Nettverkssamling for klimatilpasning 2. februar 2012

Planlegging av det videre arbeidet i nettverket og hvordan dette kan understøtte byenes klimatilpasningsarbeid.

Nettverket klimatilpasning i Framtidens byer hadde møte på Thon hotell Opera i Oslo 2. februar. På møtet deltok byenes klimatilpasningskontakter, MDs netteier og fagkoordinator for nettverket. 

Hensikten med møte var å planlegge det videre arbeidet i nettverket og hvordan arbeidet kan understøtte byenes klimatilpasningsarbeid.

Deltakere

Fra byene: Wim Weber Tromsø kommune, Birgitte Johannessen Trondheim kommune, Eva-Britt Isager og Per Vikse Bergen kommune, Hugo Kind Stavanger kommune, Terje Lilletvedt  Kristiansand kommune, Jan Moseng Skien kommune, John Lium Porsgrunn kommune, Frode Graf Drammen kommune, Pedro Ardila Bærum kommune, Knut Geir Bjerke Sarpsborg kommune, Ole Petter Skallebakke Fredrikstad kommune.
Andre: Ole Jørgen Grann KS, nettverkseier Unn Ellefsen Miljøverndepartementet og fagkoordinator Gry Backe DSB. Knut Skøyen fra Rambøll deltok som observatør.
Forfall: Hans Ivar Sømme Sandnes kommune og Einar Flå Oslo kommune

Dagsorden

  1. Status
    - Hovedinntrykket er at det er høy aktivitet i byene med stort mangfold av tiltak. Klimatilpasningskontaktene redegjorde for klimatilpasningsarbeidet i sin by. Det er stort fokus på å få klimatilpasning inn i strategiske dokumenter, mange arrangerer egne samlinger og seminarer, mange er i gang med ulike klimatilpasningstiltak, de fleste har pilotprosjekter (under energi i bygg) der klimatilpasning skal integreres.
    - Det er en utfordring å få fram enda flere gode eksempler på klimatilpasningstiltak. Selv om det er en del praktiske tiltak som gjennomføres i byene, er det ønskelig å involvere næringslivet mer og finne tiltak som kan være lønnsomme både for dem og lokalsamfunnet.   Noen aktiviteter er i ferd med å avsluttes. De beste løsningene må gjøres kjent og formidles videre og de aktivitetene som ikke er ferdige må videreføres.
    - Bærum og Oslo kommuner inviterer de andre byene inn i prosjektet Grønne tak. Det planlegges et seminar til høsten for å presentere resultater.
    - Trondheim kommune inviterer de byene som har deltatt i prosjektet kartlegging av flomveier i urbane områder til et møte i løpet av året.
    - Bergen inviterer til workshop i mai om byutvikling og åpning av vannveier.

  2. Følgeevaluering og kartlegging av klimatilpasning i kommuneplaner
    a) Følgeevalueringen viser at Framtiden byer har bidratt til å øke byenes evne til å arbeide med klima- og bymiljøspørsmål. Sentrale bidrag er kunnskapsheving, engasjement, fokus og samarbeid. Det har også bidratt til å løfte byenes arbeid med klimatilpasning i markert grad.

    I rapporten gis følgende sentrale anbefalinger for det videre arbeidet: 
    - Bredere og bedre involvering fra næringslivet
    - Økt involvering av sentrale aktører som lokale næringsorganisasjoner, fylkeskommuner og fylkesmenn, samt flere departement
    - Bedre forankring hos deltagende departementer
    - Utvikling av indikatorer og kommunikasjon av eksempler
    - Mer markert satsing fra staten.

    Rapporten Framtidens byer – nullpunkts- og førsteårsrapport (pdf - 794Kb), mai 2011 er utarbeidet av Rambøll på vegne av MD.
    Presentasjon av rapporten v/Unn Ellefsen Framtidens byer/ MD (pdf - 688Kb)

    b) Kartlegging av klimatilpasning i kommuneplaner
    I rapporten Gjennomgang av klimatilpasning i kommunale planer – kommuner i Framtidens byer (pdf - 1Mb), januar 2012 har Rambøll på vegne av DSB kartlagt hvordan klimatilpasning er tatt hensyn til i kommuneplanarbeidet i Framtidens byer.
    Presentasjon av rapporten v/Gry Backe, DSB (pdf - 807Kb) 

    Planer som er rullert etter oppstart av Framtidens byer i 2008, og som er vedtatt etter at plandelen til plan- og bygningsloven trådte i kraft i 2009, har gått lenger i å inkludere klimatilpasning i kommuneplaner enn tidligere:

    Samtlige byer har klimatilpasning som del av sjekkliste ved behandling av arealplaner og reguleringsplaner 
    - 10 byer har konkrete målsettinger eller strategier i samfunnsdelen av kommuneplanen
    - 10 byer har bestemmelser om klimatilpasning 
    - 6 byer har retningslinjer til arealdelen
    - 4 byer har bestemmelser til hensynssoner
    - I ROS- analyser og konsekvensutredninger har 7 byer klimatilpasning med på sjekklisten
    - 9 byer har klimatilpasning som del av sjekkliste ved behandling av byggesaker
    - Alle 13 byer har utarbeidet andre dokumenter/ planer som bidrar inn i arbeidet med klimatilpasning

  3. Oppfølging fra møte 19. januar 2011
    1) Fasene i klimatilpasningsarbeidet deles inn i de tre fasene oppstart, gjennomføring og oppsummering/videreføring. Det beskrives kort hva som er hovedfokus i den enkelte fase. 
    2) Hovedaktivitetene systematiseres og struktureres for å tydeliggjøre arbeidet. Det lages en eksempeldatabase for Framtidens byer som ivaretar dette. 
    3) Notatet som viser forventninger til resultater ved programmets slutt ferdigstilles.

