Framtidens byers avtaler

19.mai 2009 ble det undertegnet to avtaler for Framtidens byer; en avtale mellom staten, KS og kommunene, og en intensjonsavtale mellom staten, KS og næringslivet.

19.mai 2009 ble det undertegnet to avtaler for Framtidens byer;
en avtale mellom staten, KS og kommunene, og en intensjonsavtale mellom staten, KS og næringslivet.

 

Framtidens byer 2008 - 2014
Avtale mellom staten, KS og kommunene

Framtidens byer var et samarbeidsprogram mellom utvalgte kommuner og staten for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Bakgrunn for satsingen var klimatrusselen som er vår tids største utfordring.

Klimaforliket innebar bred politisk enighet om å redusere klimagassutslippene i Norge med 15 – 17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020. For å nå nasjonale mål om reduserte utslipp må innsats gjøres på flere felt og mange parter må delta. Kommunene ville utvikle helhetlige grep i samarbeid med nabokommuner, regionale myndigheter og staten og redusere utslippene med sin andel.

Hovedmålet for utviklingsarbeidet med Framtidens byer var å redusere de samlete klima-gassutslippene fra vegtransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdene og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer.

Delmål for arbeidet var å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling.

Staten og kommunene ville gjennom økt samhandling aktivt bidra til å oppfylle disse målene. Vi utviklet samarbeidet med regionale myndigheter og mobiliserte befolkningen og organisasjoner til å delta i arbeidet. Vi utnyttet tilgjengelige ressurser bedre, utviklet mer effektive virkemidler og prøvde ut nye tiltak for å fremme klima- og miljøvennlige byer. Staten tok i bruk særskilte virkemidler for byenes arbeid. Partene strakk seg langt for å nå målene for Framtidens byer. Innsatsen har gitt målbare resultater og fremragende praktiske eksempler som også kommer andre byer og byregioner til gode og bidrar til politikkutvikling på alle nivåer. Staten og kommunene gikk foran med et godt eksempel og feide for egen dør i klimaarbeidet.

Næringslivets deltakelse var nødvendig for å nå målene. Et tettere samarbeid ville gi partene økt forståelse for hverandres roller og inspirere til bedre og raskere resultater, slik det fremgår av Intensjonsavtale mellom staten, KS og næringslivet datert 19. mai 2009.  

Arbeidet ble konsentrert om virkemidler og tiltak på fire satsingsområder:

 

1. Arealbruk og transport

  • Vi vil få til en arealbruk og et lokaliseringsmønster som reduserer arealinngrep og transportbehovet og legger til rette for miljøvennlig transport
  • Vi vil styrke kollektivtransport, sykkelbruk, gange og tilgjengelighet og stimulere til mer effektiv varetransport og gode fellesløsninger
  • Vi vil styrke bruken av virkemidler som begrenser bilbruken
  • Vi vil styrke samordning og samarbeid om arealbruk og transporttiltak for hele det funksjonelle, regionale byområdet eller etablere et slikt samarbeid der dette ikke finnes
  • Vi vil integrere arbeidet med arealbruk og transporttiltak innenfor Framtidens byer med pågående eller påtenkte bypakker for transport, miljø og byutvikling  

 

2. Stasjonær energibruk i bygg

  • Vi vil bidra til å redusere energibruken i eksisterende og ny boligbebyggelse, næringsbygg og offentlige bygg gjennom energieffektivisering og energiomlegging, bedre bygge- og isolasjonsløsninger m.v.
  • Vi vil bidra til å utvikle og ta i bruk lavutslipp- og nullutslippløsninger for nye bygg
  • Vi vil styrke bruken av fornybare energikilder, utnytte spillvarme, gjenvinne energi og videreutvikle fjernvarmeanlegg, med sikte på å fase ut fossile energikilder

 

