Nettverkssamling for klimatilpasning 26. august 2009

4.1 - 4.7 Tiltakene innen klimatilpasning som staten, byene og næringslivet samarbeider om

Referat fra møte i Nettverk for klimatilpasning 26.august 2009

Møtet ble holdt i Miljøverndepartementets lokaler i Myntgt.2  i Oslo den 26 august fra 10.00 – 15.00.

Til stede

Wim Weber (Tromsø), Hans-Einar Lundli (Trondheim), Per Vikse (Bergen), Hugo Kind (Stavanger), Øystein Holvik (Kristiansand), Nils Johan Stølen (Kristiansand), Marius Lied (Porsgrunn), Jan Moseng (Skien), Frode Graff (Drammen), Kirsten Kleveland (Oslo), Ole Petter Skallebakke (Fredrikstad), Thor Åge Solberg (Fredrikstad), og Rolf Petter Heidenstrøm (Fredrikstad).

Andre: Kari-Anne Pape Simenstad  (Statens bygningstekniske etat), Ole Jørgen Grann (Kommunenes sentralforbund) (før lunsj), Ingun Bruskeland Amundsen (Riksantikvaren) (etter lunsj), Unn Ellefsen (Miljøverndepartementet) og Gry Backe (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap).

Hensikten med møtet

Hensikten med møte var å starte arbeidet med å konkretisere innholdet i de samarbeidsområdene som gjelder klimatilpasning og som er oppsummert i dokumentet ”Utkast til avtaler og samarbeidsområder”, fra mai 2009.

Innlegg

Hans Olav Hygen fra Meteorologisk institutt og Asbjørn Aaheim fra Cicero presentert hovedfunnene fra hhv. rapportene ”Klima i Norge 2100”, juni 2009 og ”Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge”, august 2009. Foredragene følger vedlagt.

Rapportene er utarbeidet på oppdrag av NOU-klimatilpassingsutvalget. Rapportene ligger på www.klimatilpasning.no og www.nou-klimatilpasssing.no.  Her finnes også artikler som er skrevet med utgangspunkt i rapportene.

Hovedkonklusjoner

Ikke alle samarbeidsområdene startes samtidig. Høsten 2009 starter  arbeidet med samarbeidsområde 1. Visualisering av klimaendringer og 5. Havnivåstigning. For disse to områdene er det planlagt workshops/møter i hhv. oktober og november. 

Det pågår aktivitet i byene på de fleste av samarbeidsområdene. Konkret organisering og innhold i samarbeidsområdene byene imellom, og mellom staten, næringslivet og byene må drøftes nærmere.

 

Samarbeidsområdene under temaet klimatilpasning

1. Visualisering av klimaendringer

Framtidens byer vil være med å utvikle et nettbasert verktøy som skal visualisere de fysiske konsekvensene av klimaendringene. Verktøyet skal basere seg på GIS-teknologi der forventede klimaendringer kobles mot geografiske kart, slik at de lokale konsekvensene blir tydelige.

Byene bruker GIS, men det er uklart hvor stor bruken er innenfor temaet klimaendringer og tilpasning. Det kan  være aktuelt å bruke GIS som verktøy både til å visualisere konsekvenser av havnivåstigning, flom, utvasking av næringssalter, vegetasjon som fordrøyning, nedbør med mer. Stavanger kommune har søkt midler til et klimaGIS prosjekt. Søknaden er til vurdering i MD.

Det må avklares nærmere hva som er byenes behov, og hva det skal samarbeides om innenfor rammene av Framtidens byer. Fagkoordinator innkaller byene til et møte i løpet av høsten. Konklusjoner i møtet avgjør videre framdrift på samarbeidsområdet. Følgende byer vil samarbeide om GIS: Stavanger, Sandnes, Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo og Fredrikstad. Det sendes kopi av invitasjonen til alle byene.

2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer

På grunn av klimaendringene kan ikke kommunene lenger basere seg kun på historiske data når de skal vurdere hvor sårbare de er for ekstremnedbør, skred, flom og langsiktige klimaendringer. Det er behov for å sikre en mer helhetlig og systematisk tilnæring til klimatilpasning ved å utvikle verktøy for kartlegging av klimasårbarhet, blant annet ved bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS- analyser).  

Stavanger kommune har søkt og fått midler fra MD for å utprøve en risiko- og sårbarhetsmetode (klimaROS).  Fredrikstad kommune arbeider med metodeutvikling i forbindelse med deltakelse i forskningsprosjektet NORADAPT. Bergen har en ROS analyse og skal nå ta stilling til hva den får å si for den videre planleggingen.

Av diskusjonen gikk det fram at byene har ulike ståsted og ulike behov. For at byene kan dra nytte av hverandres  erfaringer, er det en god start å få oversikt over hverandres metoder. Metodene må beskrives slik at det er tydelig hva de kan brukes til og hvem som er kontaktperson. En mulighet er å samle eksemplene på  www.framtidensbyer.no og www.klimatilpasning.no.

