Psykologen

Kan psykologiske faktorer påvirke individers forbruksmønstre og hvilken psykologisk profil har den bærekraftige forbruker?

Einar Strumse - tegning - heading (Foto: Gaute Hauglid-Formo)
Tegningen har Torhild Eide Torgersen utviklet underveis - mens hun hørte innlegget. Over vises en detalj, nederst på siden kan du se hele tegningen fra innlegget.  

 

Kort oppsummering fra foredraget til Einar Strumse, førstamanuensis, Høyskolen i Lillehammer.

Samfunnets "adferdsmessig diagnose" er en luksusfeber. Økt forbruk er ikke forenlig med økt bærekraft. Økt forbruk bygger på psykologiske behov og det som kreves for å få forbruket senket/endret er tilrettelegging for enkelt å ta de riktige miljøvalgene, ikke påvirkning gjennom overbevisning.

Diagnosen luksus-feber betyr at vi i i-land i dag ikke dekker grunnleggende behov, men dekker våre uendelige lyster i supermarkedet, som eksotiske reiser, og bedre husholdningsutstyr.

Grønnere teknologi løser ikke nødvendigvis miljøproblemene; Den såkalte rebound-effekten fører til økt etterspørsel og mer forbruk, og dette "nuller" ut miljøeffekten av en eventuell innsparing. For eksempel kan hybridbiler - til tross for at de bruker lite bensin - føre til så stor økning i etterspørsel etter biler og så mye mer bilbruk at miljøgevinsten forsvinner.

Mennesker går i en sosial felle; individene gir etter for øyeblikkelige gevinster for kortvarige nytelser, som røyking, tross den uheldige effekten på lang sikt.

Einar Strumse (Foto: Gaute Hauglid-Formo)

Det samme gjelder forbruk: effektene av mange rasjonelle individvalg blir irrasjonelt på gruppenivået. Man har en "forbrukerrasjonalitet" og en "borgerrasjonalitet", der de ulike typene rasjonalitet dominerer.

Supermarkedet og shoppingen bygger opp under det økte forbruket: varer plasseres strategisk for å selge flere varer, musikk spilles i butikkene for at man skal bli lenger og kjøpe mer. Det er bare noen få forbrukere i dag som kjøper mange miljøvennlige produkter: personer som tror på universalistiske verdier som fred og likhet. Ofte er det kvinner med barn.

Synlighet og tilgjengelighet viktig
Det som påvirker om vi velger miljømerkede produkter er i følge psykologisk forskning våre verdier, identitet, holdninger, oppmerksomheten på miljømerkede produkter og tilbudet av det. De to sistnevnt er mest avgjørende.

Folk flest vil ha et maksimum av et moderat nivå av flere nytter, - også en lavere miljøkrisen. Men hvis miljøproblemene oppleves som for kompliserte til å løse, vil ikke folk vurdere det i sitt nytte-perspektiv overhodet.

Policyendringer må ta hensyn til hvilken logikk folk handler innenfor, men betydningen av psykologiske faktorer er overvurdert. Det er bare noen ganger vi kan bruke psykologi. Forbrukerne sitter fast i sosiale strukturer med miljøbelastende forbruk.

Strumse avsluttet med å sette poenget i klartekst:
– Vi kan ikke forvente at folk kjøper økologiske produkter når de koster tre ganger så mye. Sterkere lut må til.

 

Klikk i tegningen under for å få fram hele. Tegningen viser også innlegget til Dag O. Hessen.
Einar Strumse - tegning - hele (Foto: Gaute Hauglid-Formo)