3. Forbruksmønster og avfall

  • Vi vil kjøpe varer og tjenester som gir lave klimagassutslipp. Dette vil også bidra til å øke produsenter og leverandørers ansvar
  • Vi vil arbeide for at også offentlig eide foretak, næringslivet og befolkningen gjennom innkjøp, drift og forbruk bidrar til å redusere klimagassutslippene
  • Vi vil redusere avfallsmengden gjennom endret forbruksmønster, ombruk, bedre kildesortering, resirkulering og økt material- og energigjenvinning



4. Tilpasning til klimaendringer

  • Vi vil legge til rette for en samfunnsutvikling som reduserer sårbarheten av virkningene som forårsakes av langsiktige klimaendringer og perioder med ekstremvær
  • Vi vil arbeide for at klimatilpasning integreres i arealforvaltningen og i prosjekter for infrastruktur, næring, miljø og byutvikling
  • Vi vil gjennomføre klimatilpasningstiltak innenfor rammen av en bærekraftig utvikling
  • Vi vil bidra til å utvikle metoder og verktøy for å implementere klimatilpasningsstrategier i kommunen og regionen
  • Vi vil bidra til å utvikle nye tiltak og løsninger for å tilpasse oss klimaendringer

 

Avtaler og samarbeidsområder

Med bakgrunn i kommunenes handlingsprogrammer er det enighet om å samarbeide om gjennomføring av felles prioriterte tiltak slik det framgår av vedlagte oversikt. De enkelte tiltak igangsettes så snart det er praktisk mulig. Samarbeidsområder vil utvikles og avtaler inngås etter hvert som partene høster erfaringer og oppnår resultater. Det skal skje en årlig rapportering av oppfølgingen av avtalene.   

Samarbeidet om Framtidens byer ledes av kommunal- og moderniseringsministeren* gjennom et årlig toppmøte med statsråder, ordførere/byrådsledere, politisk ledelse i KS og næringsorganisasjonene.  

 

Framtidens byer 2008 - 2014
Intensjonsavtale mellom staten, KS og næringslivet

Framtidens byer er et samarbeidsprogram mellom utvalgte kommuner og staten for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Bakgrunn for satsingen er klimatrusselen som er vår tids største utfordring. Programmet går fram til 2014.

Klimaforliket innebærer bred politisk enighet om å redusere klimagassutslippene i Norge med 15 – 17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020. For å nå nasjonale mål om reduserte utslipp må innsats gjøres på flere felt og mange parter må delta. Kommunene vil utvikle helhetlige grep i samarbeid med nabokommuner, regionale myndigheter og staten og redusere utslippene med sin andel.

Hovedmålet for utviklingsarbeidet med Framtidens byer er å redusere de samlete klima-gassutslippene fra vegtransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdene og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer.

Delmål for arbeidet er å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling.

Staten og kommunene vil gjennom økt samhandling aktivt bidra til å oppfylle disse målene.

Næringslivets deltakelse er nødvendig for å nå målene. Et tettere samarbeid vil gi partene økt forståelse for hverandres roller og inspirere til bedre og raskere resultater der næringslivet investerer i bærekraftige og innovative løsninger og myndighetene bidrar med langsiktige, gode rammebetingelser. Næringslivet ønsker å bidra vesentlig til å redusere klimagassutslippene og utvikle en grønnere økonomi og dermed styrke sin egen konkurransekraft.

Avtaler og samarbeidsområder

Med bakgrunn i kommunenes handlingsprogrammer er det enighet om å samarbeide om gjennomføring av felles prioriterte tiltak slik det framgår av Avtalen mellom staten og kommunene datert 19. mai 2009. De enkelte tiltak igangsettes så snart det er praktisk mulig. Samarbeidsområder vil utvikles og avtaler inngås etter hvert som partene høster erfaringer og oppnår resultater. Det skal skje en årlig rapportering av oppfølgingen av avtalene.  

Samarbeidet om Framtidens byer ledes av kommunal- og moderniseringsministeren* gjennom et årlig toppmøte med statsråder, ordførere/byrådsledere, politisk ledelse i KS og nærings­organisasjonene.

* 1. januar 2014 er Planavdelingen med tilhørende program Framtidens byer overført til Kommunal- og moderniseringsdepartmentet