Klimatilpasning

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

Klimaendringene vil gi oss høyere havnivå, mer nedbør og vind, og større fare for flom og skred.

Framtidens byer valgte å jobbe med disse områdene innenfor området Klimatilpasning: 

  • Visualisering av klimaendringer
  • Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer
  • Regionale nettverk
  • Klimaprojeksjoner
  • Havnivåstigning
  • Håndtering av overflatevann
  • Integrering av tilpasningsarbeide

Mer vann i byen

Bakgrunnen for arbeidet i klimatilpasningsnettverket til Framtidens byer, har vært å etablere trygge og robuste byer og tettsteder. Da må hensynet til dagens og framtidens klima vektlegges og det må gjennomføres løsninger som gjør kommunene klimarobuste.

Tåler byene stigende hav?

Dette er et av spørsmålene byene stiller seg når nye byområder skal utformes. De fleste byene ligger ved sjøen og har store arealer som er utsatt for stormflo, og mange av de største byutviklingsprosjektene skjer på tidligere industri- og havneområder som ligger langs sjøen. 

Fram mot år 2100 vil det bli flere dager med mye nedbør, og den gjennomsnittlige nedbørmengden disse dagene vil også øke. Mange av byene opplever allerede i dag urbane oversvømmelser. Norske byer må planlegge i enda større grad for framtidens klima og det må gjennomføres løsninger som gjør kommunene klimarobuste. Bakgrunnen for at klimatilpasning har vært et område som byene har arbeidet med, har nettopp vært ønsket om å etablere trygge og robuste byer og tettsteder. 

Nettverk

Gjennom Framtidens byer har erfaring og kunnskap vært sentralt i arbeidet med å få satt klimatilpasning på dagsorden både lokalt og nasjonalt. Erfaringen og læringen har bidratt til verdifull kunnskapsutveksling mellom byene, generell kompetanseheving, og et økt engasjement både blant fagfolk og innbyggere. Byene har gjennom årene sett
nye muligheter i planleggingen av klima­robuste byer og tettsteder. 

En av de største gevinstene for byene har vært nettverkene. Møteplassen har vært en dialogarena der stat og by har møttes på en uformell måte. Byene har opplevd å være et bindeledd mellom ulike aktører som har et ansvar for klimatilpasning, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Nettverkene har også bidratt til samarbeid mellom byene på tvers og mellom byene, forskningsmiljø og næringsliv. 

Det er etablert en kunnskapsbase knyttet til klimatilpasning og nettverket har fungert som pådriver for kommunalt klimatilpasningsarbeid. 

Overvannsstrategier

Fremtidige klimaendringer vil kreve beredskaps- og tilpassningstiltak. CIENS har i den anledning gjennomført et forprosjekt om klimaendringer og tilpasningsstrategier i Oslofjordregionen.  

Bærum kommune har sammen med Oslo kommune tatt initiativ til å organiseres et FoU-prosjekt for å innhente informasjon om håndtering av regnvann på overflaten på Fornebu. Kunnskapen om dette vil bidra til å dempe effekten av scenarioet om en varmere, våtere og villere fremtid. 

Bærum stiller krav i regulerings- og byggesaker om fordrøyning og/eller infiltrasjon av overvann. Åpne løsninger skal foretrekkes, og det skal sørges for at nye veier dimensjoneres for å tåle forventede klimaendringer som overvannshåndtering og vedlikehold av veidekke. 

Blågrønn faktor – verktøy for å sikre kvalitet i uterom

Oslo og Bærum kommune har samarbeidet om utviklingen av en rapport som bidrar til at andre byer og kommuner finner frem til gode løsninger som sikrer større innslag av blågrønne kvaliteter i nye byggeprosjekter. Rapporten inneholder enkle verktøy som beregner den blågrønne faktoren, og inneholder eksempler som viser hvordan blågrønn faktor er brukt i konkrete områder i tillegg til en egen rapport om juridiske betraktninger. 

Visualisering gjennom kartfesting og vedtak i kommuneplan

Gjennom plan- og bygningsloven kan kommunen styre ny utbygging og infrastruktur til områder som er mindre utsatt for havnivå, stormflo og bølgepåvirkning. Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse etter sivilbeskyttelsesloven kan bidra til at kommunen kan avdekke om eksisterende bebyggelse er utsatt. Trondheim kommune har utarbeidet kart for forventet havstigning og stormflonivå for år 2050 og 2100. Kartene er integrert i kommunens forvaltningsbase som benyttes i kommunal saksbehandling. Det har også blitt utført en analyse av konsekvensene av havstigning for avløpsnettet for deler av Trondheim. 

Resultatene fra prosjektet er integrert i ny revidert kommuneplanens arealdel for Trondheim (KPA) med en egen bestemmelse om havstigning. 

Klimatilpasning i planer og rutiner

Fra oppstart i 2008 til 2014 har byene gått fra blanke ark til at klimatilpasning har fått en naturlig plass i kommunenes planer og rutiner. Sentrale spørsmål var tidlig hva klimaendringene kunne komme til å bety i egen by og hvordan håndtere dette. Nå er klimatilpasning på plass i byenes styrende dokumenter og saksbehandlingsrutiner:

 

 

2014

2008

Målsettinger   og strategier i kommuneplanens samfunnsdel

12

4

Krav   om at klimatilpasning skal tas hensyn til i utforming av reguleringsplaner

13

2

Krav   om at klimatilpasning skal tas hensyn til i byggesaksbehandling

13

0

Utarbeidet   risiko- og sårbarhetsanalyser som tar hensyn til klimaendringer

13

1