En god, fortettet by

Skal vi redusere klimagassutslippene må vi bygge byene tette og funksjonelle. Det er heldigvis en misforståelse det må gjøre byene grå og trange.

Byene våre vokser – stadig flere vil bo og arbeide i byene. Samtidig øker stadig arealet hver og en av oss bruker. Hvis vi ikke planlegger for det motsatte, vil dette føre til at byene vokser i utstrekning.

Denne byspredningen fører til større avstander mellom de ulike funksjonene - og dermed økende transportbehov. Med andre ord: Ukontrollert byvekst gir økende biltrafikk, mens andelen som reiser kollektivt, sykler og går reduseres, også over korte avstander.

En tett by kan bli en god by

Økende utslipp fra biltrafikken er en stor bidragsyter til globale klimaendringer. Støy og luftforurensning utsetter befolkningen for betydelig risiko for sykdom og helseplager. I tillegg er lavere fysisk aktivitet i ferd med å bli et problem for folkehelsen.

Men hvordan fortette byen uten at det går på bekostning av grøntområdene, lekeplassene og det gode livet i den samme byen?

Ved å følge to viktige prinsipper:

  1. en miljøvennlig bystruktur – og
  2. gode steder i strukturen

En miljøvennlig bystruktur

Fremtidens byer er i større grad basert på miljøvennlig transport. Visst går hovedveinettet gjennom byenes viktigste knutepunkter og funksjoner som krever mye biltransport. Men ryggraden i bystrukturen er det kollektivtransporten som utgjør. Når vi bygger nytt, gjør vi det innenfor eksisterende byggområder, fremfor utbygging på grønne arealer. Nye boliger og virksomheter som skaper mange reisende, legges til knutepunkter for kollektivtransporten.

Til sammen vil dette gi mer effektiv transport for næringslivet, bedre økonomisk grunnlag for kollektivtransporten og dessuten redusere vårt behov for bilen. I tillegg skaper strukturen plass for gode steder.

Gode steder

Et sterkt bysentrum er kjernen i den miljøvennlige bystrukturen og det mest tilgjengelige området for kollektivtransporten. I tillegg er lokalsentre og tettsteder knyttet til kollektivtransportsystemet. Det er derfor korte avstander mellom viktige gjøremål. Fortettingen gir byene plass til utemiljøer som fremmer gange og sykling, lek og rekreasjon. Dette har positiv innvirking på innbyggernes helse spesielt og hever livskvaliteten i byen generelt.

 

Diagram

 

skisse

  Kollektivtransporten utgjør ryggraden
i bystrukturen. Linjene pendler gjennom sentrum og binder sammen sentrum, lokalsamfunnene og knutepunktene. Kollektivsystemet er styrende for utbyggingsmønsteret. De ytre knutepunktene er lagt til rette for park & ride.

 

Et sterkt sentrum
med konsentrasjon av arbeidsplasser, boliger, handel og kulturfunksjoner. Hovedstasjonen i kollektivsystemet er knyttet til et sammenhengende gågatenett. Identitetsbærende, historisk gate- og kvartalsstruktur er bevart og videreutviklet.

  Konsentrert utbygging
av næring og boliger i knutepunkter for kollektivtransporten. Knutepunktene utformes som steder med urbane kvaliteter der omforming er vurdert i forhold til vern.

  Lokalsamfunn
med tett og variert boligbebyggelse, grønne lunger, skoler, barnehager, handel og næring. Kollektivtransporten og lokale sentra med daglige tjenester nås til fots innenfor gangavstand på ca 500 meter.
 

Sammenhengende grønnstruktur
som kan bestå av sjø og natur, friområder, parker og jordbrukslandskap. Grønne korridorer og forbindelser knytter de ulike byområdene med grønne lunger til omkringliggende markaområder.

  Hovednett for sykkeltrafikk
som gjør sykkelen til et attraktivt transportmiddel. Sykkelnettet kan benytte de grønne korridorene, men må også gi rask og effektiv forbindelse mellom kjernene i lokalsamfunnene, sentrum og knutepunktene.

 

Hovedvegsystemet
går utenom lokalsamfunnene, sentrum og knutepunkter, men sentrum og knutepunktene blir betjent. Sterkt bilavhengige næringsvirksomheter
med få arbeidplasser og besøk, lokaliseres til det overordnede hovedvegsystemet.