    Fasene i arbeidet synliggjøres. Arbeidet i byene er kommet ulikt så selv om arbeidet inndeles i faser vil fasene i stor grad gå over i hverandre.

    Det foreslås tre faser:
    - Fase 1 Oppstart - Hovedfokus var rettet mot kompetanseutvikling og kunnskapsbygging. Arbeidet med å organisere klimatilpasningsarbeidet internt i byene startet.  Det ble lagd handlingsprogram (2008 – 2009).

    - Fase 2 Gjennomføring -
    Hovedfokuset er hvordan klimaendringene kan håndteres i byene og hvordan arbeidet kan forankres i egen organisasjon. Det er viktig å etablere samarbeid med andre aktører og spesielt med næringslivet. Fasen preges av forankring av klimatilpasningsarbeidet i sentrale styringsdokumenter som kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, samt utprøving av tiltak. Mye av arbeidet går med til metodeutvikling og forankring av arbeidet internt (2010- 2012).

    - Fase 3 Oppsummering og videreføring
    - Hovedfokus vil være å få fram resultater, evaluere arbeidet og legge et løp for videreføringen av klimatilpasningsarbeidet utover programperioden. Det kan være behov for mer kunnskap og andre kunnskapsformer (2013).

    Hovedaktiviteter systematiseres og struktureres  - Eksempeldatabase
    Det er satt i gang et arbeid med å lage et resultatrapporteringssystem for hele Framtidens byer som viser prosjektframdrift for samtlige tiltak i Framtidens byer. Dette skal også være en eksempeldatabase som viser gode eksempler til inspirasjon og læring. Formålet er blant annet å få et oversiktelig og effektivt rapporteringsverktøy for byene som gir grunnlag for sammenlikning mellom byer og over tid og gir mulighet til å følge prosjektutvikling og justere kurs underveis.

  4. Forventninger til resultater ved programmets slutt
    Forventningene skal bidra både til å angi retningen i arbeidet og til felles forståelse for hva vi skal oppnå når programmet Framtidens byer er ferdig i 2014. Utkastet til forventninger ble drøftet og de foreslåtte endringene vil bli tatt inn. Et konkret forslag om at alle byene innen 2014 skal utarbeide en helhetlig klimaROS-analyse, tas ikke inn da det var enighet om at dette fanges opp av den teksten som allerede står der.
    Forventninger til klimatilpasningsarbeidet i Framtidens byer - endelig utgave (pdf 136Kb).

  5. Hva gjør vi resten av programperioden  - planer for 2012  - 2014
    - Overvannshåndtering er en stor utfordring for byene. Byene oppfordres til å samarbeide med næringslivet på aktuelle tiltak som kan være av interesse for både den enkelte bedrift og lokalsamfunnet. Her må det også være sammenheng til prosjekter som er meldt inn i FutureBuilt og Framtidens bygg. Tiltakene vil være eksempler som er overførbare til andre kommuner
    - Det ble drøftet hvordan vi skal ta i bruk de erfaringene og verktøyene som er kommet fram i arbeidet. For eksempel er verktøyet KlimaGIS utviklet og tatt i bruk av noen av byene, mens andre byer trenger en orientering for å vurdere nytten. Skal KlimaGIS demonstreres, kan det være en ide å demonstrere andre verktøy også
    - DSB inviterer til workshop om klimaendringer i ROS i mars
    - Det skal være storsamling i Oslo 23 og 24. april. Temaet på fellessamlingen er areal og transport. Forslag til tema for nettverkssamlingen var klimaendringer og samferdsel, klimaendringer og infrastruktur
    - Det ønskes flere fagmøter i tillegg til nettverkssamlinger. Følgende temaer ble nevnt:- klimaendringer og infrastruktur,  -biologisk mangfold, -helse, -matsikkerhet.

    I tillegg kom det flere forslag før møtet og på forrige møte som det kan ses nærmere på.
    Vi ble ikke ferdig med diskusjonen og Gry Backe lager forslag til aktivitetsplan for 2012.

    Den enkelte by må gjerne ta initiativ til å arrangere fagmøter. Fagkoordinator bidrar gjerne både i forberedelsene og gjennomføringen. Det gjennomføres for tiden flere arrangementer der temaet er klimatilpasning og overvannshåndtering. Det oppfordres til å delta på disse.

  6. Eventuelt
    Det ble orientert om ny modul for tomtevalg og uteområder som er en del av Statsbyggs verktøy for klimagassregnskap for bygninger. Statsbygg og Fagus (faglig utiklingssenter for grøntanleggssektoren) har samarbeidet om utvikling av ny modul for tomtevalg og uteområder, etter blant annet initiativ fra Miljøverndepartementet.

    Modulen skal beregne utslipp og opptak av klimagasser ved endring av arealbruk fra naturlig vegetasjon til bebygd område, utslipp fra opparbeidelse av nye parkanlegg og uteområder og utslipp fra driften av uteområder.

    Første fase av programutviklingen er nå under uttesting. Modulen lanseres i februar 2012. Miljøverndepartementet vil ta ansvaret for opplæring og kursing av modulen i samarbeid med Framtidens byer.
    Om utemodulen v/ Unn Ellefsen Framtidens byer/ MD (pdf - 734Kb) 

Referent Gry Backe fagkoordinator Klimatilpasning Framtidens byer
20.02.2012