Blir vi lykkeligere av et høyt forbruk?

Hva er koblingen mellom økonomi og “det gode liv”?

Ottar Hellevik - tegning - heading (Foto: Gaute Hauglid-Formo)
Tegningen har Torhild Eide Torgersen utviklet underveis - mens hun hørte innlegget. Over vises en detalj, nederst på siden kan du se hele tegningen fra innlegget. 

 

Kort oppsummering fra foredraget til Ottar Hellevik, professor i statvitenskap, Universitetet i Oslo, forskningsleder ved Synovate.

Forfatter av bok "Jakten på den norske lykken" (se i høyre felt).

Ottar Hellevik viser et bilde av en reklameplakat fra Tax Free-butikken på Kastrup flyplass med følgende tekst: "Shopping is good for you".

Den norske kjøpekraften har gått voldsomt opp de siste tyve år, men lykke-indekser har ikke økt tilsvarende. Det er en viss sammeheng mellom det å ha økt inntekt, nok materiell sikkerhet og lykke, men denne koblingen ser ut til å opphøre etter et visst nivå.

Forklaringen på at lykkenivået i Norge ikke stiger i takt med forbruket er at verdiene også endrer seg. De som har overveiende materielle verdier har også mindre odds for å være fornøyd og oppleve seg som lykkelige.

Lykkenivået i Norge er undersøkt av Norsk Monitor ved å spørre mange "Hvor lykkelig føler du deg". Det har ikke vært en tilsvarende utvikling i tallene på lykke sammenliknet med tall for kjøpekraft, inntekt og eiendeler.

Lykkenivået er relativt stabilt over tid, mens inntekten og antallet eiendeler har økt sterkt siden 2001. Et utslag av veksten er at et gjennomsnittlig barnerom i dag har 617 leker (ifølge en svensk undersøkelse).

På overordnet nivå henger ikke penger og lykke sammen.

Ottar Hellevik (Foto: Gaute Hauglid-Formo)

Men det gjør det på husholdningsnivå. Der er lykkenivået lavt for de med lave inntekter, og høyt for de med høye inntekter.

Forklaringen kan være at man sammenlikner seg med naboen, eller at befolkningen konstant venner seg til materielle forbedringer og justerer kravene, slik at man ikke "rekker å bli fornøyd".

En annen forklaring er at lykken ikke øker i takt med penger fordi andre endringer skjer og hindrer den.

Mulige "lykkedemperne" i Norge er for eksempel trender som

  • flere enslige,
  • dalende patriotisme,
  • opplevd ulikhet,
  • flere eldre,
  • synkende religiøsitet,
  • mer sport på tv

På den annen side burde slike trender "nulles ut" av positive trender som

  • mindre frykt for negative hendelser,
  • flere som deltar i kultur- og friluftsliv
  • og en økning i opplevd kvalitet på sosiale relasjoner

 
–  Kanskje påvirkes lykke derfor av hvordan vi ønsker å ha det, ikke bare hvordan vi faktisk har det, konkluderer Hellevik, - altså at verdiene endres.

Verdikart
Han tegnet et verdikart over de som føler seg og ikke føler seg lykkelige: De ikke-lykkelige er langt ute på den materialistiske siden, mens de på den idealistiske siden er lykkeligere.

Standardteorien på feltet er Ingelhart, som mener at knapphet i barndom gir voksne "materialister" og overflod i barndom gir voksne "post-materialister".

Denne utviklingen stemte bare frem til 1987, så snudde den, og fra 2003 har den igjen snudd mot mer post-materialisme.
– Verdiutviklingen er forklaringen. God personlig økonomi bidrar til lykke og tilfredshet, men samtidig har velstandsveksten stimulert materialismen, og ønsket om å få enda mer.

– Lykken kan altså bare i en viss grad kjøpes for penger, konkluderer Hellevik. Det kommer an på verdiene en har.

Han åpnet for at det kunne være en offentlig oppgave å påvirke verdipreferanser når det finnes reklame-og salg som har i oppgave å påvirker verdiene i materiell retning, til tross for at dette ikke gjør befolkningen/ forbrukerne lykkelige.

Ottar Hellevik - tegning - hele (Foto: Gaute Hauglid-Formo) Klikk i tegningen for å få fram hele. Tegningen viser også innlegget til Iver B. Neumann