Biologen

Er vi genetisk programmert til å tenke kortsiktig? Er høyt forbruk en side ved vår natur som en gang var nyttig, men som nå er oppskriften på “almenningens tragedie”?

Dag O. Hessen - tegning - heading (Foto: Gaute Hauglid-Formo)
Tegningen har Torhild Eide Torgersen utviklet underveis - mens hun hørte innlegget. Over vises en detalj, nederst på siden kan du se hele tegningen fra innlegget. 

 

Kort oppsummering fra foredraget til Dag O. Hessen, professor i biologi, Universitetet i Oslo og kjent fra Tv-programmet "Big Bang"

"I år befinner vi oss på kanten av stupet, men neste år skal vi ha tatt et langt skritt fremover", Sitat ofte tillagt tale av Oluf Palme.

Det er viktig med fokus på individets ansvar i miljøkrisen. Forbrukernes andel er større en "sektortenking" tilsier. Industrien har sitt ansvar - men den produserer jo for forbrukerne. Det biologiske spiller på lag med det kulturelle for å påvirke i retning av økt forbruk.

Økt forbruk er rasjonell adferd på kort sikt for individet, men irrasjonell for gruppen og individet selv på lang sikt. Evolusjonsteorien bygger på at mennesket er egoistisk, men også sosialt innstilt. Empati med andre individer er en egenskap arten har for å overleve som art.

Miljøkrisen krever politikere med mot og en moralsk bevisstgjøring.

Hessen åpnet med å presentere de viktigste biologiske teoriene om ressurskriser:

  • Vi går tom for ressurser: Malthus, 1803, Romaklubben 1972, Beyond the limits 1991
  • Vi vil drukne i giftstoffer: Carsons Silent Spring 1962
  • Vi får økokollaps gjennom artstap (og tap av mikrosystem-tjenester): Normann Myers 1979 (eksempel er biedød)
Dag O. Hessen (Foto: Gaute Hauglid-Formo)

Biologisk rasjonalitet er kortsiktig, mens intellektuell og normativ rasjonalitet er langsiktig. Kostnadene ved å ikke å gjøre noe med klimakrisen i fremtiden er klart mindre enn kostnadene ved å gjøre noe i dag. Konflikten mellom de to gjenspeiles i "diskonteringsevnen"; det at man egentlig vil tenke på fremtid, men man ønsker også å høste goder her og nå til seg selv eller egen familie/gruppe.

 
Altruisme er ikke en evolusjonsstrategi
"Genet for å stille seg bakerst i matkøen" er en dødsdømt mutasjon. Altruisme er ikke en evolusjonsstrategi. Det kan bare eksisterer i en verden med få mennesker og et ressursoverskudd.

– Vi er egoister, men vi er også sosiale. Darwin selv sa også dette, men det er underkjent, mente Hessen. Menneskets empati er et evolusjonært redskap for å sikre gruppens beste, men denne solidariteten strekker seg ikke svært langt i tid og rom. Slik solidaritet innad forutsetter dessuten front utad mot en annen gruppe. Identifisering er viktig.

– Lokalsamfunn har bedre forutsetninger enn anonymiserte fellesskap. Rikspolitikere er enig i forbruksreduksjon retorisk, men det er når jeg prater i lokalforsamlinger jeg opplever publikum er villig til å sette det ut i handling, sa Hessen.

Almenningens tragedie
En av demokratiets problemer er at det ikke overkommer allmenningens tragedie: at fellesgodene går i stykker fordi alle samtidig vil karre til seg.

Miljøkrisen krever derfor modige politikere som kan forvalte allmenningen. Det er vanskelig. At Gro på hjemmebane holdt "stø kurs" mens hun samtidig skrev på Brundtlandsrapporten, viser hvor vanskelig det er å gjennomføre forbruksreduksjon i praksis selv om man kjenner viktigheten i teorien. At klimakrisen og artsutryddelse ikke skaper overskrifter i avisene nesten hver dag viste hvor lite vi tar alvoret inn over oss daglig.

Utslipp er i stor grad summen av individuell adferd - og dermed individuelt ansvar. Det krever en moralsk bevisstgjøring, noe som ikke er det samme som moralisme. Individet må innse at velstand ikke synonymt med lykke. Man kan nå det rike liv med enkle midler.
– Jeg er optimist. Mennesket har en formidabel evne til å snu når vi erkjenner problemene.

 

Klikk i tegningen under for å få fram hele. Tegningen viser også innlegget til Einar Strumse.
Dag O. Hessen - tegning - hele (Foto: Gaute Hauglid-Formo)