfeller blir tatt ut i pga innsparinger og usikkerhet om teknisk løsning.