Nettverkssamling for klimatilpasning 14. oktober 2009

4.1 Visualisering av klimaendringer

Referat fra møte 14.oktober - Visualisering av klimaendringer

Møtet ble holdt i Miljøverndepartementets lokaler i Myntesgate 2  i Oslo den 14. oktober 2009.

 

Til stede

Bergen kommune: Eivind Lund

Bærum kommune: Marianne Wegner Lund-Høie og Pedro Ardila

Fredrikstad kommune: Thor-Aage Solberg, Elisabeth Bergstrøm, Rolf Petter Heidenstrøm, Ole Petter Skallebakke

Kristiansand kommune: Hans Munksgaard

Oslo kommune: Solfrid Trå, Stein Moen, Kirsten Kleveland

Sandnes kommune: Hans Ivar Sømme

Stavanger kommune: Eirik Mannsåker, Torstein Nielsen, Hugo Kind

Trondheim kommune: Otto Richard Eide, Siri Bø Timestad

Tromsø kommune: Hans Petter Tollefsen, Torben Marthinus, Wim Weber

 

Det Norske Veritas AS: Peter Friis Hansen

Norkart Geoservice as:  Inngunn Limstarnd  og Kjell K. Næss

PowerSim Software: Toralf Alsaker, Tone Haveland og Steinar Moen

 

KS: Ken Ove Heiberg og Geir Andrew.

DSB: Karen Lie og  Gry Backe,

MD: Unn Ellefsen

 

Hensikten med møte

Hensikten med møte var å starte arbeidet med å konkretisere innholdet i samarbeidsområde 1.”Visualisering av klimaendringer”. Stavanger kommune presenterte KlimaGIS prosjektet. Byene redegjorde kort for hva som er status, behov og utfordringer når det gjelder GIS og klimatilpasning og hvilke forventninger de har til videre samarbeid. En kort beskrivelse av bakgrunnen for samarbeidsområdet, følger i vedlegg bakerst i referatet.

 

Diskusjon

KlimaGIS prosjektet i Stavanger og Sandnes ble presentert. Målet med prosjektet er å utvikle nye moduler for simulering av havstigning, vannansamling/skred, gass og vind som viktige hjelpemiddel for å møte framtidige klima- og miljøendringer. Muligheten til å bruke disse modulene videre i andre scenarioer vil også bli vurdert.

Grunntanken i prosjektet er å vise hvordan GIS kan brukes opp mot plan- og beredskapsarbeidet i en

kommune i dag. Det er tenkt at arbeidet skal være anvendelig også for andre kommuner. Stavanger og Sandnes ønsker at prosjektet blir utviklet gjennom programmet Framtidens byer og klimatilpasning. Prosjektet vil vurdere hvordan verktøyet kan tas i bruk i større deler av kommunens virksomhet.

 

Hovedmomenter og sentrale spørsmål fra diskusjon om Stavanger og Sandnes kommuners KlimaGIS prosjekt

Visualisering og simulering av klimaendringer slik det ble vist i dette prosjektet, er et sterkt og kraftfullt verktøy. Det var de fleste enige om. Det var imidlertid ulike oppfatninger om behovet, bruken og dataene som må legges inn i en slik løsning. Noen mente at de allerede hadde tilsvarende muligheter i sin GIS løsning, mens andre hevdet at det ikke var tilfelle og at slike tekniske løsninger ikke finnes på markedet i dag. Andre mente at en slik løsning burde utvikles i et prosjektfellesskap som dette og foreslo for eksempel at byene kunne utgjøre en referansegruppe for prosjektet. Enkelte var bekymret over at prisen på ferdig løsning kunne bli så høy at det utelukket mange kommuner fra å kjøpe den. Det var mange spørsmål om muligheten til å knytte modellen til egne program (byene har ulik programvare for GIS).

 

Det ble diskutert om det er heldig å knytte til seg en enkelt leverandør. Et synspunkt var at det er viktig å få opp konkurransen i markedet og at Framtidens byer kan bidra til dette. På den andre siden har denne leverandøren mange norske kommuner som kunde i dag, og det er få andre aktører i markedet. Et synspunkt var at Framtidens byer bør sende ut en kravspesifikasjon i fellesskap. Samtidig foreligger det en konkret søknad som gjør at arbeidet  kommer i gang og kan gi resultater på kort sikt.