Det er fortsatt behov for å utvikle verktøy for å kartlegge klimasårbarhet og prøve ut metoder for å sikre en mer helhetlig og systematisk tilnærming til klimatilpasning.

3. Regionale nettverk

Tilpasningsarbeidet må foregå over større geografiske områder. Framtidens byer vil samarbeide med eksisterende regionale nettverk og eventuelt etablere egne nettverk ved behov.

Skien og Porsgrunn kommuner orienterte om en søknad til MD fra kommunene om gjennomføring av seminarer om klimatilpasning, og rammetilsagnet som ble innvilget på inntil kr. 150.000,-.  De to Grenlandskommunene planlegger å gjennomføre et seminar innen utgangen av året (mest sannsynlig i uke 49). Målet med tiltaket er blant annet å bidra til økt kompetanse både lokalt og regionalt (både politisk og administrativt).  Det legges samtidig opp til et samarbeid med fylkeskommunen og fylkesmannen.

Det er ikke aktuelt å etablere egne regionale nettverk nå. Det er etablert kontakt mellom flere av byene og det eksisterer flere etablerte nettverk som byene deltar i og som det kan være naturlig å benytte i klimatilpasningsarbeidet. Det kan imidlertid være aktuelt å etablere egne nettverk i regi av Framtidens byer når arbeidet er kommet lenger og at KS ev. kan være pådriver for dette.      

4. Klimaprojeksjoner

Framtidens byer vil i samarbeid med forskningsmiljøer vurdere hvordan klimaprojeksjoner kan brukes på regionalt og lokalt nivå, for å sannsynliggjøre hvordan klimaendringene vil påvirke lokalmiljøene.

Hans Olav Hygen pekte i sitt innlegg på den store usikkerheten som ligger i projeksjonene. Klimaprojeksjonene gir ingen klare svar, men indikasjoner og sier noe om tendenser og utviklingstrender. Projeksjonene må benyttes sammen med annen type kunnskap. Hvordan planleggere skal forholde seg til en slik usikkerhet er et sentralt tema i tilpasningsarbeidet.

Flere av byene bruker klimaprojeksjoner i sitt arbeid. Bergen, Stavanger og Fredrikstad bruker klimaprojeksjoner i forskningsprosjektet NORADAPT. En ide er å få presentert erfaringene fra dette arbeidet. Samtidig må den nyeste kunnskapen om klimaprojeksjoner formidles til nettverket. Dette er en viktig fagkoordinatoroppgave. Hvordan arbeide med dette må drøftes nærmere.  

5. Statlige føringer om havnivåstigning

Det finnes ingen nasjonale retningslinjer for forvaltning av forventet stigning i havnivået. Framtidens byer vil være en pådriver for at staten kan gi anbefalinger slik at kommunene lettere kan planlegge trygge bygg, veier og annen infrastruktur.

Prosessen er i gang. Følgene er gjort/skal gjennomføres i høst:

  • Det er holdt et internt orienteringsmøte i MD.
  • Havnivåstigningsrapporten fra 2008 revideres. Klimatilpasningssekretariatet invitere i høst statlige etater til et møte for å drøfte hvordan formidle disse resultatene.
  • FB klimatilpasningsnettverk planlegger en workshop om havnivåstiging i november.
  • Fagkoordinator lager en oversikt over tilgjengelige materiale til bruk i vurderingene.

 

6. Statlige føringer for håndtering av overflatevann

Klimaendringene kan føre til mer intense nedbørsperioder som gir store utfordringer med hensyn til håndtering av overflatevannet. Det er i dag ingen koordinerende statlig myndighet som har hovedansvaret for dette fagområdet. Framtidens byer vil bidra til å klargjøre ansvarsforholdene, slik at behovet for statlige føringer kan vurderes.

De fleste byene har planer for overflatevannshåndtering. Det første som bør gjøres er å lage en situasjonsbeskrivelse. Fagkoordinator følger opp saken.

7. Integrering av tilpasningsarbeidet

Klimaendringene vil påvirke flere samfunnsområder, både infrastruktur, energitilførsel, næringsliv og helse. Framtidens byer vil integrere klimatilpasning på tvers av alle nettverkene i Framtidens byer og på den måte styrke samarbeidet om klimatilpasning med ulike myndigheter og fagmiljøer. Pilotprosjektene om områdeutvikling (under satsingsområde energi i bygg) er et tiltak der helhetlig byutvikling er hovedtilnærmingen, og alle satsingsområdene i FB har sin plass. 

Det er alles ansvar å tenke klimatilpasning i den ordinære saksbehandlingen, og integrere temaet som en naturlig del av kommuneplanarbeidet.

Eventuelt

Samarbeidsprosjektet Framtidsbilder. Tromsø kommune har sendt søknad til MD om midler til prosjektet Framtidsbilder. Flere av byene er invitert av Tromsø kommune til å delta i prosjektet. Det ble orientert om prosjektet på det administrative møte for hovedkontakter og fagkoordinatorer den 25 august. Det ble etterlyst en  prosess på dette og foreslått at MD tar  initiativ til et eget møte i saken.

 

Gry Backe
16.09.2009