Samfunnsviteren

Vane, magi og status: Hvorfor vi gjør det samme i dag som vi gjorde i går?

Iver B. Neumann - tegning - heading (Foto: Gaute Hauglid-Formo)
Tegningen har Torhild Eide Torgersen utviklet underveis - mens hun hørte innlegget. Over vises en detalj, nederst på siden kan du se hele tegningen fra innlegget. 

 

Kort oppsummering fra foredraget til Iver B. Neumann, forskningssjef ved NUPI og professor II ved UMB (ingen skriftlig presentasjon).

Neumann refererer flere ganger til til låten "I am lost in the supermarket", The Clash.

Forbruksmønsteret vårt bestemmes til dels av identitet - av hvilken gruppe vi ønsker å tilhøre. Forbruk dekker biologiske, psykologiske og sosiale behov, og det sosiale skapes i grupper.

Forbruk i form av gaveutveksling er en av de aller mest grunnleggende bånd i samfunn. Staten kan ikke bare moralisere over hva som er "ønskelig forbruk" og påvirke individene gjennom kampanjer, når selve kulturen legger til rette for økt forbruk. Den må legge til rette for det på konkrete måter.

Urbanisering og nedleggelse av jordbruket vil være to hovedgrep samfunnet kan gjøre for å senke forbruket.

Forbruksmønster og gruppetilhørighet henger sammen
Forbruksmønsteret varierer avhengig av kjønn, klasse, etnisk gruppe og andre faktorer. Neumann dro frem eksempler fra sin egen gymnastid på Persbråten i Oslo, der normen var stripete lyseblå skjorter, Sebago docksider, mokasiner eller skikkelige sorte sko. Slik symbolikk handler om identitet.

Iver B. Neumann (Foto: Gaute Hauglid-Formo)

– Grunnideen er at det holdes frem en ide om forbruk, og at en viss gruppe så følger den, sa Neumann; Mens Canada goose-jakker i Norge er en by-jakke signaliserer den i Canada at man skal på fjelltur.

Koblingen mellom klassereise og forbruk er åpenbare. Individer som skifter klasse har ofte vansker med å tilegne seg forbruksmønsteret på korrekt måte. Også lavere forbruk kan uttrykke en viss form for identitet.

 
Skvis mellom ideal og forventning
De fleste som er innstilt på å senke sitt forbruk havner i en skvis mellom idealet om lav-forbruk og forventingen om hva man skal skaffe for eksempel mat til familien.
– På matområdet blir man fortalt av staten at det er vårt ansvar å spise sunt, men matvarene prises ikke slik at det er mulig. Staten sier : Kjøp økologisk, spis fem om dagen, velg karbonadedeig over kjøttdeig. Men En liten salat koster dobbelt så mye som et McDonald-måltid som fyller magen, sa han.

Ikke moralisere, men tilrettelegge
Det må ikke moraliseres over men legges til rette for miljøvennlig adferd. Jordbruket i Norge er svært ressurskrevende, og bør nedlegges og erstattes av mer effektivt produsert mat, selv om den er langreist. Forbruket kan også lettere senkes i byer enn bygder: byliv gir små boenheter å varme opp og mer effektiv massetransport.

Mens tilretteleginng må skje på overordnet nivå, trenger individene slags spirituell fornyelse, en forandring i hva vi ønsker som så kan forandre hva man som forbruker gjør.

 

Klikk i tegningen under for å få fram hele. Tegningen viser også innlegget til Ottar Hellevik.
Iver B. Neumann - tegning - hele (Foto: Gaute Hauglid-Formo)