Kristiansand best på flere miljøindikatorer

Stikkord: Kristiansand

Kristiansand er best av "framtidsbyene" i blant annet miljøsertifisering og til å holde seg under grenseverdier for luftforurensning.

SSB (Statistisk sentralbyrå) offentliggjorde 12. april en rapport om status og utvikling i 13 byene i Framtidens byer. En rekke miljøindikatorer ligger til grunn for rapporten. Alle indikatorene har noe med klima å gjøre. Kristiansand scorer høyt på flere indikatorer på klimavennlig utvikling (daglig sykling, miljøsertifisering, tilgang på naturområder og leke- og rekreasjonsarealer, til å holde seg under grenseverdier for luftforurensning), men presterer også på det jevne på noen indikatorer.

Framtidens byer er et samarbeid mellom 13 største byene, staten og næringslivet. Målet er å redusere klimagassutslippene og forbedre bomiljøene. Framtidens byer startet i 2008 og varer til 2014.

Miljøsertifisering

I forhold til folketallet hadde Kristiansand og Tromsø fleste sertifiseringer, definert som systemene Miljøfyrtårn og ISO 14001 (2008). Tromsø var aller best. Tromsø hadde 16 sertifiering per 10.000 inbyggere, mens Kristiansand hadde 15 sertifiseringer per 10.000 innbyggere. 

Overrekkelse av Miljøfyrtårnsertifikat til Bråvannsåsen barnehage (Foto: Raimond Oseland)
Ordfører Per Sigurd Sørensen delte ut Miljøfyrtårnsertifikat til Bråvannsåsen barnehage 25 februar i år (Foto: Raimond Oseland).

Luftforurensning

I 2010 innførte Norge EUs grenseverdier for utslipp av NO2, som hovedsakelig stammer fra veitrafikk. I Kristiansand sentrum ligger NO2-utslippene nær opptil grenseverdiene på 40 mikrogram per kubikkmeter luft. Det er kun lov å overstige dette nivået 15 timer per år. Bare Kristiansand, Skien, Porsgrunn og Tromsø holdt seg under denne grensen i 2010.

Det samme gjelder konsentrasjon av vegstøv. Bergen og Kristiansand er gjennomgående de to byene med færre overskridelser. I 2010 var det tillatt med overskridelse maks 10 dager. Bergen og Kristiansand var de eneste byene som tilfredsstilte kravet.

Klimautslipp per innbygger

Både stasjonær og mobil energibruk og utslipp av klimagasser viser seg å ha hatt en økning samlet sett for kommunene i Framtidens byer. Derimot er stasjonær energibruk og stasjonære utslipp av klimagasser i private husholdninger redusert. Fra 1991 til 2008 har klimautslippet fra private husholdninger Kristiansand gått betydelig ned. I 1991 var utslippet 0,29 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger. I 2008 var det nede i 0,07 tonn. Bare Tromsø, Sandnes, Stavanger og Bærum hadde krympet utslippene tilsvarende.

Tilgang på naturområder

SSB peker at bare Kristiansand og Fredrikstad de siste årene (1999-2009) har klart å opprettholde befolkningens like gode tilgang til naturområder. Naturområde er definert som et areal over 200 dekar. Sammen med Tromsø er Kristiansand den byen som kan tilby størst prosentandel av befolkningen naturområder i nærheten av bosted. Drøyt 80 % av innbyggerne i Kristiansand har tilgang på naturområde i nærheten av der de bor.

Kristiansand er aller best av de 13 byene på å tilby befolkningen leke- og  rekreasjons-områder i nærheten av der de bor. Over 80 % av befolkningen har slike områder der de bor. 

Fortetting

Byer som utnytter sine arealer effektivt, bruker gjerne mindre energi som følge av kortere transportavstander. Rapporten viser at både Framtidens byer og landets kommuner samlet sett bruker mindre tettstedsareal per innbygger enn tidligere, og på den måten utnytter sine arealer godt.

Det er stor forskjell mellom byene, og er naturlig nok best av de 13 byene. Oslo hadde i 2009 et tettstedsareal på 237 kvadratmeter per innbygger. Kristiansand hadde et tettstedsareal på 507 kvadratmeter per innbygger. Det er akkurat på gjennomsnittet for Framtidens byer. Kristiansand ligger på 20. plass i Norge i fortetting – for å si det litt populært.

Ser man på hvordan utviklingen har vært fra 2000 til 2009, har tettstedsarealet per innbygger i Kristiansand bare sunket med 1,3 %. Til sammenlikning har den sunket fra 4 til 10 % i byene Drammen, Stavanger, Tromsø og Oslo.

Samme tendens ser man ved å studere hvor mange prosent av nye bygninger som fortettes. I perioden 2004 til 2009 var Kristiansand blant de byene som fortettet minst. I årene 2008 og 2009 var fortettingsprosenten drøyt 55 %, men snittet for Framtidens byer var drøyt 65 %.  

Handel ut av sentrum

Nærhet til butikker, barnehage og skole kan illustrere om kommunen har tilrettelagt for alternativ transportmiddelbruk. Andel barn med kort vei til barnehage og skole i Framtidens byer har økt.

Derimot viser det seg at hovedsentrums andel av varehandelen, og andelen av befolkningen som har mindre enn 500 meter til dagligvarebutikk, har sunket. Sammen med Porsgrunn er Kristiansand den byen der bysenteret har tapt mest omsetning. I perioden 2003-2009 tapte Kvadraturen ca. 8 % i sin andel av kommunens totale omsetning – fra 40 % til 32 %. 

Miljøvennlig transport

SSB har fulgt de store byene på miljøindikatorer siden 2001. På transport-området legger SSB til grunn resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsen i 2001, 2005 og 2009. På nasjonalt nivå økte andelen av miljøvennlig transport med 1% fra 2001 til 2009 i de 13 byene. Reiser til fots, per sykkel og med kollektiv transportmidler utgjorde i 2001 36 % av alle reiser. I 2009 hadde dette økt til 37 %.

I 2009 var Kristiansand best på sykkel. 9 % av alle reiser var en sykkelreise. Trondheim var nest best med 8 %. Oslo var  best på bruk av kollektive transportmidler. 25 % av alle reiser i Oslo var en kollektivreise. Bergen var nest best (16%). I Kristiansand var kollektivandelen 7 %. Oslo var også best når det gjaldt turer til fots i 2009. 34 % av alle reiser var en gåtur.  Bergen var nest best (30 %). I Kristiansand var andelen av reiser til fots 21 %.

Tekst: Bjørne Jortveit, informasjonsansvarlig i Framtidens byer Kristiansand. 


Kontaktpersoner i Framtidens byer Kristiansand