Spart strøm gir lys i Nepal

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

Stikkord: Energi i bygg, Energibruk, Energikilder, Forbruk og avfall, Forbruksmønster, Trondheim

Trondheim kommune bruker midlene de sparer på lavere energibruk i barnehagene til å montere et solcelleanlegg i et krisesenter for jenter i Katmandu.

Trondheim kommune bruker midlene de sparer på lavere energibruk i barnehagene til å montere et solcelleanlegg i et krisesenter for jenter i Katmandu. 

Strømsparegrisen er et tilbud for kommunale barnehager i Trondheim. Målet er  å lære barn å bli miljøbevisste energibrukere samt å få til riktig energibruk i barnehagene.

Det er utarbeidet aktivitetstips og materiell som er tilpasset barnehager. Tilbudet er utarbeidet i samarbeid med førskolepedagoger og blir forankret i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Trondheim har et opplegg for strømsparegrisen både for skoler og barnahager. Pengene enhetene sparer ved skolene går tilbake til skolen, og kan da brukes fritt. I samarbeid med utviklingsorganisasjonen FORUT går gevinsten av den sparte strømmen i barnehagene til solcelleranlegg i et krisesenter for jenter i Katmandu.

Deler strømmen med andre

I Norge har vi rikelig tilgang på elektrisk strøm til lys, varme og til å lade mobiltelefonen med. Det er alltid strøm i stikkontakten og lys i lampa. Men, slik er det ikke alle steder. I Nepals hovedstad Katmandu ligger et hus som kalles Balika home. Der kan jenter fra gatene og slummen få bo en stund. Noen av dem har vært barnearbeidere eller har ikke lenger kontakt med foreldrene sine.

Balika home har kapasitet til å ta i mot omlag 120 barn i året.  Strømforsyningen i Nepal er strengt rasjonert og ofte ute av drift. Når strømmen forsvinner blir det mørkt i hele huset, og datamaskiner og annet utstyr kan ikke brukes av de som arbeider med å ta seg av jentene.

Stopper bruk og kast

Også i Balika home blir det mindre forurensing. Batteriene til lommelyktene som brukes når det blir mørkt, varer bare noen få dager. Etterpå blir de kastet, og de må kjøpe nye. De som blir kastet er fulle av forurensing som lekker ut når de har ligget en stund på bakken. Men batteriet som lades opp av solcellepanelet kan lades opp igjen og igjen, og behøver ikke kastes.

Av og til blir det brukt parafinlamper når strømmen forsvinner, og de forurenser også. De behøver ikke brukes lengre barnehagene i Trondheim har spart nok strøm til å betale for solcelleanlegget. 

Strømsparegrisen en suksess

Opplegget med strømsparegrisen startet i skolene, og det var suksessen derfra som gjorde at kommunen valgte å gjennomføre opplegget også i barnehagene. Trondheim kommunes erfaring er at selv små barn har stor forståelse for dette med strømsparing. I 2009 er 31 barnehager med i prosjketet strømsparegrisen.

Statistikken viser også suksessen. De 10 mest aktive av de totalt 22 skolene som var med i Strømsparegris-prosjektet skoleåret 07-08 hadde fra januar til juni i år 12% lavere energiforbruk enn i samme periode i 2007. Målt i kilowattimer var reduksjonen 574.309 kWh. Dette tilsvarer et normalt forbruk i ca 50 eneboliger.

Engasjerte barn

Skolene skriver i sine rapporter at elevene synest det har vært spennende å måle skolens energibruk, og det mest interessante har vært å finne måter å spare energi på. Noen skoler rapporterer også om at elevene har målt energi og gjennomført energisparetiltak hjemme i tillegg til på skolen. Energimålingene i skolene har vært brukt som pedagogisk verktøy i flere fag.

Det er mange faktorer som påvirker energibruken i en skole. Temperaturvariasjoner ute er det tatt hensyn til i resultatet som er presentert her. Variasjoner i bruk og eventuelle tekniske eller bygningsmessige endringer er det ikke tatt hensyn til. Resultatet er i tråd med erfaringer fra andre tiltak som viser en tydelig sammenheng mellom økt fokus på energibruk og redusert energibruk.


Kontaktpersoner i Framtidens byer Trondheim