Adminstrativt møte januar 2009

Oslo 22.januar 2009

Møte med hovedkontakter, koordinatorer og nettverksledere 22.01.09

Sted: Møterom Torungen, Grubbegata 1 Orientering fra byene Tromsø

Politisk behandling starter i planutvalget 3. februar og fortsetter til miljø-, energi- og transportkomiteen 12. februar før formannskapet og trolig kommunestyret 25. februar.

Samarbeid med regionalt nivå: Areal- og transport er flagget høyest, og er det området der det er lagt opp til samarbeid ”oppover”. I tillegg blir det samarbeid på klimatilpasning. MD bør oppmuntre fylkeskommunen til å være aktiv.

Sandnes
Administrativt samarbeid internt i kommunen og med Stavanger. Samkjøres med samarbeid innen fylkesdelplaner for klima og energi, samt areal- og transport. Politisk behandling av utkastet er presentert for kommuneplankomiteen allerede. Dette skal behandles på nytt og gå videre til kommunestyret med sluttbehandling 23. mars.
Har ikke lagt opp til høring, men har involvert fylkeskommunen, Statens vegvesen og Grønn hverdag. Vil prøve å få til en medvirkningsprosess fram mot endelig behandling.

Stavanger
Administrative grupper som har jobba fram forslagene. Har også involvert Universitetet i tillegg til de Sandnes nevner. Politisk er det en styringsgruppe for lokal agenda 21 som følger opp. Behandles i bystyret 9. februar. Benytter handlingsprogrammet som grunnlag for samarbeidsavtale (ordføreravtale) med europeiske byer, det er like mål der som i Framtidens byer.

Bergen
Byrådet forventet å legge fram sin behandling omtrent 15. februar, uavklart hvordan videre behandling blir. Det er opprettet fire referansegrupper. Samarbeid på regionalt nivå foregår ved at regionalt nivå deltar i referansegrupper og ved at kommunen og fylkeskommunen arbeider parallelt med klima- og energiplan. Regionalt klimapanel er opprettet. Kommunaldirektøren for byutvikling koordinerer det administrative arbeidet. Handlingsprogrammet sees i sammenheng med øvrige planer, bl.a. rullering av kommuneplanen.

Trondheim
Arbeidsgruppe med fire gruppeleder og koordinator. Involverer øvrige deler av administrasjonen. Sendes til politisk behandling (og til MD) 1. februar, kan gå i formannskapet 10. februar eller 3. mars, her avgjøres videre behandling. Har et politisk utvalg som heter klimautvalget, disse er orientert. Det regionale nivået har i hovedsak vært involvert på areal og transport. Samordnes med andre planer som utarbeides.Oslo

Har satt i gang arbeid på flere områder selv om handlingprogrammet ikke er klart enda. Utarbeides av konsulent. Programmet er forankret og organiseringen er avklart. Har fått rapport om næringslivets bidrag i arbeidet, denne bør alle få kopi av (Birkebeinerlauget). Skal ha felles oppstartmøte med Akershus fylkeskommune og Bærum 3. Februar, samarbeid i ATP-gruppe for O/A. Bystyrebehandling skjer ikke før mai, men regner med at byråden vil undertegne. Legger ut forslaget til handlingsprogrammet på høring 25. februar, da er det offentlig. Har bedt om statens innspill til programmet.

Drammen
Forslagene så langt har ikke vært på veldig bred høring, ønsker å gjøre mer med dette nå i 2009. ”Feie for egen dør” er en viktig del av strategien i Drammen, og dette har vært diskutert med tillitsvalgte og i de interne samarbeidsorganene mellom ansatte og ledelse i kommunen, personaldirektøren har ansvaret for ”Feie for egen dør”. Dette bør også spres til andre kommuner? Setter fullt trykk på miljøsertifisering av egen organisasjon nå. Styringsindikatorer og måling av resultater er viktig for den politiske troverdigheten til dette prosjektet. Internt er det en stor koordineringsoppgave i forhold til ulike pågående prosjekter og planer, det er ikke viktig å sette i gang mange nye prosesser. Handlingsprogrammet vedtatt enstemmig i bystyret 16. desember. Lite involvering av regionalt nivå. Har sluttet seg til Earth Hour. Arbeider med bykonferanse.

Kristiansand
Har hatt høring i høst av klimaplanen for Knutepunkt Sørlandet og handlingsprogrammet er en videreføring av denne. Skal fremme sak for politisk behandling, har startet med enkeltelementer (areal og transport - belønningsordningen), som ble behandlet 21. januar. Bystyrebehandling før påske.

