Etiske sider ved vårt forbruk

Arne Johan Vetlesen - tegning - heading (Foto: Gaute Hauglid-Formo)
Tegningen har Torhild Eide Torgersen utviklet underveis - mens hun hørte innlegget. Over vises en detalj, nederst på siden kan du se hele tegningen fra innlegget. 

 

Kort oppsummering fra foredraget til Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi, Universitetet i Oslo (ingen skriftlig presentasjon).

Styrkeforholdet mellom de som sier "kjøp" og "ikke kjøp" er som 10 000:1

Frakobling er ikke nok. Fremtiden trenger et lavere forbruk.

Et grønt forbruksmønster kan ikke avlaste miljøbelastningen når befolkning og økonomien samtidig øker.

Et lavere forbruk krever en endring i tankemønsteret, men dette er vanskelig å realisere. Mennesket er sosialisert inn i et antroposentrisk verdenbilde, der mennesket er viktigere enn naturen.

Vi er ikke født antroposentrisk
Mennesket blir imidlertid ikke født med den forestillingen (antroposentrisk).

Fremtidige endringer i tankemønsteret som kan få forbruket ned kan derfor starte i barneoppdragelsen, og man kan se hen til andre kulturer som er mindre antroposentriske for forbilder.

Det handler ikke om å avvise "ting", men å bli mer glad i de man har og i natur.

Forbruket i verden viser liten tegn til nedgang til tross utsikten til seks graders temperaturhevning før 2100.

Arne Johan Vetlesen (Foto: Gaute Hauglid-Formo)

Forbruket har økt rakt, og levetiden på varer har gått ned. En indikator er reklamebransjens planhorisont. På 1960-tallet kunne planlegge kampanjer på femårsbasis. I 1980 var det allerede nede på halvtår-basis.

– Inntil ganske nylig var en stue i bruk i flere generasjoner, som er arvegods. I dag skiftes møblementet ut flere ganger i ett livsløp, sa Vetlesen.

Forbrukernes psykologi innretter seg etter produktenes kortvarige liv. Kulturelle og strukturelle faktorer gjør det nesten umulig for den enkelte å bryte med konsumerisme. Derfor kreves det en langsiktig endring i hva som er ansett som viktig i livet, hva som gir status og velvære. Ikke en eneste norsk politiker har skjønt dette.

Eventyr-universer
I dag lages det et forbruk og et "univers" til enhver subkultur, og barn oppdras til ulike eventyr-universer, som stadig byttes ut;

  • Pokemon,
  • Harry Potter,
  • Ole Brumm,
  • og så videre.

Det bygger opp under et antroposentrisk verdensyn. Det er vanskelig for den enkelte forelder å sosialisere barn til et antiforbruks-mønster, fordi barna reagerer psykologisk på avviket til allmennkulturen. Det konstruktive ville likevel være å lykkes i å oppdra barne ved å ta mer vare den nære, ikke-diskriminerende holdningen til natur som barn er født med.

Barn må få oppleve naturen mer direkte og nært, være oftere i den, for å ha den som et reelt alternativ, slik at "ikke naturen blir det kunstige og forbruket det naturlige". 

Klikk i tegningen under for å få fram hele. Tegningen viser også innlegget til Anne Solgaard (venstre del).
Arne Johan Vetlesen - tegning - hele (Foto: Gaute Hauglid-Formo)