 

Noen spørsmål som ble stilt:

- Er det mulig å koble simuleringsdelen mot ulike programvarer? Her ble det svart bekreftende fra leverandøren Powersim/Norkart Geoservice as

- Hva vil det eventuelt koste?

- Bør Framtides byer lage en felles kravspesifikasjon?

- Hva er byenes behov og hvilke spørsmål skal det svares på?

 

Status og behov i byene

Alle byene var på forhånd bedt om å komme med synspunkter på behovet og utfordringene når det gjelder å bruke GIS i arbeidet med klimaendringer og tilpasning. Eksemplene fra byene viser at GIS arbeidet er kommet langt, det er mange muligheter i teknikken og GIS er et virkningsfullt verktøy når det gjelder visualisering av klimaendringer. Fra Trondheim kom det fram at det er ulike behov for visualisering på ulike nivå for eksempel i en planprosess. Det er også ulike behov i forhold til hvem man henvender seg til om det er politikere, utbyggere eller andre. Fra Sandnes ble muligheten for bruk i skoleverket nevnt. Det ble pekt på at det er utfordrende å formidle kunnskap om  klimaendringer til det politiske miljøet og at GIS er et pedagogisk verktøy i så måte.

 

Det ble pekt på noen utfordringer:

 

- Simuleringsdelen er ny og det vil være bra å vise forskjellige resultater av ulike scenarioer.  

- Det er behov for standardisering av parametre og faglig metodikk.
- Valg av data - vurdere hvordan de kan brukes.

- Videreutvikle bruk av analysemoduler, frigjort fra programvare.
- Hvordan komme over i handling.

- Lage eksempler på visualisering av framtidige klimaendringer for eksempel basert på data som finnes i rapporten Klima i Norge mot 2100. Flere hadde eksempler på havnivåstigning, men klimaendringene vil også gi en rekke andre konsekvenser i framtiden.

- Hva trenger byene? Hvilke spørsmål trenger byene svar på? Først når dette er brakt på det rene kan man ta stilling til hva som skal utvikles.

 

Oppsummering og veien videre

Alle byene har kommet langt i GIS arbeidet, men det varierer hvordan GIS benyttes i forhold til klimaendringer og tilpasning.

 

Det er behov for å få en avklaring på KlimaGIS prosjektet til Stavanger og Sandnes. Det foreligger en konkret søknad fra Stavanger  og Sandnes kommuner som Miljøverndepartementet skal behandle. Miljøverndepartementet ønsker innspill/ tilbakemelding på behov og nytteverdi av KlimaGIS prosjektet fra byene. Søknaden oversendes byene til uttalelse med kort frist for tilbakemelding. På bakgrunn av innspill gitt i møte, skriftelige innspill som gis i ettertid og andre faglige innspill, behandler MD søknaden. Utfallet av søknaden vil få betydning for hvordan det videre skal samarbeides om visualisering av klimaendringer.

 

Det var få eksempler på bruk av GIS i arbeidet med visualisering av klimaendringer utover KlimaGIS prosjektet og eksempler på havnivåstigning fra de andre byene. De færreste hadde gjort seg konkrete oppfatninger om hva slags behov de har, hva de trenger og hva de skal bruke slik visualisering til. Uavhengig av utfallet av KlimaGIS søknaden, har vi behov for å avklare nærmere byenes behov og hvilken nytteverdi KlimaGIS gir til de øvrige kommunene.

 

Ambisjonsnivået for de enkelte byene ble ikke klart på dette møtet.  Det ble diskutert alt fra bruk av GIS i detaljerte planprosesser der det stilles helt spesielle og høye krav til datamaterialet og til saksbehandlers behov for innsynsløsninger  på mer overordnet nivå. Det var få eksempler på at data som viser framtidige klimaendringer (utover havnivåstigning) var benyttet.

 

På bakgrunn av dette foreslås det at det inviteres til et nytt møte etter at utfallet av søknaden til Stavanger/Sandnes er kjent. Vi kan da gå videre med drøftinger av ambisjonsnivå og behov for visualisering og simulering.