Fredrikstad
Administrativ arbeidsgruppe under plan og miljø. Formannskapet er styringsgruppe og får behandling 5. februar. Det har vært drøftingsmøter i forkant av de politisk besluttende møtene. Bystyret 19. februar.

Bærum
Har opprettet et klimapanel (fem politikere og fem ressurspersoner utenfra) som deltar i prosessen og har lagt fram handlingsprogrammet som ”sitt”. Det har vært gode erfaringer med å ha et klimapanel, det har vært en god prosess for å ”modne” standpunktene. Det er sendt politisk behandling, ender trolig i kommunestyret før påske. Nødvendig å ta noen nye grep i samarbeid med Akershus fylkeskommune og Oslo, i tillegg til å bruke etablerte organer der det er mulig. Opptatt av å få fram helse, velferd, trivsel og livskvalitet, ikke bare klima i programmet, ikke bare tekniske tiltak. Indikatorer og styringsverktøy bør være et prioritert felt for koordinatorene.

Sarpsborg
Politisk behandling av handlingsprogrammet i bystyret 12. mars. Programmet ble sendt MD 21. januar. Har politisk referansegruppe som har vært med i behandlingen av arbeidsprogrammet. Administrativt er det en koordinator og faggruppeledere for de fire satsingsområdene. Samarbeider med Fredrikstad og regionalt nivå om areal og transport. Medvirkning og høring for øvrig har vært gjort i form av åpne møter og har henta inn innledning fra Drammen kommune. Ønsket å legge handlingsprogrammet på offentlig høring, men rådmannen har ønsket å gjøre en vurdering av konsekvensene for framtidige driftskostnader, og dette har tatt noe tid.

Skien og Porsgrunn
Har laget felles handlingsprogram, basert på felles klima- og energiplan. Programmet har ikke vært på høring, men det har vært medvirkning på annen måte. Har etablert felles administrative arbeidsgrupper. Klimakutt i Grenland er en regional møteplass for å diskutere kutt i klimagassutslippene ut over det kommunen rår over. Utfordring å få med fylkesmannen når det gjelder klimatilpasning. Tiltakene er identifisert og kostnadsvurdert for å kunne innarbeides i budsjettet. Vil rullere handlingsprogrammet annethvert år.

  • Porsgrunn: Bystyret i 12. mars, presentasjonen ”Himmel og hav” 5. februar
  • Skien: Egne møter i hovedutvalgene med dette som tema, bystyrebehandling 5. mars.

Regionalt nivå og medvirkning

Dette blir tema på samlingen i mars, det etterlyses mer samordnet innsats fra dette nivået. Statens oppfølging blir også tema da. På direkte spørsmål ble det tilbakemeldt at involveringen fra regionalt nivå var dårlig for Oslo, Trondheim og Østfold. Gry Backe foreslo å sende handlingsplanene på høring til regionalt nivå.

 

Orientering fra koordinatorene

Klimatilpasning
Flere av byene hadde lite om klimatilpasning i søknadene sine i 2008, men alle byene har nå satt klimatilpasning på dagsorden

  • Alle byene har lagd tiltakslister for det videre arbeidet. De fleste tar utgangspunkt i det de har og oppdaterer dette og legger til nye utfordringer
  • Tiltakene er i stor grad hendelsesbasert. Stort fokus på overvannshåndtering, flom og skred samt havnivåstigning (konsekvenser for arealplanleggingen). Noen opptatt av å kartlegge biologisk mangfold og grønnstruktur, samt bruk av denne i tilpasningsarbeidet.
  • Arbeidet med klimatilpasning er tenkt integrert i  pågående planarbeid for eksempel risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), klima - og energiplan, arealplan.
           
  • Nesten alle byene har deltatt på klimatilpasningskurs.
  • Mange av byene signaliserer at det er behov for mer kunnskap om konsekvensene av klimaendringene og aktuelle strategier og tilpasningstiltak. Det etterlyses også nedskalerte klimamodeller som grunnlag for videre arbeid.  
          
  • Samarbeid i ”tvillingbyene”

Samarbeidsområder

  • Behov for kunnskap – kurs er og blir tilbudt
  • Datainnhenting – indikatorer og nedskalerte klimamodeller for regionalt nivå. (Her vil NOU arbeidet om klimatilpasning som ble igangsatt rett før jul, og som skal være ferdig 1. Nov. 2010, kunne gi oss en del datatilfang).
  • Scenarier mot 2100 i forhold til havnivå, nedbørsintensitet, vind mv
  • Aktuelt å samarbeide med: KS, DN, RA, NVE, Statens Kartverk, Statens vegvesen, Jordforsk ,m.m.

