Referat og oppsummeringer fra fagdag: Simulering ved bruk av GIS

12. november 2012 arrangerte Framtidens byer i samarbeid med Stavanger kommune fagdagen om KlimaGIS. Fagdagen ble arrangert for å gjøre KlimaGIS kjent for deltakerne i Framtidens byer.

12. november 2012  arrangerte Framtidens byer i samarbeid med Stavanger kommune fagdagen om KlimaGIS. Fagdagen ble arrangert for å gjøre KlimaGIS kjent for deltakerne i Framtidens byer.

Arbeidet med KlimaGIS er forankret i pkt 4.1 i Framtidens byers ”Avtaler og samarbeidsområder, datert november 2011” der det heter: Framtidens byer har bidratt i arbeidet med å utvikle det nettbaserte verktøyet KlimaGIS. Verktøyet baserer seg på GIS-teknologi, der forventede klimaendringer kobles mot geografiske kart, slik at de lokale konsekvensene blir tydelige. KlimaGIS kan blant annet brukes til å visualisere de fysiske konsekvensene av klimaendringer som havnivåstigning og overvann. Verktøyet kan også brukes på andre områder enn klimatilpasning. Byene oppfordres til å anskaffe og ta verktøyet i bruk.

KlimaGIS er utviklet av  Stavanger og Sandnes kommuner og det er brukt betydelige ressurser på utviklingen.  Det er få av byene som har tatt KlimaGIS i bruk. Miljøverndepartementet ønsker å finne ut om og hvordan erfaringene fra KlimaGIS prosjektet kan nyttes videre i Framtidens byer.

Det er avtalt med programleverandørene Powersim og Norkart at de byene som bruker deres programvare, kan få en måned testlisens på simuleringsmodulene. Under fagdagen ble det gitt tips om hvordan kommunene kan komme i gang og ta i bruk test-applikasjonen.

Fagdagen ble arrangert både for de som ønsket å vite mer om KlimaGIS, og som et tilbud til de byene som skal teste applikasjonen.

Unn Ellefsen fra Miljøverndepartementet åpnet fagdagen. Uviklingsarbeidet KlimaGIS er forankret i Framtidens byers samarbeidsavtale. Hun oppfordret deltakerne til å ta verktøyet i bruk. Det er viktig å samle erfaringer. Vi ønsker å vite mer om hvilke muligheter og begrensninger som ligger i KlimaGIS løsningen. Derfor er det tilrettelagt for muligheten til å teste ut programvaren gratis i en periode. Det eneste kravet er at testerne gir tilbakemelding om sine erfaringer.

Hugo Kind - koordinator for klimatilpasningsarbeidet i Stavanger kommune - ledet samlingen.

Beredskap i en kommune:

  • Beredskapssjef i Stavanger kommune Torstein Nielsen tok utgangspunkt i erfaringene etter 22. juli tragedien. Hendelsen satte samfunnet på en ekstrem prøve. Nielsen mente at de forholdene som 22. juli-kommisjonen har påpekt som spesielle for terrorhendelsen, kan ha direkte overføringsverdi til andre forhold i kommunal forvaltning. Alt som skjer i Norge, skjer i en kommune - og før eller siden skjer det i din kommune, spissformulerte beredskapssjefen. Dette underbygger behovet for å ha en god kommunal beredskap. Han understreket hvor viktig kart og GIS er i beredskapsarbeidet både for å samle og få oversikt over situasjonen og som utgangspunkt for å legge strategier og utarbeide planer.
    Torstein Nilsens presentasjon 

  • GIS og beredskap - hvordan fungerer dette? Det var tittelen på innledningen fra prosjektleder for KlimaGIS i Stavanger kommune Eirik Mannsåker. Han startet med å fastslå hva som var nødvendig for å komme i gang med simuleringene. Noen stikkord var: programvare, datagrunnlag, kompetanse, gode rutiner og samarbeid på tvers av kommunen. Alle kommuner som har GIS programmer med integrert simuleringsmodul kan kjøre enkle simuleringer med de dataene de har i dag. Selve simuleringen er forholdsvis enkelt å kjøre, men det er viktig å samarbeide på tvers av etatsgrensene for et best mulig resultat. Flere i Stavanger kommune kan, og kjører simuleringer i dag - også folk uten noe dypere kjennskap til GIS. Mannsåker la også vekt på at det er viktig å få oversikt over hvilke fagpersoner/planmiljøer i kommunen som kan være med å tolke resultatene. Han understrekte også viktigheten ved å bruke GIS inn i beredskapsarbeidet.
    Eirik Mannsåkers presentasjon

Simulering og muligheter

  • Torben Marthinus i Tromsø kommune viste bilder fra den nye kaikanten i Tromsø havn. I november 2011 gikk vannet for første gang over moloen. At havet skulle stå over kaia var vurdert som helt usannsynlig. Han brukte eksempelet for å stille spørsmålet om hvilke andre usannsynlige klimahendelser kunne opptre i framtiden. Han holdt hendelsen opp mot prognosene for havnivåstigning og stormflo. Tromsø har brukt KlimaGIS til å simulere havnivåstigning, stormflo, bølger og overvann. Simuleringene viser at store landområder er utsatt for oversvømmelse i framtiden. Både flyplass, eksisterende bygg, veisystem og tunnel kan bli oversvømt av vann.  Vi vet mye, men hva gjør vi med det? Simuleringene viser at store områder er utsatt for stormflo. Likevel blir det bygget i områdene. Kommunen viser til en sikkerhetssone på fire meter og sier at det er utbygger som har ansvaret ved bygging i den sonen. Det kan ikke være riktig, mente Marthinus. I innlegget snakket han også om sine erfaringer med bruken av KlimaGIS.
    Torben Marthinus' presentasjon 

  • Knud Hillers viste eksempler på hvordan KlimaGIS var brukt i Flora kommune. I arbeidet med å rullere kommuneplanens arealdel, er det gjort simuleringer av havnivåstigning og stormflo.  Det er kjørt simuleringer av åtte delområder i kommunen. Simuleringene viser landområder som kan bli oversvømt av havnivåstigning og stormflo. Det er koblet byggedata til områdene for å få fram hva som er sårbart.  Det ble også vist eksempler på  simuleringer som kan brukes i arbeidet med å vurdere hvor nye oppdrettanlegg kan legges. KlimaGIS er også brukt til simulering av overflatevann. Den konkrete saken som ble vist, gjaldt avrenning fra et masseuttak etter mye nedbør. Spørsmålet var hvorvidt bygging av en ny mur ville bidra til å endre avrenningen slik at vann ikke flommet inn i et uønsket område.
    Knud Hillers' presentasjon

Resten av dagen gikk med til demonstrasjon av det dynamiske simuleringsverktøyet, og praktiske spørsmål knyttet til installering og bruk av applikasjonen.