 

Ønske framover: Visjoner og mål – hvordan vil framtidens by se ut? Dette er ikke bare relevant i forhold til klimatilpasning, men generelt i programmet FB. Videre bør byene sette seg mål for sine klimagassutslipp.

 

Forbruk og avfall

Presentasjonen sendes kommunene.

Samarbeidsområder

  • Avfallsinformasjon – kommunikasjon – med Avfall Norge?
  • Reklame og eventuelt engangsprodukter
  • Klimagassregnskap som grunnlag for planlegging av avfallshåndtering – med Avfall Norge?
  • Deponigass eller avslutning av deponier
  • Kildesortering av plast og mat
  • Lokal styringsrett for næringsavfall
  • Grønn hverdag
  • Miljøundervisning – med LOOP
  • Miljø- og klimaregnskap med indikatorer
  • Feie for egen dør – nettverk med KS og Fagforbundet – viktig å involvere ansatte
  • Miljøsertifisering av næringsliv – med Miljøfyrtårn og Svanen, HSH etc.
  • Innkjøp
  • Ombrukstiltak

 

Innspill i etterkant - tone ned avfall og opp forbruk

Ønske om konkurranse mellom byene på feie for egen dør og innkjøp.

 

Stasjonær energi

Både mye likt og mye ulikt fra byene. Ulike mål og visjoner, mangelfull tallfesting.

Noen har lagt ved klima- og energiplan.

Felles høringsuttalelse til nye og strengere byggeforskrifter vinteren 2010 kan være aktuelt.

Byene starter med å feie for egen dør, litt svakere på det å få med befolkningen og næringslivet. Her er det mulig å få til et samarbeid.

Skiller stort sett mellom energiforsyning og energi i bygg.

Mye om fjernvarme og alternativ energi, ulikt om varmepumper.

Mange vil satse på lavenergi- og passivhus – ambisjonsnivå for egne bygg.

Energiledelse og energioppfølging er fokusert.

En del forslag når det gjelder planverket.

Opprette veiledningstjeneste for innbyggerne.

Utebelysning er i liten grad belyst, oppfordrer flere til å se på dette.

Rom for subnettverk.

Etterspørsel etter indikatorer.

Verktøy: Klimagassregnskap og miljøsertifisering

 

Innspill fra Stavanger: Når NVE bruker 600 g CO2 pr. kWh el så er det klimamessig bedre å bruke fossilgass direkte enn å bruke varmepumper.

ØPS: Dette bør vel skytes ned, det er vel tallene for gresk kullkraft uten varmeutnyttelse som brukes da, lite aktuelt for norsk forbruk (vi bruker jo 108 g / kWh)? Norge eksporterte 14 TWh vannkraft i 2008.

Innspill fra Kristiansand: Hvor langt kan vi gå i krav til ny bebyggelse med hjemmel i loven?

 

Areal- og transportplanlegging

Utviklingen går feil veg i de tretten byene sett under ett. I de minste byene er 4 – 5 prosent kollektiv og nedgang i gang og sykkel. I de mellomstore byene er det 10 prosent kollektiv og nedgang i gang og sykkel. Oslo har positiv utvikling.

Det er litt bevegelse når det gjelder køprising og parkering som virkemidler i areal- og transportpolitikken.

Arealbruksutviklingen er svakt positiv.

Ønsker høyere frekvens på kollektivtrafikken og forbedre sykkelvegnettet, men det mangler foreløpig penger. Belønningsordningen behandles nå.

Østfoldbyene og Trondheim har tallfestet kostnader for tiltak -  høye tall!

Miljøsertifisering er vel og bra, men riktig lokalisering er viktigere enn atferd.

 

Samarbeid mellom byene

  • Parkering
  • Normer for lokalisering
  • Infrastruktur- og arealplanlegging
  • Mobilitetsveiledning

 

Samarbeid med staten

  • Koordinert infrastruktur og arealplanlegging
  • Mer til kollektiv
  • Praktisering av jordvern
  • Endring av regelverk, p-avgift på privat grunn, skattlegging av pendlerbussene til Veritas er et eksempel på uheldige utslag av fordelsbeskatningsvurderinger
  • Mobilitetsveiledning
  • Konkrete veiledere

 

Etterlyst

  • Tiltak som virker og tiltak som ikke virker – begrunnet oppskrift
  • Det er nødvendig med en politisk oppvåkning og skolering for å få forståelse av at positive virkemidler må kombineres med restriktive virkemidler for å få ønsket miljøeffekt.
  • Indikatorene – SSB har laget indikatorer for byer og miljø for et år siden
  • EU-prosjekt: Urban audit – 280 indikatorer for byutvikling
  • Healthy Cities: Finner vi indikatorer her

Bærum: Hvilke tiltak virker og hvilke virker ikke? Skatte- og avgiftspolitikken er horribel!

Kristiansand: Store politiske utfordringer

Trondheim: Ønsker å fokusere på lokalisering og handle. Fokus på vintervedlikehold.

KS: Ønsker å drøfte hindrene med staten.

Stavanger: Finansdepartementet er viktig for kollektivløsningene.


 

Økonomi 2009

Av MDs bevilgning på 25 mill kr foreslås 10 mill kr som driftstilskudd til byene (0,75 mill til hver). 5 mill kr går til faglige oppgaver og drift av programmet. Det er avsatt 3 mill kr til samarbeidsavtaler med byene på området forbruksmønster og avfall og 3 mill kr på klimatilpasning. I tillegg er det avsatt 4 mill kr til samarbeidsavtaler med byene om felles utredninger og pilotprosjekter. OED og SD gir separat støtte til sine områder.

MD skal vurdere størrelsen av driftstilskuddet på bakgrunn av reaksjoner fra noen av byene.

Budsjettprosessen for 2010 har startet, dersom det skal komme mer enn 25 mill neste år må kommunene engasjere seg politisk i forhold til Stortinget og inn mot departementene.

Koordinatorene og byene foreslår tiltak som kan inngå i samarbeidsavtalene (for eksempel finansiering av utredninger eller lignende).

 

Kommunikasjon

  • Det er samling for kommunikasjonsmedarbeiderne i kommunene mandag 26. januar.
  • MD ønsker at det opprettes Framtidens byer-side på alle byenes hjemmesider.

Hjemmesidene er under oppbygging – byene og departementene vil bli bedt om å bidra med tekstforslag. Det samme vil koordinatorene. Nettsidene skal være klare 9. mars, men det er ikke sikkert den blir lansert da.

 

SSB: Energi- og klimautslippsstatistikk på kommunenivå

Brita Hoem - Forbedringsmuligheter (Presentasjon - pdf)
Dagens statistikk har i stor grad vært top-down-data, det gir større usikkerhet om lokale utslipp og effekter av lokale tiltak. I 2008 har det vært et forprosjekt for å utvikle mer bottom-up-beregninger for energibruk i bygninger og for transport på veg. SSB-notat publiseres i februar, og vil bli sendt ut for kommentarer.

Indikatorer for å måle klimatiltak: Aktuelt å presentere årlig? Ressursavhengig.

Spørsmål om måling av indirekte klimagassutslipp for innbyggerne – for eksempel per 1000 innbyggere i norske byer? Gjennom Klimaløftet jobber Cicero og NTNU med flere om å få fram slike tall.

SAS Institute: Forstudie i bærekraftstyring

Jobber med å lage klimaregnskap for Posten.

Har gjennomført forstudie om ”bærekraftstyring i kommunal sektor” (Presentasjon - pdf)

Viser til indikatorer utarbeidet gjennom Livskraftige kommuner-initiativet til KS.

Etterlyser bærekraftsregnskap, men har ikke forslag til indikatorer for dette nå.

verktøy som forsøker å disiplinere brukerne (kommunene) på forholdene mellom overordnede mål, operative mål og tiltak på en slik måte at det kan rapporteres relativt hyppig (kvartal eller lignende) på måloppnåelse.

Klimaregnskap 1: Kommunen som geografisk enhet

Klimaregnskap 2: Kommunens egen drift

Spørsmål om hvilken arbeidsinnsats som kreves fra byene før modellen kan være på plass.

Miljøverndepartementet: Vegen videre

Nettverkssamling (storsamling for alle nettverkene) 9. og 10. mars i Oslo: Oslo kongressenter (Miljøfyrtårn). Overnatting på Rica-hoteller (Svanemerka) og Grand hotel (Miljøfyrtårn?).

Administrativt møte, forslag til dato: 23. april

Politisk møte  / konferanse 19. og 20. mai på Lillestrøm: (miljøsertifisert)

  • avtaler
  • næringsliv
  • København-uttalelse

Administrativt møte i august

Nettverkssamlinger i september (i byene)

Administrativt møte i november

Faglige samlinger på prioriterte samarbeidsområder kommer i tillegg.